Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Olav Elgvin (29) er kristen og er aktiv i Storsalen menighet i Den norske kirke i Oslo. Han har jobbet i to år som journalist i bladet Agenda 3:16 som gis ut av Normisjon. Han har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Lund, og jobber nå med en ny mastergrad i freds- og konfliktstudier ved UiO.

Olav Elgvin (29) er kristen og er aktiv i Storsalen menighet i Den norske kirke i Oslo. Han har jobbet i to år som journalist i bladet Agenda 3:16 som gis ut av Normisjon. Han har en mastergrad i filosofi fra Universitetet i Lund, og jobber nå med en ny mastergrad i freds- og konfliktstudier ved UiO.

- Muslimske småjenter synes hijab er stas

- Mange småjenter synes hijab er stas fordi det forbindes med å være voksen, sier kristne Olav Elgvin. I høst har han vanket blant muslimer. Neste år blir det bok.

Publisert:

Sist oppdatert: 16.12.2009 kl 14:57

I jula skal Olav Elgvin bo med en muslimsk familie, og i høst har han vanket i moskeer og andre steder der muslimer møtes. Målet er å finne ut mer om den muslimske minoriteten i Norge for å få bekreftet eller avkreftet de mytene som finnes om dem.

- Familien jeg skal bo hos er relativt konservativ, og har både sønner og døtre. Familien ønsker selv å bryte ned fordommer, og føler ikke at de har noe å skjule. De har derfor gitt meg frihet til å rapportere hva jeg vil. Så her får vi ingen Bokhandler i Kabul-situasjon, ler han.

Målet er en bok som han håper kan komme ut en gang i løpet av neste år. Før boka kommer ut, publiserer Elgvin jevnlig inntrykk og erfaringer fra de muslimske miljøene på bloggen Muslimprosjektet.

- Utgangspunktet mitt er et åpent sinn. Det jeg finner, det vil jeg skrive om. Jeg har ikke en masse ferdige meninger før jeg går i gang. Jeg vil gjerne skrive en lettlest reportasjebok som er så sannferdig og nyansert som mulig, og som er henvendt til et bredt publikum. I tillegg vil jeg selvsagt trekke inn relevant forskning der det trengs. Man skal passe seg for å generalisere bare ut fra egne opplevelser, sier Elgvin.

Vil ikke innføre sharia

Elgvin mener han har bedre forutsetninger enn de fleste til å komme på innsiden av det muslimske miljøet.

- Jeg vokste opp som misjonærbarn i Israel, og prater både hebraisk og arabisk. Det betyr at jeg kan snakke med en del av de norske muslimene på arabisk, noe som åpner mange dører. Dessuten er jeg kristen, og jeg tror at min egen religiøse tro gjør det lettere for meg å relatere meg til deres tro.

- Hva er inntrykket ditt så langt?

- Generelt er de fleste muslimene veldig vennlig innstilt til det norske samfunnet. Jeg har hørt mange si at det norske velferdssystemet er langt mer "islamsk" enn mange av de muslim-dominerte landene, på grunn av velferdsstaten og demokratiet her. Ut fra det jeg har sett hittil er forestillingen om at muslimer vil ta over den norske staten og innføre sharia helt feil, konstaterer Elgvin.

- Du er ikke redd for at de forteller en historie til deg, og holder det de egentlig mener skjult?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg får nemlig også høre ting jeg kan reagere på, så mitt inntrykk er at de er ærlige om det meste. En del uttrykker for eksempel antisemittiske forestillinger, noe de ikke legger skjul på. Kanskje åpner de seg også mer fordi jeg også kan snakke arabisk.

- Hvordan arter antisemittismen seg blant norske muslimer?

- En del ser på jøder som et folkeslag som ønsker å dominere og som konspirerer for å tilrane seg makt. Dette er klassiske antisemittiske konspirasjonsforestillinger. Mye av dette har selvsagt sin bakgrunn i midtøsten-konflikten. Norske muslimer sympatiserer sterkt med palestinerne. Dette er naturlig nok god vekstjord for fordommer mot jødene, uten at jeg vil unnskylde det av den grunn.

- Hva er det mest ytterliggående du har hørt på denne fronten?

- Det må være endetidsforestillingen om at muslimske hærer skal forene seg og marsjere inn i Israel og drepe alle jødene der. Jeg synes jo dette er frastøtende, men jeg må understreke at dette er en religiøs forestilling. Enkelte karismatiske kristne miljøer har tilsvarende forestillinger om at jødene som ikke har omvendt seg skal omkomme i endetiden, sier Elgvin.

