Kontakt
Njål Høstmælingen er jurist og forsker med menneskerettigheter som spesialfelt.
- Et generelt forbud mot minareter har ingen saklig begrunnelse. Derfor er det i strid med menneskerettighetene, sier Njål Høstmælingen.
Even Gran
Publisert: 01.12.2009 kl 11:19
Sist oppdatert: 01.12.2009 kl 11:41
Njål Høstmælingen ved Senter for menneskerettigheter er ikke i tvil. Vedtaket i Sveits om å forby all bygging av muslimske minareter er diskriminerende og i strid med religionsfriheten.
- Et generelt forbud mot alle former for minareter har ingen saklig begrunnelse. Det kan dermed regnes som en usaklig inngripen i troendes rett til å praktisere sin religion som de selv ønsker, sier Høstmælingen til Fritanke.no
Han understreker at det slett ikke er noe problem i utgangspunktet å regulere byggingen minareter, såfremt reguleringen er saklig begrunnet og utformet på en ikke-diskriminerende måte.
- Hvis de hadde utformet dette litt mer elegant, kunne de ha sagt at minaretene ikke må være høyere enn bebyggelsen rundt, ikke høyere enn trærne i parken, eller noe sånt. Da hadde man begrunnet reguleringen. Et slikt vedtak kunne ha stått seg mye bedre, sier han.
Hvis menneskerettighetene skal overholdes, må man også sørge for likebehandling.
- Man kan ikke lage regler som bare gjelder for noen. Hvis man for eksempel har tillatt et kirkespir med en viss høyde, blir det vanskeligere å argumentere for at minareter i samme område må bygges lavere, sier Høstmælingen.
Høstmælingen understreker at det ikke nødvendigvis er så langt fra Sveits til Norge når det gjelder dette. Han mener de norske begrensningene på muslimske bønnerop, som ble innført i 2000, er problematiske.
- Når man tillater kirkeklokker, blir det problematisk å legge begrensninger på muslimer som ønsker å rope inn til bønn. De norske bestemmelsene på dette området er imidlertid mer elegant utformet, og vanskeligere å ta på et menneskerettslig grunnlag, enn det generelle minaretforbudet i Sveits. Likevel er reglene klart problematiske, sier Høstmælingen.
Det er ikke et generelt forbund mot muslimske bønnerop i Norge, men myndighetene har sagt at ropene ikke kan være høyere enn 60 desibel. Det er så lavt at man ikke kan høre bønneropet på gata nedenfor. Det er ingen slike støybegrensninger på lyden fra kirkeklokker.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.