Resultatene fra kirkevalget viser at det har vært en fordel å ha et etternavn som begynner på en bokstav tidlig i alfabetet.

53 prosent av de med navn fra den øverste femtedelen av alfabetet, ble valgt til kirkemøte eller bispedømmeråd. De andre femtedelene fikk inn henholdsvis 15, 13, 11 og 8 prosent av kandidatene.

For bokstavene T, U, V, W, Ø og Å var det til sammen 30 kandidater. Kun én kom inn. Samtidig ble 75 prosent av de som har etternavn på A valgt. Tilsvarende tall for folk med etternavn på B er 63 prosent.

Vurderer aksjon

Det er Johannes Strømstad som har regnet ut dette. Funnene har han lagt ut i et innlegg på Verdidebatt.no. Strømstad tar forbehold om at undersøkelsen ikke har med Oslo bispedømme, der han ikke har greid å få tak i navnene på de valgte.

Strømstad var selv kandidat i kirkevalget i Hamar bispedømme, og ble ikke valgt inn.

- Jeg har veldig mange gammeldagse meninger, så det var sikkert derfor jeg ikke ble valgt. Det kan jeg leve med. Men jeg liker likevel ikke følelsen av ikke å ha blitt valgt inn fordi jeg har et etternavn som begynner på S, sier han til Fritanke.no.

Han vurderer å aksjonere mot valget.

- Jeg har snakket med fem andre kandidater, og de er helt enig med meg. Jeg er ikke helt sikkert på om vi skal aksjonere, eller hvilken form dette eventuelt skal få, men en ting man kan begynne med er jo å spørre de som ble valgt om de har samvittighet i til å bli sittende, sier Strømstad.

Aarebrot: - En skandale

Professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, er ikke nådig i sin beskrivelse av kirkevalget.

- Opplysningen du kommer med er bare ny i den forstand at noen nå har giddet å sette seg ned og sjekke det. Men det finnes ikke en valgforsker i verden som ville tro at noe annet ville skje. Selvsagt spiller det en rolle hvem som står øverst og nederst på lista. Det vet vi. Så når kirken legger opp til at folk skal stemme etter alfabetet, så gjør de selvsagt det. Dette er altså helt som forventet, sier han.

Aarebrot mener at man i et normalt valg ville ha krevd omvalg når slike opplysninger kommer ut. Men ikke her.

- Hvis dette hadde vært et seriøst valg, ville det helt klart vært grunn til omvalg. Men dette er jo bare et lekestuevalg, og da får de bare holde på. Hele kirkevalget er en gedigen fiasko. Det er et fullstendig amatørmessig gjennomført DDR-valg, slår professoren fast.

Han reagerer blant annet på måten kandidatene har blitt framstilt på.

- Det er jo ingen av kandidatene som sier noe om de tingene kirken faktisk er uenig om, som for eksempel homofilispørsmålet. Dermed får ikke velgerne den hjelpen de må ha for å velge mellom kandidatene. Isteden er kandidatpresentasjonene fulle av intetsigende blødmer om at de vil "satse på menighetsarbeid" og slikt, konstaterer Aarebrot.

Kirkerådet: - Velgerne bestemmer

Prosjektleder for kirkevalget i Kirkerådet, Sissel Vartdal, vil ikke uttale seg om hvorvidt Strømstads funn undergraver legitimiteten til kirkevalget.

- Jeg vil ikke gå inn i en analyse av det du spør om. Dette skal evalueres fram mot neste kirkevalg i 2011, og den evalueringen har jeg ikke lyst til å forskuttere, sier hun.

Vartdal forklarer at årsaken til at man har valgt å sette opp kandidatene i en ikke-prioritert alfabetisk liste, er at man ville bort fra ordningen der kandidatfordelingen ble bestemt i lukkede rom.

- Før ble rangeringen på valglistene bestemt av nominasjonskomiteen. Dette ønsket vi oss bort fra. Vi ønsket at velgerne selv skulle få bestemme hvem som skulle velges. Det har vært en del av demokratiseringen av kirken, forteller hun.

Vardal ser ikke helt hvilke alternativer som finnes, når man først har bestemt seg for å ha en ikke-prioritert liste.

- Det er vanskelig å se for seg på hvilken annen måte man kan gjøre det, når man først har bestemt seg for å ha en ikke-prioritert liste. Man kunne kanskje ha hatt en tilfeldig fordeling, men det ville jo ha blitt urettferdig det også. Vi har derfor endt opp med alfabetisk rangering som det beste. Og så har vi gjort så godt kan med å gi skikkelig informasjon om kandidatene, for å oppveie den effekten av rekkefølgen på lista, sier hun.

- Har du forståelse for at folk med navn langt ute i alfabetet synes det er urettferdig at de ikke blir valgt på grunn av navnet sitt?

- Ja, det kan jeg skjønne. Men samtidig skulle jeg gjerne ha visst hvilke alternativer som finnes, sier Sissel Vartdal i Kirkerådet.

FAKTA:
Årets valg i Den norske kirke ble gjennomført som et såkalt preferansevalg fra en ikke-prioritert liste. På denne lista var alle kandidater satt opp i alfabetisk rekkefølge. Det var ikke tillatt å stille alternative lister. Alle kandidater måtte inn på samme liste.

Informasjon om kandidatene ble delt ut på papir og annonsert på nettet.

I valglokalet ble velgerne bedt om å sette opp fem kandidater fra lista i prioritert rekkefølge. Dette dannet så grunnlag for hvem som ble valgt inn.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook