Kontakt
Utbetalingene til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken har mer enn fordoblet seg i perioden 1995 - 2012.
I perioden 1995 – 2012 har stat og kommuner økt sine bevilgninger til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken med over 270 millioner kroner.
Even Gran
Publisert: 20.03.2013 kl 16:03
Sist oppdatert: 20.03.2013 kl 21:36
Stadig synkende medlemsmasse i Den norske kirke kombinert med økte kirkebevilgninger og et stadig voksende medlemstall i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken, er i ferd med å bli dyrt for stat og kommuner.
Tall lagt ut av Fylkesmannen i Oslo og Akershus viser hvordan de statlige bevilgningene til tros- og livssynssamfunn i de to fylkene har vokst siden 1995. Bare i Oslo og Akershus har de statlige bevilgningene vokst med rundt 108 millioner kroner siden 1995. Fritanke.no har inflasjonsjustert tallene.
Oslo og Akershus har registrert ca. 75 prosent av alle medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken i landet (380.914 medlemmer i 2012 mot 510.700 nasjonalt).
Statlige bevilgninger fordeles likt for alle fylker. Derfor kan vi legge 25 prosent til tallet fra Oslo og Akershus, og få en omtrentlig statlig pengebruk for 2012 på vel 192 millioner kroner nasjonalt. Så vet vi at landets kommuner samlet sett bevilger omtrent det samme som staten. Da kan vi gange tallet med to. Totalsummen kommer da opp i rundt 385 millioner offentlige kroner til tros- og livssynssektoren utenom statskirken i 2012.
I tillegg kommer selvsagt bevilgningene til Den norske kirke fra stat og kommuner, som i dag er på over tre milliarder årlig.
Gjør vi samme regnestykke for 1995, kommer vi ut med rundt 271 millioner kroner mindre. I 1995 gikk rundt 114 millioner 2012-kroner til tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken. Dagens bevilgning er altså nesten 3,4 ganger større, etter at vi har justert for prisstigningen.
Årsaken til den økende pengebruken er måten pengene til tros- og livssynssamfunnene fordeles på, kombinert med rådende samfunnstrender. Det offentlige bevilger først en sum penger til Den norske kirke. Deretter deles denne summen på antall kirkemedlemmer og fordeles til de andre tros- og livssynssamfunnene, ganget opp med antall medlemmer. Hensikten med systemet er å sikre "om lag" lik behandling mellom Den norske kirke og de andre, som det heter i loven.
I de siste årene har bevilgningene til statskirken økt mer enn prisstigningen, blant annet på grunn av kirkens trosopplæringsreform, samtidig som kirken mister medlemmer. Med økte bevilgninger fordelt på stadig færre hoder, øker naturlig nok kronebeløpet som tros- og livssynssamfunnene utenfor statskirken får til fordeling pr. medlem. Effekten styrkes ytterligere av at medlemstallet i de andre tros- og livssynssamfunnene øker.
Resultatet blir at regningen skyter i været for det offentlige.
Det er flere kommuner som har oppdaget denne effekten, blant annet en av Norges mest flerkulturelle byer, Drammen. De har vedtatt et nytt prinsipp om at nedgang i antall kirkemedlemmer skal føre til kutt for Den norske kirke.
Dermed sikrer de kommunebudsjettene mot den samlede effekten av høye kirkebevilgninger, synkende kirkemedlemstall og flere medlemmer i de andre tros- og livssynssamfunnene.
Human-Etisk Forbund er ett av de livssynssamfunnene som høster de økonomiske fruktene av denne situasjonen. Generalsekretær i forbundet, Kristin Mile, synes det er tankevekkende at situasjonen er som den er.
– Hovedårsaken til dette er at det bevilges så mye penger til Den norske kirke. Politikerne må etterhvert ta inn over seg at bevilgningene til Den norske kirke er nødt til å justeres i tråd med antall medlemmer. Dagens tildelingsmodell er utformet i et samfunn der statskirken var nærmest enerådende. For det andre sier dette noe om viktige demografiske endringer i samfunnet. Vi utvikler oss i retning av et mer sammensatt og mangfoldig samfunn, sier Mile.
– Synes du det er riktig at det offentlige skal bruke så mye penger på tro og livssyn?
– Jeg syns det er riktig at det brukes penger på tro og livssyn på en måte som likebehandler. Kirken får finansiering over statsbudsjettet og vi andre får tilsvarende per hode. Men det er problematisk med en støtteordning som fører til en stadig større samlet sum, utelukkende basert på kirkebudsjett og en kirke med stadig færre medlemmer.
– Burde finansieringsmodellen vært lagt om?
– Ja, og det er foreslått i utredningen fra tros- og livssynspolitisk utvalg. Men der er det først og fremst beregningsmåten som foreslås endret. Skal man redusere totalbeløpet så må man kutte i Kirkens budsjetter, slik at utgiftene per hode i andre tros- og livssynssamfunn reduseres tilsvarende.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.