Les artikkelen her (pdf)"> - HEF kan ikke annektere humanismen

- For meg er humanismen en holdning og ikke et livssyn, sier rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide. Foto: UiO

- HEF kan ikke annektere humanismen

- Når begrepet humanisme skal brukes i Grunnloven og i skolens formålsparagraf, kan ikke HEF annektere ordet, sier rektor ved Nansenskolen, Dag Hareide.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.10.2011 kl 14:13

Human-Etisk Forbund har i lang tid prøvd å etablere en forståelse av begrepet humanisme som en beskrivelse på organisasjonens ikke-religiøse livssyn.

Spesielt tidligere generalsekretær Levi Fragell har jobbet for dette i lang tid. Fragell viser blant annet til at begrepet internasjonalt defineres mye mer entydig som et iboende ikke-religiøst livssyn enn i Norge, og viser blant annet til oppslagsverk som Collins', Webster's og Little Oxford dictionary.

I Norden har imidlertid begrepet blitt brukt mer uklart enn i den engelskspråklige verden, mener han.

- I Norge og Sverige grep liberale kristne fatt i begrepet på 30-tallet, blant annet i regi av Nansenskolen på Lillehammer og Sigtunastiftelsen i Sverige, og etablerte "kristen humanisme" som gjengs ordbruk, skrev Fragell i en kommentar på Fritanke.no i september 2006.

Som et ledd i arbeidet med å etablere en mer entydig oppfatning av humanisme som betegnelsen på et ikke-religiøst livssyn, kaller HEF nå alle sine seremonier "humanistiske". Det vurderes også å skifte ut "human-etisk" i forbundets navn med "humanistisk". Forbundet har også nylig definert sitt livssyn i det såkalte "Norsk humanistmanifest".

- Historisk meningsløst

Dette faller ikke i god jord hos rektor Dag Hareide ved Nansenskolen på Lillehammer. Han bestyrer en skole med undertittelen "norsk humanistisk akademi", og synes HEFs forsøk på å annektere begrepet er lite hyggelig.

- Historisk har humanisme vært en strømning i mange religioner,. Det kan ikke Human-Etisk Forbund bare definere seg bort fra, slår Hareide fast.

- "Humanisme" kan ikke brukes i lovverket hvis HEF lykkes

Hareide slår fast at når det nå er foreslått at Norge skal basere seg på "kristne og humanistisk verdier" i Grunnloven og i formålsparagrafene i skole og barnehage, så er det fordi disse begrepene oppfattes som samlende.

- HEF må ikke gjøre det samme som Kristelig Folkeparti og konservative kristne har gjort med begrepet "kristen" og gi det en trang og ekskluderende betydning. Om HEF får gjennomslag for sin betydning av humanisme, så kan ikke begrepet bli vedtatt som verdigrunnlag av et (samlet) Storting, verken i Grunnloven eller i formålsparagrafene, poengterer Hareide.

Han legger til at det bør bli nasjonal oppgave å gi humanismebegrepet et tydelig innhold.

- Hva tenker du om at de fleste internasjonale oppslagsverk definerer humanismen som iboende ikke-religiøs?

- De jeg har lest har ikke gjort det. De oppslagsverkene jeg har lest redegjør riktig nok at humanismen har en brodd mot autoritær religion, og at det finnes livssynshumanisme som er ikke-religiøs. Men de redegjør også for at humanismen åpenbart er en strømning som har har representanter i en rekke religioner. Man må bruke mye korrekturlakk på historien for å unngå å se det.

- Hvilke oppslagsverk tenker du på da?

- Encyclopedia Britannica, for eksempel. Og Wikipedia. Men jeg må legge til at jeg ikke har gjort noen inngående studier av dette.

- Men i Wikipedia på engelsk og fransk står det jo eksplisitt at humanismen avviser det overnaturlige?

- Jo, men det står også at humanismen har blitt inkorporert i flere religiøse tankeretninger.

- Nansenskolen gjenintroduserte begrepet

Hareide legger til at humanismebegrepet naturlig nok lever sitt liv og skifter innhold i Europa fra italiensk renessanse, til engelsk protestantisme og tysk nyhumanisme, fransk opplysningstid osv.

- Tilsvarende kan man feste begrepet til strømninger på andre kontinenter. Nansenskolen, som gjenintroduserte begrepet i Norge på slutten av 1930-tallet, har fra starten vært samlende. Kristian Schjelderup og Anders Wyller, som var kristne humanister, tok navnet til en fritenker, Fridtjof Nansen, for å vise denne bredden. Og Nansenskolen har alltid siden vært en møteplass for folk på tvers av religion, livssyn og ideologier, forteller han.

- Hva er essensen i humanismen slik du ser det?

- Jeg vil definere det som en grunnholdning der substansen er menneskeverdet slik det er uttrykt i menneskerettighetene, og den gylne regelen som sier at du skal gjøre mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Den frie tanke er også sentral; den antiautoritære retten til selv å velge sin egen tro og sine egne meninger. Men for meg er humanisme en holdning - ikke et livssyn, sier han.

