Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Sverige, Humanisterna, har kjempet en lang kamp om å få offentlig støtte. Så langt har de ikke lykkes. Årsaken er Sveriges lov om "statsbidrag til trossamfund" som kun vil gi statsstøtte til organisasjoner som "anordnar gudstjänst". Riksdagen bevilger penger til en pott som godkjente trossamfunn kan søke penger fra.

Buddhister arrangerer heller ikke gudstjenester

Denne potten har nå blitt økt med 12 millioner svenske kroner. Økningen er på 24 prosent fra nivåene tidligere år. Dette provoserer Humanisterna, som altså ikke får sin del av kaka fordi de ikke arrangerer "gudstjenester".

Humanisterna mener denne bestemmelsen i praksis ble opphevet i 2005, da buddhistene ble godkjent som støtteberettiget.

– Buddhistene tror verken på noen overjordisk gud eller arrangerer gudstjenester. Likevel får de statsstøtte og ikke vi. Det er helt urimelig. Humanisterna har rett til sin del av det statlige tilskuddet ettersom vi også betjener mennesker ut fra deres livssyn, mener Humanisterna.

De peker på Norge der Human-Etisk Forbund har fått offentlige tilskudd som livssynsorganisasjon siden 1981.

– Den svenske ordningen er uverdig en stat som kaller seg sekulær. I Norge anses det humanistiske livssynet som likeverdig andre livssyn, og får statlige tilskudd på samme vilkår. Slik bør vi ha det i Sverige også. Noe annet er helt uakseptabelt, sier styreleder i Humanisterna, Christer Sturmark.

Han ber regjeringen klargjøre på hvilket grunnlag de diskriminerer det humanistiske livssynet, og skriver at den svenske staten med dette avslører at den fortsatt er kristen.

– Dette avslører et misforstått syn på hva livssyn er. Staten må slutte å se på livssyn gjennom et filter preget av vår kristne religionshistorie og i stedet oppfordre til mangfold, sier Sturmark.

– Driver ikke sjelesorg og omsorg

Humanisterna er ennå et godt stykke unna å få politisk flertall for sine krav.

– Det er en god del enkeltrepresentanter som støtter oss. Jeg tror vi har støtte fra politikere i alle partier unntatt Kristdemokraterna og Sverigedemokraterna. Vi driver lobbyvirksomhet, men det er også viktig å jobbe med den allmenne opinionen gjennom mediene for å få gjennom dette etterhvert, sier Christer Sturmark til Fritanke.no.

Begrunnelsen for hvorfor Humanisterna ikke får viljen sin, kan vi lese i avslagsvedtaket etter at Tommy Ternemar (Sosialdemokraterna) foreslo å gi statsttøtte til Humanisterna i 2007 (noe Ternemar også foreslo de kommende to årene).

I avslaget fra regjeringen (side 103 i dette dokumentet) heter det at statstilskuddet til trossamfunn er avsatt for å gå til aktiv, langsiktig, religiøs virksomhet i form av gudstjenester, sjelesorg, undervisning og omsorg. De mener sekulære livssynsorganisasjoner faller utenfor denne definisjonen, og avslår dermed forslaget.

Kulturminister Lena Adelsohn Liljeroth (Moderaterna) kommenterer videre buddhistargumentet fra Humanisterna på følgende vis:

– Buddhismen betraktes som en av de store verdensreligionene med 500 millioner tilhengere verden over. Buddhismen inneholder også til en viss grad en transcendental dimensjon, noe som forbundet Humanisterna tar avstand fra. Humanisterna tar avstand fra religiøs virksomhet, og kan derfor ikke anses for å være et trossamfunn. Derfor er det heller ikke aktuelt å gi organisasjonen støtte i henhold til loven, heter det i en uttalelse fra Liljeroth.

Christer Sturmark rister på hodet over avslagene fra regjeringen.

– Det er helt feil at Humanisterna ikke driver med sjelesorg, undervisning og omsorg. Vi er jo et livssynsamfunn. Jeg tror heller ikke Liljeroth er klar over hva "transcendental dimensjon" betyr filosofisk sett. Det er for eksempel vanlig å se på sannhetsbegrepet, skjønnhetsbegrepet og matematiske objekt som en del av det transcendentale. Det tar vi selvsagt ikke avstand fra. Det eneste vi avviser, er at den transcendentale dimensjonen er befolket av guder, sier Sturmark.

Han håper stemningen kan snu seg i deres retning snart, og at folk og politikere etterhvert vil se at den svenske loven er diskriminerende på dette punktet, og at ordningen er i strid med prinsippet om livssynslikestilling.