Kontakt
I gravferdsloven heter det at begravelser skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Kristen utsmykking av Arendal kapell er ikke forenlig med dette mener Marianne Løge i Agder Human-Etisk Forbund. Foto: Skjerdump NRK Sørlandet
Kapell-strid i Arendal etter at kirkeverge sa nei til å tildekke krusifiks ved ikke-kristnes gravferd.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 26.08.2014 kl 11:30
Sist oppdatert: 26.08.2014 kl 12:51
I forrige uke ble det kjent at kirkeverge Arnold Lundvall i Arendal kommune stiller seg negativ til en tildekking av kristen kunst under ikke-kristne gravferder i Arendal Kapell. Til NRK Sørlandet uttalte han blant annet at tildekking er et dårlig prinsipp, og han foreslår derfor at det stilles andre lokaler til rådighet for dem som ønsker en gravferd uten krusifiks og andre kristne symboler i seremonirommet.
Organisasjonssekretær Marianne Løge i Human-Etisk Forbund Aust-Agder mener de lokalene kommunen har foreslått ikke holder mål. I det gamle rådhuset er det foreslåtte rommet i tredje etasje, uten mulighet for å ta heis med kiste, og trappene er for smale til å snu kisten. Kulturhuset leies ikke ut vederlagsfritt, i tillegg til at inngangen går gjennom det kommunale servicetorget. Det anser hun ikke som verdige omgivelser.
Løge viser i sin henvendelser til kommunen til gravferdsloven fra 2012, der første setning lyder: «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn».
Og hun skriver blant annet:
– Alle ønsker en verdig og god seremoni for sine kjære og for de etterlattes opplevelse av dette som minnestund. En ikke-religiøs seremoni i et religiøst formet og utsmykket lokale gir for mange en opplevelse parallelt en kristen familie kan føle ved å måtte arrangere sin kristne gravferd i for eksempel et buddhistisk tempel eller muslimsk moské eller i tilsvarende fremmed religions lokale.
Hun har forståelse for at Arendal kommune hverken har midler eller muligheter til å bygge et nytt livssynsåpent sermonibygg med det første. Hun foreslår derfor en løsning hvor symbolene tildekkes.
– Krusifikset er fast i veggen, så vi er ikke så urimelige at vi vil fjerne det fullstendig. Det finnes enkle løsninger som hyller eller å henge opp et forheng som kan trekkes for ved begravelser der avdøde har et annet livssyn, sier Løge til Fritanke.no.
– Arendal kapell er et godt lokale. Det er bygget i 1971, og så vidt jeg husker innviet i 1975, med en tradisjonell utsmykking. En slik tilpasning til livssynsåpent bruk som det vi foreslår vil være en enkel måte rette opp gamle feil, mener hun.
Dette er Lundvall altså ikke enig i. Til Fritanke.no henviser han videre til at ansvarsforholdet mellom gravferdsmyndigheter og Den norske kirkes øvrige organer synes uavklart.
– Det er et åpent spørsmål om kommunen har plikt til å stille lokaler til rådighet for trossamfunn som ikke disponerer egne lokaler. I tillegg er det uklart om det er gravferdsetaten eller andre som skal avgjøre hva man kan gjøre i et rom som er vigslet og innredet med kristne symboler.
Denne uklarheten har mandag også vært diskutert i Vårt Land, etter at redaktør Trygve W. Jordheim fredag kritiserte Human-Etisk Forbund (HEF) for å forvente at kirken skal opptre som serviceorgan. Pressesjef Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund trekker i et debattinnlegg blant annet frem forbundets mangeårige arbeid for å gjøre gravferdsforvaltningen til et kommunalt ansvar, fremfor å være knyttet til et trossamfunn.
– Det som «kapell-striden» i Arendal først og fremst illustrerer, er behovet for at fellesskapet sørger for at hele befolkningen, på tvers av livssynsmangfoldet, blir sikret verdige, livssynsåpne seremonirom. Da vil Den norske kirke slippe å være et serviceorgan over for pårørende som ikke har tilknytning til dette trossamfunnet, skriver Brun-Pedersen i Vårt Land.
I Arendal er da også både Løge og Lundvall enige i at den mest ideelle løsningen vil være et helt nytt rom. I mellomtiden håper Løge på at det hele kan løse seg gjennom at partene og kommunen møtes.
En slik dialog er også Lundvall positiv til.
– Jeg har ikke vanskeligheter med å forstå at det kan oppleves problematisk slik det ser ut i dag. Men jeg tror altså det er en dårlig løsning å dekke til kunst. Slik jeg ser det er dette kanskje en sak å ta opp med kommunen.
Dette er ikke første gang tilpasninger til livsynsåpne sermonirom har vært krevende. I Skien skapte det i 2013 strid da et kors ble malt over. Det kan imidlertid også være uproblematisk. I Arendals nabokummune Tvedestrand fikk gravkapellet vendbar gardin uten protester.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.