For et år siden skrev Fritanke.no om Danvik skole i Drammen som planla å ta med elevene til menigheten "De Frie Evangeliske Forsamlinger" for å se på et kristent julespill. Arrangementet ble avlyst etter protester fra foreldrene, etter å ha blitt gjennomført i flere år uten protester.

I år er det ingen skoler i Drammen som planlegger å ta med seg elevene til menigheten, melder Drammens tidende.

Små og store skritt

Det er rimelig å hevde at også andre tilbakemeldinger og presseoppslag som har kommet nå i førjulstida, trekker i denne retningen.

Medlemsbladet til Oslo og Akershus HEF, Humanus, melder om at Heggedal barneskole i Asker dropper julegudstjenesten for første gang i år. På Lillehammer vedtok skolesjefen og alle rektorene tidligere i høst at ingen skoler i kommunen skulle invitere til skolegudstjeneste.

Videre har Prinsdal skole i Oslo gjort det samme som Horten kommune vedtok i fjor, og innført en ordning med aktiv påmelding til skolegudstjeneste.

På en skole i Møre og Romsdal, der det fortsatt er uaktuelt å avvikle julegudstjenesten, er det nå bestemt at julegudstjenesten ikke lenger skal være avslutningen på skoleåret. Elevene som drar i kirka skal tilbake til skolen for en felles avslutning for alle elever etterpå.

Lista kunne godt ha vært lenger. Samlet sett tyder meldingene på at skolegudstjenester og annen religiøs forkynnelse i skolens regi er på vei ut. Det taes hele tiden små og store skritt.

I den grad meldingene ikke trekker i denne retningen, berettes det kun om en videreføring av eksisterende praksis, mot protester fra Human-Etisk Forbund og andre. Tidligere var det imidlertid ingen som protesterte.

Skal man finne eksempler på at utviklingen går i motsatt retning, dvs. at det blir mer forkynnende kristendom og gudstjenester i skolens regi, må man lete lenge.

Del av en bred trend

Steinar Moe er teolog og førsteamanuensis ved KRL-seksjonen, Høgskolen i Vestfold. Sammen med Geir Winje har han blant annet skrevet "Rektors sjekkliste før eventuell skolegudstjeneste" som Human-Etisk Forbund viser til fra sine nettsider.

Moe bekrefter inntrykket av at skolegudstjenestene er på vei ut.

- Samfunnsutviklingen gjør at kristne ritualer ikke lenger er egnet til å samle i samme grad som før. Likevel er fellesskapstanken i ferd med å styrke seg i norsk skole. Dette fører naturlig nok til at skolegudstjenestene er på vei ut, sier han.

Moe mener dette speiler en bred samfunnsutvikling som gjør seg gjeldende også i prosessen rundt statskirkeordningen, KRL/RLE-faget og skolens formålsparagrafer.

- Hvis man ser stort på det, ser man at kristendommen i tradisjonell forstand er i ferd med å bli faset ut på alle disse områdene, og at den blir erstattet med noe som i større grad er egnet til å samle dagens samfunn, sier han.

Ikke lenger avskjed i kirken

Moe understreker at det er store variasjoner mellom landsdeler og lokalsamfunn når det gjelder hvor langt man har kommet i denne utviklingen.

- I enkelte lokalsamfunn lever man som om vi fortsatt var på 50-tallet, mens i andre områder har man kommet langt i å skape en reelt livssynsnøytral skole, sier han.

Men, også i de lokalsamfunnene som fortsatt er preget av den gamle kristendomstradisjonen, er det i ferd med å skje endringer, mener han.

- Jeg kjenner til skoler som fortsatt bestemt avviser å avskaffe julegudstjenesten, men hvor rektor for eksempel ikke lenger kan holde sin tradisjonelle "god jul alle sammen"-tale i kirken. Dette måtte han slutte med, rett og slett fordi ikke alle var der lenger. Dette er også et lite skritt i den utviklingen jeg skisserer, poengterer Steinar Moe.

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook