Alvilde Fossheim (17) fra Oslo, Antonie Voster (15) fra Stavanger og Marthe Kulseth (17) fra Oslo er denne uka samlet på humanistisk sommerleir på Numedal folkehøgskole sammen med nesten 100 andre ungdommer. Foto: Even Gran

HUs sommerleir 2011:

Ekstra viktig å treffes nå etter terroren

Sola skinner og humanistungdommen koser seg på HUs sommerleir i Numedal. Men terrorbombingen i Oslo og massakren på Utøya den 22. juli setter naturlig nok sitt preg på arrangementet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.08.2011 kl 15:49

- Jeg tror kanskje folk er ekstra glade for å treffes akkurat nå, etter det forferdelige som skjedde den 22. juli. Det blir ekstra viktig å komme sammen og ha en bra leir når man har i bakhodet hva som skjedde, sier Oda Aase Johnsen.

Hun deler leirsjefansvaret for HUs sommerleir 2011 med Bjørn Torjus Hanssen. Leiren startet på fredag, og avsluttes førstkommende torsdag. Det hele går for seg på Numedal folkehøgskole i Rollag kommune

Den første kvelden samlet alle leirdeltagerne seg til en felles minnestund for de drepte i regjeringskvartalet og på Utøya. De sang Til Ungdommen og tente små telys som til sammen dannet et stort hjerte.

Såvidt Humanistisk Ungdom (HU) kjenner til var ingen av de omkomne medlemmer i organisasjonen, men mange HU-ere er selvsagt direkte berørt av tragedien ved at de har mistet venner og bekjente.

Høyreekstreme kommer i mange former

Terrorhandlingene dannet også et viktig bakteppe for Didrik Søderlinds foredrag om høyreekstremisme mandag. Han fortalte om en ideologi som er så mangfoldig at det kan være vanskelig å få øye på fellestrekkene. Men, likevel, de finnes.

Det alle høyreekstreme har til felles, er en tro på at samfunnet er forgiftet og urent på ett eller annet vis, og at det er nødvendig å gå gjennom en renselse og oppryddig for å gjenopprette orden og renhet, fortalte Søderlind. Han er livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund.

- Høyreekstreme bevegelser er også anti-vestlige og anti-moderne. De ønsker seg tilbake til et tradisjonelt, gjerne teoretisk konstruert, samfunn som ikke er styrt og forgiftet av eliter, og da spesielt jødene. Høyreekstreme er også antidemokratiske, ettersom det uansett er jødene som styrer. Derfor ønsker de seg heller en sterk mann som kan rydde opp, fortalte han.

For mange høyreekstreme har muslimene kommet inn som en populær skyteskive i det siste, fikk vi også høre.

- Den sterkeste trenden nå er å legge skylda på muslimene. Her brukes alle de klassiske antijødiske beskyldningene, men mot muslimer isteden, fortalte Søderlind.

Han la til at mange høyreekstreme i det siste har kvittet seg med mange av de tradisjonelle kjennetegnene, dvs. klesdrakt, snauklipte hoder og slikt, for å prøve å vinne oppslutning gjennom å framstå som vanlige folk.

De har innsett at man aldri kan vinne mye sympati hvis man går rundt med hakekors gjør nazihilsen. Mange av dem har lært seg å bli litt mer strategiske både i utseende og språkbruk, noe som selvsagt gjør dem vanskeligere å avsløre, sa Søderlind.

Behov for samhold

Etter Søderlinds foredrag var det klart for Kaja Melsom. Også hun livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Melsom startet med å utfordre ungdommen på hvorfor de hadde møtt opp, og poengterte at når man bygger et sterkt samhold internt i en gruppe, så risikerer man også å utvikle negative og forvridde holdninger overfor mennesker utenfor gruppa.

- Her tenker alle likt. Hadde det ikke vært bedre å møte noen som tenker litt annerledes enn deg selv? provoserte hun.

- Vi må finne jo ut hva vi selv mener også, før vi kan møte folk som tenker annerledes. Dessuten er vi så mye sammen med mange religiøse folk ellers. Vi har behov for å bygge et fellesskap, var blant svarene hun fikk.

Melsom dro deretter igang et gruppearbeid om humanisme, sekularisme, ateisme og religion. Hun ville vite hva ungdommene la i disse begrepene, og hvordan de burde avgrenses mot hverandre. Diskusjonen avslørte at ungdommene la ganske mye forskjellig i begrepene.

Internasjonal sommerleir

Hele 15 ulike nasjonaliteter pluss Norge er representert på sommerleiren. 23 deltagere er fra andre land enn Norge, 18 av dem fra land utenfor Europa. Så internasjonal har HUs sommerleir aldri vært før, og det skyldes naturlig nok den internasjonale humanistkongressen som holdes i Oslo førstkommende helg.

- Vi synes det er veldig spennende å komme hit, og er svært fornøyd med sommerleiren så langt, sa Priya Tayde fra India og Gulalai Ismail fra Pakistan til Fritanke.no i en av pausene. Sistnevnte kjemper for kvinnerettigheter, fred og sekulært demokrati i Pakistan. Les intervju her.

Fornøyd er også de norske deltagerne. Alvilde Fossheim (17) fra Oslo, Antonie Voster (15) fra Stavanger og Marthe Kulseth (17) Oslo er alle enige om at leiren en lærerik og at det er veldig morsomt å bli kjent med unge humanister både fra Norge og utlandet.

Les intervju med HU-leder Helene Kleppestø om sommerleiren.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...