Flertallet av Bioteknologirådets medlemmer mener lagring av ubefruktede egg på ikke-medisinsk grunnlag fortsatt ikke bør tillates.

– Det er sannsynlig at et slikt tilbud kan skape økt press mot unge kvinner fra arbeidsgiver eller andre om å utsette graviditet. I tillegg er det uheldig å utvide det kommersielle markedet for menneskelig reproduksjon, står det i Bioteknologirådets vurdering.

Regjeringen har bedt Bioteknologirådet om å gjennomgå og vurdere bioteknologiloven, og fram til neste sommer vil Bioteknologirådet gå igjennom lovverket.

Frykter utsetting av graviditet

Ni av rådets 15 medlemmer ønsker å videreføre dagens lovgiving om assistert befruktning. Rådet frykter at unge kvinner vil ønske å fryse ned sine egg og utsette graviditet på grunn av såkalte ikke-medisinske årsaker: Lenger utdanning, større karrierepress, fordi de ikke har en partner eller fordi «tiden ikke er inne».

De seks medlemmene som stemte imot, mener at lagring på ikke-medisinsk grunnlag bør tillates for alle kvinner som en brukerfinansiert tjeneste, slik som allerede gjøres i USA og en rekke europeiske land. Da betaler kvinnen hele eller deler av kostnaden ved å fryse ned eggene.

Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev kan forlenge den reproduktive alderen med opptil flere tiår.

Endret to ganger

Tilbudet om assistert befruktning skal i utgangspunktet kun gis til par som har medisinsk behov for slik behandling, men loven har blitt endret to ganger siden den kom i 2003.

I 2009 fikk lesbiske par tilgang til assistert befruktning i forbindelse med innføringen av felles ekteskapslov. I 2013 fikk par hvor en av partene er smitteførende med hiv eller en annen kronisk seksuell overførbar infeksjon, tilgang til assistert befruktning, selv om paret ikke er medisinsk ufruktbare. Formålet med denne lovendringen var å hindre smitteoverføring. (©NTB)