Kontakt
Ervin Kohn (t.v.) og Mehtab Afsar (innfelt) rister på hodet over HEFs ønske om å forby omskjæring av mindreårige gutter. Foto: Even Gran (Kohn), STL (Afsar)
– Mange snakker om at dette blir som å innføre en ny jødeparagraf, sier forstander Ervin Kohn. – Kunnskapsløst og intolerant, sier Mehtab Afsar i Islamsk Råd.
Even Gran
Publisert: 14.09.2011 kl 09:52
Sist oppdatert: 16.09.2011 kl 15:55
I helga vedtok Human-Etisk Forbunds hovedstyre å gå inn for et forbud mot omskjæring av mindreårige gutter. Det synes forstander Ervin Kohn i det mosaiske trossamfunn er opprørende.
– Vedtaket er kunnskapsløst og mangler sensitivitet. Det er ekstra trist at det ble enstemmig vedtatt. Jeg hadde virkelig trodd bedre om Human-Etisk Forbund. Det finnes ikke ett eneste land i verden som forbyr mannlig omskjæring, så hvorfor skal Norge bli det første? spør Kohn.
Han mener forbundet tar feil når de sier at det ikke er noen medisinske fordeler med omskjæring.
– Dette er ikke noe bare en liten sekt driver med. I USA er rundt 80 prosent av den mannlige befolkningen omskåret. De fleste av disse er ikke jøder og muslimer, og har blitt omskåret av medisinske, ikke religiøse eller kulturelle, grunner. Globalt er det ca. 30 prosent av mennene som er omskåret. Det er mye mindre livmorhals- og underlivskreft hos kvinner i kulturer som praktiserer mannlig omskjæring. Når man omskjærer blir det lettere å holde rent, og da vil selvsagt ikke sykdommer spre seg like lett heller, sier Kohn.
– Driver dere med omskjæring på grunn av de medisinske fordelene, eller på grunn av religion og kultur?
– Begge deler selvsagt. Dette er noe som er svært tett knyttet til det å være jøde, og er noe vi har drevet med i tusenvis av år. Det er helt utenkelig å slutte med det. Vi har jo også renhetsregler og matregler som har gjort at jøder gjennom historien har klart seg bedre gjennom sykdomsperioder, som for eksempel svartedauden. Grunnen til at vi har religiøse påbud om dette, er fordi reglene er fornuftige og forebygger sykdom. Mange av våre religiøse påbud viser seg å ha gode helseeffekter og forebygger sykdom. Dette henger sammen, sier han.
Kohn mener bestemt at et forbud mot mannlig omskjæring vil være i strid med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
– Dette handler om foreldrerett og religionsfrihet. Et slikt inngrep er ikke noe "overgrep". Det er en helt urimelig påstand. Og det er selvsagt ikke noe i veien for at jødiske omskårede guttebarn kan skifte livssyn når de blir gamle nok. Så det blir bare tull å si at dette er "i strid med barnets religionsfrihet", sier han.
Selv om Ervin Kohn er opprørt over HEF-styrets vedtak, vil han ikke gå så langt som til å kalle det antisemittisk eller jødehetsende på noe vis.
– Nei, det vil jeg ikke si. Jeg tror ikke Human-Etisk Forbund hater jøder. Men de lar seg styre av dette rotnorske Tante Sofie-komplekset som sier at "hvis alle bare var som meg, så ville alt bli bra." Det er en grunnleggende manglende forståelse og toleranse for annerledeshet i vedtaket, sier han.
– HEF lar seg styre av dette rotnorske Tante Sofie-komplekset som sier at "hvis alle bare var som meg, så ville alt bli bra."
Kohn legger til at det allerede finnes lovreguleringer som gjør det vanskeligere enn nødvendig å leve som jøde i Norge.
– Det er for eksempel ikke lov med rituell slakt av dyr uten bedøvelse, slik våre matregler påbyr. Derfor må vi importere alt kjøtt fra utlandet. Norge har gitt unntak fra regelen til samer og jegere, men ikke til oss. Det er dumt, men det kan vi leve med. Men vi kan ikke leve med et forbud mot omskjæring. Det er et angrep direkte på kjernen av hva jødedom er, sier han.
– Du sier at dere ikke kan leve med et forbud, men hva tror du ville ha skjedd i praksis hvis det noen gang skulle bli innført et forbud mot gutteomskjæring i Norge?
