Richard Dawkins og andre biologer nekter å stille til debatt mot kreasjonister. Det kan kanskje synes feigt og unnvikende, men Dawkins har svaret klart. Det skyldes, sier han, den medieregien slike debatter alltid får. Mediene stiller alltid kreasjonisten opp i det ene hjørnet og ham selv i det andre. Deretter behandles de to som jevnbyrdige meningsmotstandere.

– Denne regien har kreasjonisten alt å vinne på, og jeg alt å tape på, fastslår Dawkins.

Utgangspunktet hans er at evolusjonslæren er omtrent like godt dokumentert som tyngdekraften, mens kreasjonisme er religiøst motivert oppspinn. Dermed blir det feil av mediene å gi inntrykk av at dette er en debatt mellom likeverdige, mener Dawkins.

Det er ikke urimelig å hevde at norske medier til en viss grad følger den samme logikken. Er det noen som avviser vaksinasjonsprogrammer, som mener at trådløse nettverk gjør dem syke, eller som mener de er synske og kan helbrede folk ved å legge hendene på dem, så slipper de til. Gjerne uten at mediene trekker inn hva vitenskapen har å si om saken, eller at det stilles kritiske spørsmål. Hvis vitenskapsfolk trekkes inn, så framstilles gjerne forskningen som er gjort på feltet som ett av flere syn på saken. Likestillingen rår, i demokratiets og ytringsfrihetens navn. Alle meninger og ytringer teller like tungt.

Er det riktig av mediene å framstille entydige vitenskapelige funn som en "mening", og la hvem som helst som er uenig med en samlet forskerstand få slippe til i ordskiftet uten at de møtes med kritiske spørsmål eller krav om begrunnelse og dokumentasjon?

Mediene ville jo aldri finne på å intervjue en høyreekstrem innvandringsmotstander, uten samtidig å hente inn motstemmer og stille kritiske spørsmål. Men når det gjelder vitenskapsfiendtlige utspill og meninger, later det i langt større grad til å være fritt fram.

– Feil å likestille kreasjonisme og darwinisme

I pressens Vær varsom-plakat, punkt 3.2. står det blant annet: "Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte".

De fleste vil være enige i at rene faktaspørsmål må være korrekte. Men er det ikke også rimelig å mene at når vitenskapelige forskere er tilnærmet 100 prosent enig om et spørsmål, så må dette regnes for å være mer korrekt enn påstander uten vitenskapelig støtte?

Leder i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er helt klar.

– Hvis vitenskapelige funn peker helt klart i en retning, så har pressen et ansvar for å formidle dette. Hvis mediene for eksempel framstiller det som om evolusjonslæren og kreasjonisme er to likeverdige syn, så blir det problematisk med hensyn til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Et syn som er godt vitenskapelig dokumentert er utvilsomt mer korrekt enn påstander som ikke er dokumentert, sier Kokkvold.

– Synes du det syndes mye mot dette i norsk presse?

– Man skal ikke se bort fra at det er en del som forsømmer seg. Mediene søker jo mot det oppsiktsvekkende og sære. ”Mann bet hund” er mer spennende enn det omvendte. I jakten på gode overskrifter, kan det jo være fristende å droppe den gode vitenskapelige forklaringen som faktisk ligger der, fordi den ”ødelegger moroa”. Likevel har pressen et klart ansvar for å opplyse, og da må de også ta med den vitenskapelige forklaringen hvis den finnes. Hvis ikke forsømmer de seg.

– Nylig hadde NRK et innslag med en kvinne som går med et metallnett over hodet fordi hun tror det beskytter henne mot fysisk ubehag forårsaket av trådløse nettverk og stråling fra mobilmaster. Hun fikk fortelle sin historie uten at NRK opplyste om at såkalt el-følsomme aldri har greid å identifisere slik stråling i blindtester. Vil du si at NRK gjorde en feil her?

– Jeg vil ikke kommentere akkurat den saken, men generelt kan det jo tenkes at man ikke har vært klar over at forskningen er såpass klar på dette punktet. Jeg visste det for eksempel ikke. Men hvis de visste det, og bevisst lot være å ta det med, er det selvsagt en forsømmelse.

Kokkvold understreker at pressefolk generelt sett er ganske rasjonelle.

– Særinger av alle slag blir jevnt over sett på med skepsis i mediene. Samtidig ønsker man gode oppslag, og da er det fristende å trekke inn det litt oppsiktsvekkende. Men, hvis man gjør dette på en måte som etterlater et inntrykk av virkeligheten som er i strid med entydige vitenskapelige funn, så er det altså et brudd på presseetikken, sier Kokkvold.

Vitenskapen må komme inn på sikt

Førsteamansuensis Odd Raaum har gitt ut flere bøker om presseetikk og har undervist i emnet ved journalistutdanningen i Oslo i mange år.

Han understreker at mediene har en tradisjon for å intervjue folk som har hatt spesielle opplevelser, og at pressen derfor ikke har noe krav på seg for å komme med et vitenskapelig korrektiv hver eneste gang noen fremmer en oppsiktsvekkende og ubegrunnet påstand.

– Derfor kan pressen godt intervjue folk som mener at de blir syke av mobilstrålingen, for eksempel, uten å hente inn motstemmer, sier han.

Men, hvis dette gjentar seg over tid, er han enig med Kokkvold i at mediene forsømmer seg.

– Når Vær varsom-plakaten sier at opplysninger skal være korrekte, så er det vitenskapen som må legges til grunn. Generelt er det i strid med presseetikken å formidle likestilling mellom partene i en diskusjon hvis all vitenskap støtter den ene siden. Men dette kan ikke gjelde fra dag til dag. Derfor er det lov til å være ubalansert i en sak, hvis det jevnes ut på sikt. Pressen er likevel på tryggest grunn hvis man alltid legger inn en liten opplysning om hva vitenskapen har å si om saken, hvis dette er entydig og relevant. Det kan for eksempel gjøres i en liten faktaboks, poengterer Odd Raaum.