Siðmennts grunnlegger og president, Hope Knutsson, er svært glad for tilskuddet fra Human-Etisk Forbund. Hun tror dette kan bli starten på en ny epoke for den islandske humanistorganisasjonen.

HEF gir 250.000 kroner til Island

HEFs søsterorganisasjon på Island er i ferd med å bli anerkjent som livssynsorganisasjon med offentlig støtte. Og nå har de fått de hjelp fra storesøster i Norge.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.02.2012 kl 16:24

I helga bevilget Human-Etisk Forbund 250.000 kroner til forbundets søsterorganisasjon på Island, Siðmennt.

Siðmennt er fortsatt en liten organisasjon på Island, og ikke kjent over hele landet. Likevel er de i vekst. Over 2000 familier har vært i kontakt med Siðmennts seremonier, og da først og fremst humanistisk konfirmasjon. I fjor ble 215 islandske ungdommer humanistisk konfirmert i sju ulike seremonier rundt i landet. Dette er nesten en dobling i antall på rundt fem år. Siðmennt tilbyr også humanistisk navnefest, vigsel og gravferd.

Skal bruke pengene til markedsføring

Det islandske humanistforbundet har fortsatt ganske få medlemmer, kun rundt 300. Hvis de hadde hatt like mange medlemmer i forhold til befolkningen som Human-Etisk Forbund har, ville medlemstallet vært rundt 5000.

Det er dette de nå håper å kunne gjøre noe med, med pengene de har fått fra Norge.

– Vi skal bruke pengene til å markedsføre oss. Målet er at alle på Island skal vite hvem vi er og hva vi står for. Det er vi sikre på vil slå ut positivt på medlemstallet. Undersøkelser viser at ca. tjue prosent på Island beskriver seg som "ikke-religiøse". Denne gruppa er selvsagt et viktig rekrutteringspotensial for oss, sier Hope Knutsson fra Siðmennt til Fritanke.no.

Knutsson er naturlig nok svære fornøyd med bidraget fra Norge.

– HEF har alltid vært en svært viktig støtte for oss, og vi er selvsagt svært takknemlige for dette tilskuddet, sier hun.

Hun forteller at Siðmennt, i likhet med Human-Etisk Forbund, sliter med at mange kristne ser på dem som "onde" som vil "ødelegge for kristendommen".

– Det er dumt at vår kamp for livssynslikestilling skal oppfattes slik. Vi har en oppgave i å fortelle den islandske befolkningen av vi er helt vanlige, skikkelige mennesker som ganske enkelt vil ha seremonier og et livssynstilbud som passer til vårt humanistiske livssyn, samt at vi vil ha en livssynsnøytral, inkluderende stat. Det er dette budskapet vi skal bruke pengene fra Norge til å spre, sier Knutsson.

I ferd med å få statsstøtte

Siðmennt er i ferd med på blir verdens andre humanistorganisasjon, etter Human-Etisk Forbund, som blir anerkjent som livssynsorganisasjon med rett til offentlig støtte. Forslaget ligger for tiden til behandling i den islandske regjeringen.

Hope Knutsson forteller at det ser veldig lovende ut. Alle partiene på Island er positive til en slik anerkjennelse av Siðmennt, selv om holdningen nok er mest positiv på venstresida enn på høyresida. Det er også grunnen til at Knutsson ikke helt tør slippe jubelen løs ennå.

– Den sosialdemokratiske regjeringen vi har nå er svært positiv. De vil fremme saken i parlamentet og sørge for et positivt vedtak hvis de får sitte. Problemet er bare at det er veldig urolig på Island akkurat nå, og vi risikerer å få et regjeringsskifte når som helst. Selv om det er mange som støtter oss i opposisjonen også, er ikke støtten like entydig der. Derfor er vi redd for at saken kan bli trenert og glemt hvis vi får et regjeringsskifte, sier Knutsson.

Humanist-penger rett i statskassa

Hun er også redd for at en ny, borgerlig regjering kan komme til å si nei av økonomiske årsaker. På Island må alle innbyggerne betale en viss andel av skatten sin til den islandske statskirken. Hvis man ikke er medlem der, går skatten til det trossamfunnet man er medlem av.

Når det gjelder medlemmene i Siðmennt, har denne "kirkeskatten" i alle år gått til det statlige universitetet på Island. Nylig ble dette endret, slik at pengene nå går rett i statskassa. Knutsson håper naturlig nok at en eventuell ny borgerlig regjering ikke skal vurdere dette som et mulig inntektstap og si nei av økonomiske grunner. Hun er ikke så redd for at den sittende sosialdemokratiske regjeringen skal tenke slik.

– Jeg tror alle styremedlemmene våre gikk og la seg med et smil om munnen etter at de fikk den meget gode nyheten fra Norge.

Kan ansette en person hvis det går gjennom

Hvis Siðmennt blir godkjent som støtteberettiget, vil de med dagens tilskuddsbeløp få rundt 390 kroner (ca. 8200 islandske kroner) i offentlig tilskudd pr. medlem.

– Dette vil bety enormt for oss. Da får vi råd til å lønne en person på heltid. Da blir det nye tider for oss. Vi vil kunne få til så mye mer. Nå er vi nærmere dette målet enn vi har vært noen gang. Pengene fra Norge er et svært viktig bidrag i så måte. Jeg tror alle styremedlemmene våre gikk og la seg med et smil om munnen etter at de fikk den meget gode nyheten fra Norge, sier en meget blid Hope Knutsson.

Hun legger til at Siðmennt prinsipielt sett er imot at livssynsorganisasjoner skal støttes av staten, men mener at så lenge statskirken får penger, må også de andre få. Hun forteller også at den islandske statskirken har mistet mange medlemmer i det siste, og at de nå har en medlemsandel på rundt 77 prosent av befolkningen.

Har hjulpet Island i lang tid

– Vi vil gjerne hjelpe til slik at Siðmennt kan vokse. Vi har bistått dem over lang tid, både økonomisk og med rådgiving. De bygger på en modell som er svært lik den vi har i Human-Etisk Forbund, med sterk vekt på seremonier, menneskerettigheter og dialog. Jeg håper de snart når målet sitt og blir godkjent som livssynssamfunn med offentlig støtte, sier generalsekretær i HEF, Kristin Mile.

Se nettsidene til Siðmennt

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...