Kontakt
Debatt i Dansens Hus: Fra venstre Martine Aurdal, Anne Sofie Roald og Shabana Rehman. Regissør Lloyd Newson ønsket ikke å avbildes. Foto: Marianne Melgård
- Frustrerende at folk alltid ber meg nyansere uttrykket mitt, sier Lloyd Newson, regissør. Lørdag ble debatten "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?” arrangert, i forbindelse med en islam-kritisk danseforestilling.(14.05.2012)
Marianne L. L. Melgård
Publisert: 14.05.2012 kl 19:50
Sist oppdatert: 30.05.2012 kl 11:02
I forkant av lørdagsvisningen av "Can we Talk About This?" - den islamkritiske forestillingen omtalt tidlgiere - møtte regissøren Lloyd Newson til debatt på Dansens Hus i Oslo.
Tittelen på debatten var "Dilemma - Er islamofobi den nye rasismen? Er det rasistisk å kritisere islam?”, og samtalen ble ledet av Martine Aurdal, leder av Dagbladets samfunnsavdeling. Newson ønsket ikke å avbildet, og har tidligere fortalt om trusler fra muslimske miljøer grunnet forestillingens islamkritiske holdning.
Shabana Rehman, komiker og skribent, deltok i debatten og fortalte også om trusler fra muslimske miljøer. Dessuten stilte Inyat Bunglawala fra Muslim Council og Britain, og etterlyste fokus på innskrenkninger av europeiske muslimers frihet. Anne Sofie Roald er professor i religionshistorie og muslim, opprinnelig fra Norge men bosatt i Sverige. Roald mente forestillingen var interessant, men at den bygget opp under fordommer mot muslimer.
Roald: - Jeg er i mot multikulturalisme, på grunn av mine studier av muslimske kvinner, de er ofrene for kulturell verdirelativisme. Stykket er ikke rasistisk eller islamofobisk, likevel var det en en forutinntatt og skjev fremstilling av virkeligheten. Ikke på langt nær alle muslimer tenker slik de fremstilles i stykket, som gruppe. De som allerede har fordommer mot muslimer, før de ser stykket, vil gå ut derfra med enda flere fordommer. Dessuten savner jeg en global dimensjon, som tar for seg det politiske – hvorfor reagerer muslimer så sterkt på krenkelser?
Rehman: - Det at all tekst i forestillingen er hentet fra den offentlige debatten, viser klart at dette ikke er noe Newson har skapt. Temaene er dessuten alle debattert i Norge. Og hvorfor står egentlig islam, som religion, i sentrum her? Ikke bare muslimer begår æresdrap. Jeg har selv erfart fra sceneshow, at selv om jeg ikke nevner islam, truer og kritiserer muslimer meg, og argumenterer ut i fra Koranen, eller prinsipper fra islam. I forrige uke mottok jeg en e-post fra en norsk-pakistansk tenåringsjente, som skrev at jeg ”var en skam for hele Pakistan, og det var et under at ingen hadde klart å drepe meg enda.” Og det har jeg faktisk lurt på selv.
Da Rehman i 2008 åpnet Litteraturfestivalen på Lillehammer, der temaet var ytringsfrihet, holdt hun opp et eksemplar av Koranen. "Dette er verdens mektigste bok", erklærte hun, og holdt en lighter opp under boka. Selv om hun ikke tente på, registrerte hun frykten i publikums ansikter, og fremdeles får hun drapstrusler fra norsk-pakistanere på grunn av hendelsen.
Bunglawala: - Stykket tar opp viktige, følsomme tema, spesielt for Europa. Men det er viktig at temaene behandles på en sober, fornuftig og rasjonell måte. Den europeiske tradisjon med fokus på kunnskap og utdanning var opprinnelig inspirert av den islamske verden. Det er trist å se hvordan søken etter lærdom og kunnskap har stoppet opp i flere muslimske land, og blitt erstattet av religiøs dogmatisme. Vi må fortsette å diskutere religion, og ikke hindre utvikling og meningsutveksling.
Men jeg er sterkt uenig i at temaene i stykket representeres på en rettferdig måte. Du velger ut uheldige enkelteksempler av raseri knyttet til blant annet karikaturstriden. Men restriksjonene overfor muslimene nevner du ikke. I Frankrike er det nå ulovlig å gå med burka på offentlig sted, eller bruke hijab i skolen. Og du presenterer Geert Wilders som en helt, han argumenterer for å forby Koranen! I Sveits ble det nylig forbudt å bygge minareter, tårn, på moskeene.
Når en stat går inn og forbyr religiøse uttrykk er ikke lenger staten sekulær. Jeg er enig med Roald i at stykket vil forsterke fordommer, dersom du allerede er skeptisk overfor muslimer. I England har vi flere kommentatorer på høyresida som verken ønsker islam eller muslimer på britisk jord. Og de elsket dette stykket - det må være et dårlig tegn.
Aurdal: - Newson, burde stykket ditt vært mer nyansert? Du har gjort et utvalg av fakta og meningsuttrykk?
Newson: - Det er feil at Wilders er fremstilt som en helt. Wilders ble hindret i å komme til England av muslimer som truet med massedemonstrasjoner, og siterte Koranen på at ”den som fornærmer islam må dø”. For meg går ytringsfrihetens grense ved å oppfordre til vold eller ved rasehat. Og der har vi regulerende lover.
Stykket varer i en time og tjue minutter, og jeg presenterer hovedpunkter mellom 1985 og 2011 – jeg kan ikke få med alle detaljer her. Folk ber meg stadig ”nyansere” uttrykket mitt mer, og det frustrerer meg alltid.
