Det nye norske humanistmanifestet er drøyt 500 ord som utgjør et slags

humanisters minste felles multiplum.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert 4.12.2006

Human-Etisk Forbunds hovedstyre har nettopp vedtatt Norsk humanistmanifest 2006, men teksten har vært gjennom en prosess som har vart hele det siste året og har involvert ansatte og tillitsvalgte i forbundet, deltagere på årets landskonferanse og eksterne fagfolk. I løpet av disse månedene er teksten finpusset, og hovedstyret har diskutert og vurdert den i flere omganger.

- Det har lenge vært behov for å formulere livssynets innhold enkelt og kortfattet til bruk i mange forskjellige sammenhenger, sier Arnfinn Pettersen, ideologisk rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for tidsskriftet Humanist. Han har vært ansvarlig for prosessen med å formulere manifestet. Forbundet får for eksempel daglig spørsmål om hva det humanistiske livssynet er.

Humanisme er det vi blir enige om at den er
Pettersen påpeker at humanistiske verdier fra før er nedfelt i Amsterdamerklæringen, de internasjonale humanistmanifestene og i HEFs egne formålsparagrafer og etiske prinsipper. Disse har alle vært grunnlagsdokumenter for det nye norske manifestet.

- Men det humanistiske livssyn finnes ikke. Utfordringen for manifestet har vært at humanismen er uten guddommelige åpenbaringer og instruksjoner om hva det skal inneholde; det finnes ingen overjordisk fasit. Da er humanismen ikke annet enn det vi kan bli enige om at den er. Det er det manifestet er: En kollektiv formulering av innholdet i et humanistisk livssyn. Det vil garantert være mennesker som kaller seg humanister og samtidig er uenige i et eller flere av disse punktene, men fordi dette ikke er en endelig formulering av livssynets innhold, bør det være uproblematisk.

Les Norsk humanistmanifest 2006 på HEFs nettsider

Artikkelen er også publisert i Fri tanke på papir, nr. 4/2006