Han understreker at han ikke har møtt noen muslimer som ser på dette som en reell politisk plan.

- Det er en religiøs forestilling om noe i endetiden, ikke noe som skal virkeliggjøres politisk. I tillegg er det blant "folk flest" hos muslimene man finner slike forestillinger, ikke hos lederne. Dessuten er det nok bare et lite mindretall som mener dette, presiserer han.

Generelt sett er inntrykket hans at de fleste ikke er så veldig engasjert i politikk.

- Som de fleste etniske nordmenn prøver flertallet å leve livene sine i fred, og har ikke så sterke, bevisste meninger om ting, sier Elgvin.

Ingen hijab-tvang, men mildt sosialt press

Hijab er et tøystykke som skaper mye splid. Elgvin har ikke inntrykk av at dette er noe muslimske jenter tvinges til å gå med, slik mange tror.

- For mange muslimske jenter tror jeg det å ta på seg en hijab er et forsøk på å markere identitet. Jeg tror også dette har tiltatt noe på grunn av økende fiendtlighet mot hijab fra storsamfunnet. De ønsker å si fra om at dette er deres eget valg.

- Kan man si at det er fullstendig frivillig å gå med hijab for muslimske jenter?

- Nja. Mitt inntrykk er at det utøves et visst sosialt press, men hvis en muslimsk jente lar være å bruke det blir hun ikke utestengt på noen måte. Presset er ganske mildt. Jenter får kanskje høre at "det hadde vært best hvis du brukte hijab", men hvis jenta ikke vil, så er det greit. Slikt press er det jo i mange miljøer. Man vet at man egentlig burde gjøre noe, men det er også helt greit å la være. Det er altså ikke en veldig streng regel, sier Elgvin.

Han understreker imidlertid at de fleste jentene tar på seg hijab når de går inn i moskeen.

- I moskeen går de fleste med hijab. Men mange tar den av når de går ut igjen, sier han.

- Hva med små jenter nede i seks-sjuårsalderen med hijab. Har de valgt det selv også?

- Noen får det av foreldrene, mens andre velger det selv. Jeg har inntrykk av det å gå med hijab blir litt som å gå kledd som en "voksen kvinne". Det er det mange småjenter som synes er stas, og derfor vil de det. Men her er det et spekter. Det er antegelig noen som får den tredd på seg av foreldrene, selv om jeg ikke har observert det selv, sier han.

Mannsdominert miljø

Elgvin forteller at det er mange unge jenter i moskeene. Likevel understreker han at mange av de muslimske miljøene er mannsdominerte.

- De muslimske miljøene er nok som en hovedregel mindre kjønnslikestilt enn i det etnisk norske storsamfunnet. Det er mange ting jentene ikke får lov til, som er greit for gutter. Likevel er det mange kvinner og jenter som søker til moskeene. I moskeen blir de tildelt arbeidsoppgaver og får spille en rolle. Slik sett tror jeg faktisk at moskeene kan være med å å styrke kvinnens stilling. Men fredagsbønnen er fortsatt dominert av menn, og det er mye kjønnsskjev retorikk der man henvender seg til "brødrene" og slikt, forteller han.

- Hvordan reagerer muslimske ledere når du konfronterer dem med dette?

- Det er mye debatt om dette, og mange muslimske kvinner jobber innenfra for å få en sterkere stilling. Mange gjør et skille mellom "islam" og "muslimsk kultur", og er opptatt av at islam i seg selv ikke er kvinneundertrykkende, selv om en del muslimske kulturer har vært det. Mange av de mannlige muslimske lederne er ydmyke hvis man konfronterer dem med dette. Noen sier at det er vanskelig å gjøre noe med, andre sier at de jobber med saken.

Han understreker også at moskeen også tar grep for å gi kvinner større bevegelsesfrihet.

- Noen få av de aktive kvinnene i moskeen er avhengige av å få penger av mannen sin, siden de ikke jobber selv. Da har ofte moskeen sponset månedskort på dem, slik at de skal få frihet til å reise til moskeen uten å måtte spørre mannen om penger. På den måten bidrar moskeen til frigjøring, sier han.

Han legger til at i muslimske miljøer, som i de etnisk norske, er det jentene som i størst grad tar høyere utdannelse.

- En av tesene jeg jobber med i boka er at minoritetsguttene faktisk sliter mer enn minoritetsjentene, i motsetning til det mange tror. En veldig høy andel gutter med minoritetsbakgrunn fullfører ikke videregående, og sliter med å komme seg inn i arbeidslivet. Mens jentene stort sett er flittige og tar utdanning, sier han.

Les mer: