Byråd i Oslo, Peter N. Myhre (FrP) har vært medlem av HEF siden 1976. Han mener det er i god humanistisk ånd å kjempe for et sterkt forsvar og streng innvandringspolitikk.

Tekst: Even Gran
Publisert 24.10.2007

Peter N. Myhre (52) fra Fremskrittspartiet er byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune. Fra 1990 til 1991 var han ordfører i Oslo. Myhre har vært medlem av Human-Etisk Forbund siden 1976.

For Myhre er humanisme først og fremst en holdning som dreier seg om at man skal løse problemer med fredelige, demokratiske midler og respektere annerledes tenkende.

- Menneskerettighetene, som humanismen bygger på, er basert på fredelig sameksistens mellom alle nasjoner og grupper av mennesker, sier han.

Men selv om menneskerettighetene er basert på prinsippet om at konflikter skal løses uten bruk av vold, er Myhre tilhenger av et sterkt forsvar.

- Vi ville svike de frihetlige, demokratiske verdiene hvis vi ikke skulle være villige til å forsvare dem når de trues, poengterer han.

- Hva er de faste rammene rundt humanismen som vi alle er enige om? Hva kan man ikke gjøre hvis man fortsatt skal kunne kalle seg humanist?

- Jeg synes den ytterste venstresida har et stort problem her, ettersom den står for et autoritært styresett der individet ikke finnes. Jeg har helt gitt opp å finne humane trekk ved kommunisme og sosialisme. Overalt hvor det har blitt prøvd, har det resultert i tyranni og ufrihet.

- Gjelder det også SV og deler av Ap, som også definerer seg som «sosialistiske»?

- Egentlig ikke, men disse partiene er jo ikke «sosialistiske» i ordets rette betydning. De baserer politikken sin på markedsøkonomi. Dette ser vi gang på gang. Når sosialister kommer til makten, er de ikke interessert i å innføre sosialisme. De baserer seg på markedsøkonomi. Det er fint. Jeg skulle bare ønske at de kunne slutte å kalle seg «sosialister».

- På hvilken måte mener du humanisme passer sammen med det politiske programmet i ditt parti?

- Først og fremst den sterke bindingen vi i Frp har til de demokratiske tradisjonene. Frp forsvarer rettstaten, organisasjonsfriheten, eiendomsretten og alle de demokratiske rettighetene vi vet å sette pris på. Jeg mener Frp er det partiet som er best egnet til dette. Vi er gjennomgående opptatt av at statsmakten ikke skal bli for sterk. Dermed styrker vi individets stilling. Statens viktigste rolle er å beskytte og forsvare individets rettigheter. Individene skal ikke være til for staten, slik deler av venstresida later til å tro.

- Hvilke politiske konsekvenser har det for deg å være en humanist?

- Det har ikke så store konsekvenser for meg personlig. Det er mange Frp-ere som er kristne. Muslimer også, faktisk. Men jeg oppfatter ikke dette som noen konfliktlinje. For oss i Frp er det enigheten om de ideologiske spørsmålene som kommer først. Uavhengig av våre personlige livssyn er vi opptatt av å ta vare på enkeltindividenes rettigheter og behov.

- Er det mulig å være for en kristen formålsparagraf og fortsatt kalle seg en humanist?

- Jeg synes ikke det bør være noe problem. Jeg synes egentlig det er vanskelig å se noen gode argumenter mot den kristne formålsparagrafen, annet enn rent prinsipielle argumenter. Poenget er at paragrafen ikke er virksom. Den sier bare noe om vår kulturelle tilhørighet, og har ingen praktiske konsekvenser. Den sier noe om hvor vi kommer fra, og det synes jeg det er viktig at vi ikke glemmer. Ideologisk mener jeg selvsagt at den bør fjernes, men jeg akter ikke å legge to pinner i kors for å få det til. Jeg synes kort sagt ikke diskusjonene rundt den kristne formålsparagrafen er spesielt viktige. Jeg har selv ingen sterke meninger om det. Det er mye viktigere å diskutere andre deler av skolens innhold enn en symbolsak som dette. Jeg er for et skille mellom kirke og stat, og da vil en eventuelt videreført kristen formålsparagraf bli mindre betydningsfull. Det blir en diskusjon som ikke lenger har den samme aktualiteten. Hva blir skolen etter at formålsparagrafen er fjernet? Jeg tror ikke vi vil merke noen forskjell.

- Mange i Human-Etisk Forbund mener at formålsparagrafen brukes aktivt som en begrunnelse for at fellesskolen fortsatt skal arrangere julegudstjenester, for eksempel. Har du noen kommentar til det?

- Kristendommen har på mange måter erobret julen, men julen har selvsagt lengre røtter enn som så. Her er jeg enig med HEF. Likevel tror jeg julen har et budskap til oss alle, uansett livssyn, og jeg tror ikke barn har noe vondt av å komme til kirken en gang imellom og høre juleevangeliet og lignende. Jeg tror dessuten skolegudstjenestene vil fortsette som før, selv om formålsparagrafen faller. Mitt inntrykk er egentlig at samtiden har løpt litt fra denne debatten. Vi er ferdig med den tiden vi hadde kristen ensretting i skolen. Det er ikke noe problem lenger. Det blir litt kverulerende å hevde noe annet.

- Frp har en formålsparagraf der kristendommen nevnes. Hvordan ser du på det?

- Jeg oppfatter ikke dette som en «kristen formålsparagraf». Det er mer et verdivalg. Partiet vil fortelle hvilke verdier man ønsker å bygge på, og peker på kristendommen som en kilde til disse verdiene. Det betyr ikke at Frp har valgt kristendommen til «sin religion». Jeg har altså ikke noe problem med dette, selv om jeg ikke tror jeg ville ha nevnt kristendommen selv, hvis det bare hadde vært opp til meg. Men jeg synes altså ikke det er noe viktig.

- Kan en humanist være for statskirkeordningen?

- Det er verre. Den grunnlovsfestede statskirkeordningen vi har i Norge er vanskelig å forsvare for en som kaller seg humanist. Jeg mener det er en ideologisk kollisjon at en stat skal ha en egen religion. Jeg hører for eksempel stadig at det snakkes om «muslimske land». Det er absurd. Folk er muslimer. Det er folk, ikke stater, som har religioner. Religion er en personlig sak. Det er ikke noe staten har noe med.

- Hva synes du om begrepet «kristne og humanistiske verdier» som dukker opp hele tiden? Er det selvmotsigende?

- I Frp ser vi den vestlige kulturarven som en konstruksjon basert på kristendommen og humanismen, så jeg synes ikke de to begrepene er i strid med hverandre. Mange kristne Frp-ere ser på seg selv som humanister, og det er ikke riktig av meg å avvise dette.Jeg forstår HEFs argumentasjon om at det er et motsetningsforhold mellom humanismen og kristendommen, men jeg synes det er viktig å poengtere at det er i den vestlige, kristne kulturkretsen at humanismen har utviklet seg. Slik jeg ser det, ligger det i kristendommen en tenkning om at individet skal ha en god porsjon frihet, uten at jeg som ikke-kristen skal gå for langt i å forsvare en religion jeg ikke deler. Slik jeg ser det, er det ikke mellom kristne og humanister at kampen står. Det er en oppkonstruert konflikt. De to livssynene har i høy grad felles interesser.

- Frp har vært svært pragmatisk når det gjelder blasfemiparagrafen. I 2004 stemte dere for paragrafen, men nå ønsker dere å fjerne den. Det virker ikke som om standpunktet er så veldig prinsipielt begrunnet?

- Jeg ser ikke på dette som vingling. Blasfemi som fenomen har kommet i et annet lys etter Muhammedkarikaturene. En sovende paragraf har plutselig blitt et verktøy for de som ønsker å innskrenke ytringsfriheten. Da må vi endre kurs. Hvis ytringsfriheten skal ha noe innhold, må den først og fremst gjelde de upopulære ytringene. Det er disse som må vernes. Jeg må finne meg i at folk sier ting som jeg ikke bare er uenig i, men som jeg finner avskyelige. Derfor godtar jeg at vi har et kommunistparti i Norge. Det er ikke riktig å forby kommunisme. Jeg vil forsvare retten til å være kommunist, selv om de vil avskaffe mange av de frihetene jeg kjemper for.

- Dere i Frp beskyldes ofte for å spre grumsete, inhumane holdninger og rasisme. Hvordan synes du det er å være humanist i et parti som beskyldes for slikt?

- Jeg synes det er urimelige beskyldninger, så min identitet som humanist smertes slett ikke av dette. Når det faktisk er en overrepresentasjon av visse nasjonaliteter i kriminalstatistikken, så synes jeg ikke vi skal fortie det. Da synes jeg vi skal snakke åpent om saken, og prøve å bli enige om hvordan vi kan redusere problemet. Ett av tiltakene da, kan være å redusere innvandringen fra disse overrepresenterte nasjonene. Jeg synes ikke dette er rasisme. Det er kollektiv behandling, ja, men det er noe alle partier gjør seg «skyldig» i på en eller annen måte. I humanismen ligger det også en rett til å beskytte seg og sine mot ting man finner truende. Jeg synes faktisk en person som er holdningsløs overfor innvandringen vil ha et større problem med å kalle seg humanist enn det jeg har.

- Synes du HEF har slagside mot den politiske venstresida?

- Det er nok en slik tendens der, men jeg synes det var mye verre på 80-tallet. Da holdt jeg på å melde meg ut av HEF fordi forbundet stilte seg i spissen for atomnedrustning, og argumenterte fullstendig på venstresidas premisser. Jeg mener at mitt standpunkt i atomvåpensaken var humanistisk begrunnet. Jeg syntes det var provoserende at HEF-ledelsen så på mitt standpunkt som mindre «humanistisk» enn deres eget. Jeg føler meg langt mer komfortabel med medlemskapet mitt nå. Det er kanskje fortsatt en viss politisk slagside i forbundet, men det er absolutt på bedringens vei. Jeg håper og tror forbundet gjør hva de kan for i størst mulig grad å bli et samlingspunkt for folk fra hele det politiske spekteret.