I forestillingen viser vi ikke Wilders' film, fordi vi frykter represalier. Så allerede driver vi selvsensur, i showet som tar opp nettopp dette! Det er ingenting ved kristendommen eller jødedommen jeg ikke kunne brukt i en forestilling.
Roald: - Det handler om ekstremistisk terrorisme, at vi er redde for å bli bombet.
Bunglawala: - Bildet du maler er overforenklet. I forestilingen fremstiller du en forsker og iman, som ble truet på livet etter å ha hevdet at evolusjonen og islam er forenelige. Det har jeg selv hevdet i flere sammenhenger, også skriftlig, uten å bli truet.
Rehman: - Diskusjonen i dag viser forestillingens relevans. I stedet for å snakke om budskapet diskuterer vi dine eksempelvalg, ditt kunstneriske utvalg. Selv har jeg erfart at selv om mange norsk-pakistanere viser meg støtte privat, tør ingen gjøre det offentlig.
Roald: - Jeg har vært muslim i 30 år og da jeg tok av meg hijaben, var jeg som død for det muslimske samfunnet. Men livet gikk jo videre. Og for meg er det selvsagt at vitenskap er forenelig med islam. Igjen, jeg vil gjerne diskutere hvorfor mange muslimer reagerer så sterkt som de gjør, ved eksemplene du nevner.
Rehman: - Det foregår en radikalisering av unge, europeiske muslimer, og yngre har blitt mer konservativt religiøse bare de siste ti årene. Vi ser mer niquab i Londons gater og i Oslo har flere unge jenter tatt på seg hijab. Vi bør se nærmere på utviklingen, spesielt omkring likestilling, tvangsekteskap og behandling av såkalt frafalne. Hvorfor kan ikke muslimske kvinner gifte seg med ikke-muslimske menn, for eksempel?
Roald: - Selv har jeg forsvart ekteskap med ikke-muslimer, og skrevet mye om det, uten å ha fått noen trusler. Så jeg vet ikke om det er et så stort problem.
Rehman: - Å skrive om det hindrer ikke at jenter blir drept! Og jeg har fått trusler etter å ha forsvart slike ekteskap.
Roald: - Så har du homofil tematikk, det er et sterkt tabu i muslimske miljø. Men forestillingen skiller ikke mellom radikal islamisme og tradisjoner – æresdrap, for eksempel, er et utslag av tradisjoner, ikke av radikal islam.
Bunglawala: - I dag er det omkring 2,5 millioner muslimer i England, det er landets nest største religion. Dersom du ønsker at vi skal snakke om disse temaene, Lloyd, ville det vært lurt også å ta opp tema som opptar muslimene! For eksempel forbud av burka, hijab, halal-kjøtt, minareter… Hvis du ikke tar opp tema som disse, blir dere sittende og snakke bare med hverandre, uten å engasjere muslimene.
Newson: - Mange muslimer har takket meg for å ta opp temaene fra forestillingen.
Aurdal: - Er samfunnet for forsiktige og ettergivende, overfor islamske fundamentalister og konservative muslimske grupper? Fører eventuelt dette til en polarisering i debatten, og mellom ulike miljø?
Bunglawala: - Blant de vakreste av europeiske grunnverdier, er at alle borgere behandles likt, uavhengig av bakgrunn eller religion. Muslimer blir behandlet likt som andre, og det er helt riktig. Unntakene er de høyreekstreme, som ønsker muslimer ut av vestlige land.
Roald: - Jeg er fra Norge, bor i Sverige og har forsket på forholdene ellers i Europa. Og England og Sverige har flere likhetstrekk, i tendenser mot multikulturalisme og vansker omkring å diskutere betente tema, relatert til muslimske minoritetsbefolkninger. Men i Norge er det annerledes, her diskuteres dette hele tiden, selv om vi frykter bomber eller trusler.
Aurdal: - Jeg tenkte på Breivik-rettssaken da jeg så forestillingen, og Shabana, du dekker saken for Aftenposten. Hva tenker du om debatten i forbindelse med terror-rettssaken?
Rehman: - Det var spesielt å se stykket, i et land som fremdeles blør etter terroren. Men jeg savnet i forestillingen det samme jeg savner i rettssaken – en ideologisk debatt. Først og fremst savner jeg å høre fra de moderate, sekulære muslimene! For de er her, men media presenterer ekstremister – fra ytre høyre og islamister - i klassisk konflikt.
Det er et faktum at sekularismen øker i muslimske miljøer her i Norge, og det glemmes av mange. Terroristen sa det selv, ”det finnes ingen sekulære muslimer”, og det er dessverre en feiloppfatning flere deler. Jeg sitter her, og vet at vi er mange, som må synes og høres bedre. Jeg hørte det sagt; ”nå har venstresida støttet oss innvandrere, og det er på tide at vi støtter dem, i kampen mot ekstremistene”.
Aurdal: - Av stemmene vi hørte i stykket, var det i hovedsak enten islamkritikere eller sinte islamister. Ville det ødelagt forestilingen din om du inkluderte moderate, muslimske stemmer?
Newson: - Jeg forholder meg til, og fremstiller fakta. Også BBC har erkjent at de er mer varsomme med å presentere saker relatert til islam, enn noen annen religion. En Guardian-journalist fortalte nylig at han vurderte å presentere ny statistikk, men våget ikke i tilfelle reaksjoner fra muslimer, og sensurerte dermed seg selv, og fakta! Grensen går ved hatefulle ytringer eller ved å oppfordre til vold, men utover det, bør vi unngå sensur.
Det handler ikke om å skape et skille mellom ”dem” og ”oss”, men å kritisere og utfordre de delene av religionen som går ut over grunnleggende menneskerettigheter! Og det handler spesielt om å beskytte kvinner, homofile og de som tenker annerledes.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.