Når det gjelder hvordan man skal unngå pågående evangelister på kjøpesenter svarer hun for eksempel at det kan være effektivt å gå fort og bestemt forbi, eller eventuelt si at man har det travelt.

Når det gjelder høylytte diskusjoner mellom mormonere på t-banen, svarer hun at det ikke er noen god ide å blande seg inn i diskusjoner som man overhører mellom fremmede, uansett hvor provoserende kristen-fundamentalistiske de måtte være. Dette er ikke noen god måte å fremme humanisme på, mener hun.

Det er flere som spør hvordan man bør oppføre seg når man tvinges til å være med på kristne tilstelninger og seremonier av ulike slag. Matsumura svarer da at det beste er å ikke provosere noen, og høflig avslå oppfordringer til å delta på ting man føler seg ukomfortabel med.

Et annet eksempel er følgende spørsmål:

- Svigerbroren min har blitt sammen en jente som er pinsevenn. Jeg har store problemer med å unngå konfrontasjoner med henne. Hun tar alle uenigheter som et personlig angrep på seg selv. Hva skal jeg gjøre? spør innsenderen.

- Prøv og finn ut hva dere har til felles, bygg tillit og vær "enige om å være uenige", er Matsumuras råd.

Uenig med Rushdie

Ett av de siste svarene hun har gitt, er til forfatteren og humanisten Salman Rushdie. I et intervju med Humanist Network News spør han om hvordan humanister skal forholde seg til alle de ordene i språket som har et religiøst opphav.

- Jeg synes noen ganger det er vanskelig å finne ord for å snakke om mitt livssyn. Det religiøse språket er så høyt utviklet, og det ikke-religiøse språket framstår som litt fattigslig i sammenligning. Hvis for eksempel du ikke tror på et liv etter døden, har ikke et ord som "sjel" egentlig noen betydning. Likevel forstår vi alle hva som menes med det, og bruker det i mange sammenhenger. Hvordan skal vi greie å finne et alternativt ikke-religiøst språk som fungerer? spør Salman Rushdie.

Matsumura starter sitt svar med å slå fast at hun er uenig med Rushdie. De "religiøse" begrepene må ikke nødvendigvis forbli religiøse, mener hun.

- Det ikke-religiøse språket er i stadig utvikling. Dette er noe som blir påskyndet av internett og stadig høyere lese og skriveferdigheter, tror hun.

Matsumura legger til at mange ord som tidligere var utelukkende religiøse, har nå fått en ny betydning.

- Hvis jeg sier "Fast food heaven", så tenker du ikke på gud og engler, men på hamburgere og pommes frites. Før brukte "ecstasy" å bety fordypning i det guddommelige. Nå er det navnet på et narkotisk stoff. Kristendommens monopol på språket rundt etikk og moral er brutt, slår hun fast.