På tidlighøsten i 2008 ble ateistølet Gudeløs lansert av Bryggeriet Djævlebryg. Gudeløs er en mørk, mørk imperial stout med en alkoholstyrke på 8,9 prosent.

Det tok ikke lang tid før det kom et svar fra kristent hold. Kristenølet Himmelkys ble lansert i oktober samme år, etter et initiativ fra presten og ølentusiasten Torsten Dam-Jensen.

Himmelkys, brygget av Gourmetbryggeriet, satser friskt på å overgå Gudeløs på to fronter. For det første, størrelsen på flaska. Der Gudeløs serveres i ganske ordinære halvlitersflasker med vanlig topp, kommer Himmelkys i lekre, høye flasker på 0,75 liter med kork a-la en champagneflaske.

Dernest har Himmelkys frekke 0,1 prosentpoeng mer alkohol enn Gudeløs. Hele 9 prosent alkohol er det altså i det danske gudeølet. Ikke noe som vil slå an i bedehusmiljøene langs sørlandskysten, med andre ord.

Og der det doneres en krone til det danske Ateistisk Selskab pr. solgte flaske Gudeløs for å "udvise socialt ansvar", går det en krone til "Folkekirkens Nødhjælps humanitære arbejde" pr. solgte flaske Himmelkys. En frekk liten gest det også.

Men om Himmelkys scorer høyest på elegant frekkhet og flaskedesign, så sier jo det lite om hvilken av de to øltypene som er best.

Det var det vi i Fritanke.no ville finne ut. Vi ville la det flyktige spørsmålet om Guds eksistens ligge for et lite øyeblikk, og heller finne svar på noe vi kan si noe sikkert om; Hvem har det beste ølet?

Absolutt nøytralitet

Derfor inviterte vi tre av Norges mest anerkjente ølkjennere, Vidar Johnsen, Bent Engen og Hylje Mortensen fra Norske ølvenners landsforbund, til en formell øltest.

De tre opptrer stadig som øltestere i mediene. Se for eksempel dette oppslaget på Dinside.no. Johnsen og Mortensen har også gitt ut boka Den komplette guiden til norsk øl.

For å sikre oss absolutt nøytralitet i testen, og oppheve den mulige effekten av at testen fant sted i HEFs hovedkvarter i Oslo, inviterte vi den kjente kristne forfatteren og samfunnsdebattanten Bjørn Are Davidsen.

Han ble satt til å administrere testen sammen med en militant ateist, nemlig regnskapsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Robin Hørling. Dermed kunne de to holde hverandre i ørene, slik at de to øltypene skulle bli presentert for testerne på en 100% nøytral og objektiv måte.

Ingen av testerne visste på forhånd hvilke øltyper som ble servert. De fikk kun beskjed om å smake på de to øltypene, og vurdere hvilken av de to som var best.

- Mørke og kraftige greier

Så, hvordan gikk det? Testpanelet hadde på forhånd gitt beskjed om at den alkoholsvakeste av de to øltypene burde serveres først. Dermed ble Gudeløs - ateistølet - servert først, i nøytrale tulipanformede stettglass.

- Du verden, hvis dette er det mildeste ølet så lurer jeg på hva som kommer etterpå, utbryter Hylje Mortensen når han får ølet på tunga.

Så kommer analysen. Ordene flyr over bordet fra de tre testerne:

- Dette var veldig kraftige greier. Ølet er fyldig og godt balansert. Det sterke hint av anis og lakris her, og salt, noe som ofte brukes for å gjøre denne typen øl kraftigere. Det er mange sterke karakterer her, og god sødme. Dette er en veldig typeriktig porter eller stout.

De tre testerne blir etterhvert enige om at dette er et veldig godt øl, som smaker slik denne typen mørkt øl skal smake.

- Men jeg ville ikke drikke for mye øl av denne typen. Det blir for mektig. Dette er et øl for mørke vinterkvelder, ikke lyse sommerdager. Du finner ikke slikt øl i land der det er veldig varmt. Det er ikke noe du tar med deg på stranda, sier Hylje Mortensen.

- Jeg vil tro det smaker godt sammen med østers. Stout og østers er to smaker som står veldig godt til hverandre, tilføyer Bent Engen.

Sterk kristelig alkoholsmak
Så over til Himmelkys. Kristen-Bjørn Are skjenker forsiktig opp sin kandidat, kontrollert av ateist-Robin, og de tre glassene med himmelsk brygg bæres forsiktig inn til de tre testerne.

På nytt begnner det å summe rundt bordet:

- Hmm. Dette er lysere på farge, og har større bobler, kommenteres det.

Når Himmelkys når smaksorganene, blir det klart at vi snakker om et ganske annerledes øl enn Gudeløs.

- Honnning! Appelsinmarmelade! Kvae! Jeg lukter ett eller annet dropsaktig. Og kanskje en anelse syre, kanskje med litt sitrustopp? Samtidig er det litt brentsmak også, og litt lakris kanskje?

