Hovedstyret er uenig om dette er noe vi bør tillate i Norge. Bildet er fra Storbritannia, der man tillater hijab til politiuniformen. Det gjør man også i Sverige.

HEF-styret: Enig om å være uenig om hijab

Sist fredag diskuterte hovedstyret i Human-Etisk Forbund hijab-saken. De kom fram til at de er uenige, og at de lever fint med det.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.01.2013 kl 09:33

- Hovedstyret i Human-Etisk Forbund er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen. Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn, heter det i hovedstyrets vedtak som ble fattet sist fredag.

Hovedstyret har behandlet saken blant annet fordi generalsekretær Kristin Mile har vist seg å være i utakt med sitt eget styre i saken.

I oktober i fjor gikk hun ut og argumenterte sterkt for at hijab bør tillates til politiuniformen. Nå i mars har det imidlertid kommet fram at et stort flertall blant forbundets fylkesledere, og et flertall i hovedstyret, er uenige med henne, deriblant styreleder Åse Kleveland.

Begge syn kan forsvares

Hovedstyrets vedtak argumenterer for at det er gode argumenter på begge sider, og at både ja og nei til hijab til politiuniformen fullt ut kan forsvares med utgangspunkt i et humanistisk livssyn.

- Hovedstyrets drøfting bygger på Human-Etisk Forbunds prinsipielle holdning om at vi ønsker en livssynsnøytral stat som ramme om et mangfoldig samfunn, heter det i vedtaket.

Hovedstyret viser deretter til artikler i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, og i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), som sikrer adgangen til religionsfrihet.

Samtidig presiseres det at de samme artiklene også rommer også en begrensning i retten til å manifestere sin tro.

Hovedstyret trekker fram følgende formulering fra EMK: "Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres rettigheter og friheter."

Styrerepresentantene mener at det er gode, saklige argumenter for å se politiet som en del av statens maktapparat.

- Staten skal være sekulær og nøytral i forhold til religion. Ut fra en slik vurdering er det en rimelig begrensning i den enkeltes rett til religionsutøvelse å holde uniformen fri for religiøse symboler, heter det i vedtaket.

Hensyn til inkludering åpner for et ja

Samtidig presiserer styret at det også er mulig å komme til at en slik begrensning ikke er nødvendig, men snarere vil medføre en diskriminering av muslimske kvinner som ønsker å utdanne seg og delta i arbeidslivet gjennom innsats i politiet.

- Hensynet til integrering og et pluralistisk samfunn kan tale for. I stedet for å kreve religionsnøytralitet fullt ut, kan det argumenteres for at staten Norges verdigrunnlag bygger på prinsipper om demokrati, rettsstat og respekt for den enkelte borgers rett til å delta i fellesskapet på en likeverdig måte, og at dette vil kunne gjenspeiles i en positiv holdning til hijab integrert i politiuniformen, lyder vedtaket videre.

Hovedstyret ender opp med at det er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen.

- Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn, avsluttes det i vedtaksteksten.

- Må ikke ta stilling i alle saker

Generalsekretær Kristin Mile er fornøyd med vedtaket.

- Jeg synes vedtaket var helt greit. Det var fint å få diskutert saken i styret. Dette lever jeg godt med, sier hun.

- Er du ikke redd for at forbundet kan framstå som tannløst når man ikke vil ta stilling i en slik sak?

- Nei, jeg er jeg ikke. Forbundet er delt i andre saker også, som for eksempel i holdningen til aktiv dødshjelp. Det må vi leve med. Når rettigheter står mot hverandre, vil folk nødvendigvis lande på ulike standpunkter avhengig av hva de legger mest vekt på. Jeg tror ikke det vil være noe klokt av forbundet å kjøre gjennom beslutninger med simpelt flertall i slike saker, sier Mile.

====================================

HELE VEDTAKET:

Hijab som en del av politiuniformen

Spørsmålet om hijab i politiet er en av flere prøvesteiner på Norge som et mangfoldig samfunn. Debatten og den politiske behandlingen av forslaget styrker bare behovet for å få en grundig gjennomgang og utredning av statens forhold til religion og livssyn på ulike samfunnsområder med sikte på likebehandling og grenseoppganger.

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund har drøftet problemstillingen om hvorvidt uniformsreglementet for politiet bør endres for å åpne for adgang til å bære hijab i polititjeneste.

Hovedstyrets drøfting bygger på Human-Etisk Forbunds prinsipielle holdning om at vi ønsker en livssynsnøytral stat som ramme om et mangfoldig samfunn.

Drøftingen har tatt utgangspunkt i hhv FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 9 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen, artikkel 18.
Begge artiklene sikrer adgangen til religionsfrihet, inkludert frihet til alene eller sammen med andre, privat så vel som offentlig å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning gjennom blant annet praksis og etterlevelse.

Begge artiklene rommer også en begrensning i retten til å manifestere sin tro:
"Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller moral, eller andres rettigheter og friheter." (Sitert fra EMK - formuleringene i SP er tilsvarende.)

Det er gode, saklige argumenter for å se politiet som en del av statens maktapparat. Staten skal være sekulær og nøytral i forhold til religion. Ut fra en slik vurdering er det en rimelig begrensning i den enkeltes rett til religionsutøvelse å holde uniformen fri for religiøse symboler.

På den annen side kan man komme til at en slik begrensning ikke er nødvendig, men snarere vil medføre en diskriminering av de muslimske kvinner som ønsker å utdanne seg og delta i arbeidslivet gjennom innsats i politiet. Videre vil hensynet til integrering og et pluralistisk samfunn kunne tale for. I stedet for å kreve religionsnøytralitet fullt ut, kan det argumenteres for at staten Norges verdigrunnlag bygger på prinsipper om demokrati, rettsstat og respekt for den enkelte borgers rett til å delta i fellesskapet på en likeverdig måte, og at dette vil kunne gjenspeiles i en positiv holdning til hijab integrert i politiuniformen.

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund er delt i synet på hvorvidt hijab bør aksepteres som del av politiuniformen.

Dette er en sak hvor forbundet lever fint med at man kan komme fram til ulike standpunkter ut fra samme livssyn.

Vedtatt i hovedstyremøte i Human-Etisk Forbund, 27.3.2009

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...