Hareide konstaterer at ulike religioner, livssyn og vitenskap kan brukes som begrunnelse for de humanistiske holdningene.

- Slik kan det lages mange adjektiver foran humanisme: buddhistisk humanisme, sosialistisk humanisme, kristen humanisme. Det gir også mening å si "livssynshumanisme", som jeg ser flere i HEF bruker. Da gjør man humanismen til et livssyn. Men det betyr ikke at man nødvendigvis er "mer humanist" enn andre, poengterer han.

En todeling for enkel

Hareide mener at en todelig som sier at vi har en etikk som tar utgangspunkt i religion og Gud på den ene siden, og en ikke-religiøs etikk som tar utgangspunkt i mennesket på den andre, blir farlig lettvint.

- Da kommer Gandhi og Bin Laden på ene siden og Stalin og Nansen på den andre. Det blir meningsløst. Spørsmålet bør heller være hva slags menneskesyn du har, og hva slags Gud man snakker om, mener han.

Hareide støtter heller en annen todeling.

- Om vi må ha en todeling av etikken, er jeg tilhenger av en annen todeling, og det er en deling mellom de som deler alt i to og alle de andre. Det røper noe om faren for fanatisme som finnes i religioner, i ideologier og i Human-Etisk Forbund, poengterer han.

- Livssynshumanisme er ikke det samme som "humanisme"

Hareide synes det er fint om HEF ønsker å definere humanismen som et livssyn.

- Men da må det kalles nettopp "livssynshumanisme" - og ikke gjøre krav på å ha enerett på begrepet humanisme i Norge. Jeg regner meg også som humanist og er døpt og medlem i Den norske kirke. Hvis HEF skal stå over meg og fortelle meg at jeg ikke har rett til å kalle meg humanist, eller at jeg er en slags B-sortering av humanist, så synes jeg det er arrogant, sier Hareide.

Han legger imidlertid til at han ikke har inntrykk av at dette er noen dominerende holdning i HEF.

Bør passe seg for artsegoisme

Hareide mener at noe av det viktigste for alle som kaller seg humanister, er at man ikke må bli artsegoistisk på vegne av mennesket.

- Når man sier at "mennesket er alle tings mål", så blir det farlig. Denne holdningen innebærer at naturen ikke har noen verdi i seg selv, men at naturen kun har verdi gjennom hva den kan tilby oss mennesker. Dette har preget så vel religiøse som sekulære humanister. De som står for en slik holdning bør gå i seg selv, konstaterer Hareide.

Selv mener han at annet liv har en verdi uavhengig av mennesket, og at det kan begrunnes på forskjellige måter.

- Det kan begrunnes i en troen på Gud som skaper, i panteisme og i agnostisk undring. Men om det kan begrunnes i rasjonell vitenskap, tviler jeg på. Men jeg lar meg gjerne overtale, sier han.

Hareide oppfordrer til mer debatt om saken.

- Vi trenger mange samtaler om dette, fordi det er her grunnlov, formålsparagrafer og verdigrunnlag i vårt samfunn nå kommer til kort.

Klar over at begrepet har flere betydninger

Tidligere generalsekretær i HEF, Levi Fragell, legger ikke skjul på at humanismebegrepet kan forstås på ulike måter, men understreker likevel at forståelsen av humanisme som et ikke-religiøst livssyn, slik HEF definerer det, nå er i ferd med å bli enerådende, spesielt i den engelsktalende verden.

Han undrer seg over Hareides holdning og viser til uttalelser fra tidligere rektor ved Nansenskolen, Inge Eidsvåg, i bladet Humanist nr. 1/98.

Der sa Eidsvåg at "selv om jeg tidligere har sagt at Human-Etisk Forbund urettmessig har søkt å skaffe seg monopol på humanismebegrepet, vil jeg ikke uttrykke meg slik i dag. Begrepsbruken endrer seg, og jeg innrømmer gjerne at humanisme i engelsk språkbruk oftest er forstått som humanetikk eller livssynshumanisme (...) I dag er humanismebegrepet for stadig flere blitt identisk med humanetikk eller livssynshumanisme. Det blir en kamp mot vindmøller å insistere på en annen betydning av ordet."

- Nå har det gått enda ti år, og vår definisjon av begrepet har blitt enda mer utbredt. Jeg synes det er litt dumt at Dag Hareide fortsetter å late som om dette feltet fortsatt er helt åpent, sier Fragell.

Han poengterer at HEFs forsøk på å ta eierskap til humanismebegrepet også handler om å tilpasse seg den internasjonale forståelsen av begrepet.

- Når vår definisjon er i ferd med å bli enerådende internasjonalt, skulle det bare mange om ikke HEF prøvde å etablere en slik forståelse i Norge også, sier Fragell.

Les mer:

Siste nytt i Reportasje Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...