Etter hvert kommer det også noen negative karakteristikker fra de tre:

- Det blir litt for mye dropspose. Jeg synes ikke denne var så godt balansert. Den smaker nesten litt hostesaft, hva er det den heter igjen; Tuxi? Dessuten er den veldig sterk på alkohol, og alkoholsmaken og alkohollukta overdøver dessverre de andre smakene i litt for stor grad. Alkoholsmaken kunne vært kamuflert bedre hvis de hadde brukt mer syre, men denne er egentlig bare søt, veldig søt. Det blir litt for mye alkohol og sukker, rett og slett, og for lite andre smaker. Det er mulig den er filtrert. Da forsvinner mye av smaksvariasjonene...

- Hva slags type øl tror dere dette er?

- Jeg synes det smaker mest som britisk barley-wine, bygg-vin. Det er et øl som er nesten like sterkt som vin, derav navnet. Det er også et visst hint av noe belgisk her, men jeg tror ikke du ville ha funnet denne i Belgia. Ølet er litt ubestemmelig egentlig.

- Nå har dere dessverre fått greie på at begge typene er danske, men hvor ville dere ha trodd at disse to øltypene kom fra, hvis dere ikke hadde visst det?

- Når det gjelder det første (Gudeløs) ville jeg ha trodd Storbritannia eller kanskje helst USA, nord for California. De har de en del øltyper som smaker sånn som denne. Eller så ville jeg kanskje ha foreslått Danmark, faktisk, sier Bent Engen.

- Eller kanskje Polen? skyter Vidar Johnsen inn. - Der har de også begynt å lage en del øl av denne typen.

Himmelkys synes panelet er mer ubestemmelig.

- Den kan egentlig komme fra hvor som helst, men ølet er som sagt britisk eller belgisk inspirert. I Storbritannia ville de kalle dette en barley-wine, mens i Belgia ville den kanskje ha gått som en stong gold.

Dommedag

Så til dommen, hva er det beste ølet? Her er panelet klart og enstemmig:

- Det første vi smakte! Definitivt! (dvs. Gudeløs)

- Hvorfor det?

- Jo, det er rett og slett best balansert og mest typeriktig. Det er et godt laget øl som er fint avstemt mellom de ulike smakene. Ølet har salt og sødme som demper bitterheten, samtidig er det passe bittert også. Det andre ølet har for lite syre og bitterhet, er for søtt og har en sterk, ukamuflert alkoholsmak. Dessuten har det en litt besk ettersmak også.

Passer til karamellpudding

Så bæres flaskene inn. Panelet får vite hva slags øltyper de har smakt på, og hvilken eksistensiell åndskamp de uvitende har blitt kastet inn i.

- Ha-ha, dette var morsomt, ler Bent Engen mens han studerer flaskene.

- Jeg har faktisk snakket med de som lager dette ølet - Bryggeriet Djævlebryg. De lager veldig godt øl. Veldig mørke og kraftige alle sammen. Traff dem på den europeiske ølfestivalen i København for noen år siden. De gikk med svarte klær alle sammen, sier han.

- Hva med Gourmetbryggeriet som lager Himmelkys? Har dere hørt om det?

- Jeg har hørt navnet, men kjenner ikke like godt til dem, sier Engen.

- For å få et mer velbalansert testresultat, må jeg vel også spørre om Himmelkys kan sies å være bedre enn Gudeløs på noen områder?

- Til desserter. Det er jo et veldig søtt øl, så jeg tror jeg ville ha valgt Himmelkys foran Gudeløs til karamellpudding for eksempel, sier Hylje Mortensen.

Ateist foretrekker kristenøl

Vår innleide kristne testkontrollør Bjørn Are Davidsen har ingenting å si på gjennomføringen av testen.

- Dette var veldig troverdig. Ting gikk skikkelig for seg. Jeg har derfor ikke annet valg enn å gratulere ateistene med seieren. Men jeg må påpeke at mens det later til å være bitterheten som rår på den ene siden, har den andre siden sødmen på sin side, sier han med et smil.

- Så det er ikke et bittert nederlag for deg dette, da?

- Slett ikke. Hvis ateistene ikke har mer å fare med enn dette, så står troen på trygg grunn, humrer Davidsen.

Davidsens makker, ateist-kontrollør Robin Hørling, er fornøyd med resultatet, men har en innrømmelse å komme med, til tross for sine 35 år som militant ateist i Hedningesamfunnet.

- Det er selvsagt hyggelig at ateistølet falt mest i smak hos ekspertene, men selv må jeg si at jeg likte kristenølet best. Liker ikke disse veldig mørke øltypene. Jeg lurte meg til en liten smak på bakrommet her, innrømmer han.

Takk til Humanistisk Selskab i Danmark som kjøpte ølet til oss, til Vinjar Tufte som tok flaskene med til Norge, samt til Knut Anders Berg som lanserte ideen.