– Det ville helt sikkert ha blitt vanskeligere å leve som jøde i Norge. Jøder ville ikke ha følt seg velkommen. Signalet ville ha vært at "det er greit med jøder, men dere må bli som oss". Det er på grunn av dette at mange nå snakker om at et slikt forbud blir som å innføre en ny jødeparagraf. I praksis ville sikkert mange ha prøvd å løse problemet ved å dra til utlandet. Det ville også ha blitt vanskeligere å argumentere for at Norge er et ok sted å bo for jøder, slik vi nylig gjorde overfor en gruppe amerikanske jøder som ville sjekke ut forholdene her. Det ville ha blitt direkte pinlig for oss og for Norge, sier han.
– Så vidt jeg vet finnes det jødiske grupper som ikke praktiserer omskjæring. Er det ikke mulig å gjennomføre omskjæringsritualet symbolsk, uten å gjøre selve inngrepet?
– Det er bare smågrupper som mener slike ting, og det er utenkelig for oss å legge oss på den linja. En "symbolsk" omskjæringsseremoni er ikke aktuelt. Det er heller ikke aktuelt å vente til barnet er voksent slik at det kan bestemme selv, som jeg ser HEF foreslår. Hvorfor skal vi la være å gjøre et enkelt lite inngrep som har så mange fordeler? Her synes jeg Human-Etisk Forbund og Barneombudet lager et problem av noe som ikke er et problem, og det kunne de godt ha spart seg, konstaterer Kohn.
Han legger til at det eneste som er akseptabelt for dem, i høringsnotatet som er utgangspunktet for saken, er regjeringens forslag som går ut på at en jødisk mohel kan utføre inngrepet. Han berømmer regjeringen for at de ikke foreslår å forby omskjæring, men at de heller prøver å få det inn i ordnede former. Selv ville han ikke ha latt en norsk lege gjøre et slikt inngrep på noen av sine barn.
– En mohel er mye bedre kvalifisert, mener Ervin Kohn.
Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, er, i likhet med Ervin Kohn, skuffet over Human-Etisk Forbund.
– Jeg har alltid oppfattet HEF som en seriøs og ryddig samarbeidspartner. Vi har hatt et fint samarbeid i mange saker og vi følt oss ganske trygge på hverandre. Derfor er dette veldig overraskende. Styrevedtaket er kunnskapsløst og intolerant. Det er skuffende og trist. Det står selvsagt HEF fritt til å vedta hva de vil, men dette vil føre til mindre forståelse og mer avstand mellom oss. Slik sett er det ødeleggende for dialogen, sier han.
– Styrevedtaket er kunnskapsløst og intolerant. Jeg har alltid oppfattet HEF som en seriøs og ryddig samarbeidspartner, så dette er veldig overraskende.
Afsar understreker at omskjæring er veldig viktig for muslimer, og rister på hodet over Fritanke.nos antydning om at man kanskje kan gjennomføre omskjæringsritualet symbolsk uten faktisk å gjøre inngrepet.
– Det er helt utenkelig. Tanken er temmelig sprø og vitner om manglende kunnskap om vår religion. Muslimer har drevet med omskjæring siden religionens begynnelse. Det er en svært sentral del av islam. Det er ikke noe vi bare kan velge å slutte med, sier Afsar.
– Hva tror du norske muslimer vil gjøre hvis et slikt forbud skulle bli vedtatt?
– En ting er i hvert fall sikkert; denne praksisen står så sentralt i islam at muslimer ikke kommer ikke til å slutte med det. Jeg frykter at det vil gå under jorda, at vi mister kontrollen og at risikoen for infeksjoner og andre komplikasjoner øker. Mange vil også reise til utlandet, gjerne til sine opprinnelsesland, for å få gjort det der, med varierende grad av hygiene og kontroll, sier han.
Afsar forteller at for muslimer er det ikke kritisk at det er en muslim som gjennomfører inngrepet. De er fornøyd hvis en norsk lege eller noen andre på et sykehus kan gjøre jobben, men mener at regjeringen også bør åpne for at andre kvalifiserte personer kan utføre inngrepet i ordnede former.
– Det viktigste for oss er at det ikke innføres noen aldersgrense, og at inngrepet skjer på forsvarlig måte av kompetente personer. Den som gjør omskjæringen trenger ikke være muslim i det hele tatt, selv om det selvfølgelig er foretrukket. Ofte er det jødiske moheler som hjelper oss med dette, og det er helt greit, sier han.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.