KOMMENTAR: Mange lot seg lure i forrige uke av artikkelen «Flommen på sørlandet er Guds straffedom over denne landsdelens homofile orgier!!!» på nettstedet til «Smyrna menighet i Oslo».

Flere delte den på sosiale medier i den tro at dette var et godt eksempel på hvor gærne enkelte ytterliggående kristne grupper kan være. Også Adresseavisen gikk på limpinnen og «tok satireblogg på fullt alvor», som Dagbladet formulerte det.

Det er lett å tenke at «Smyrna menighet i Oslo» bare er satire. Overskrifter som «Kvinner som går i bukser har påført Norge en epidemi av lesbiskhet» og «Bestill din kyskhets-seng fra Smyrna Menighet!» er så overdrevne at det umulig kan være ment alvorlig. Ifølge bloggen fungerer «kyskhets-sengen» ved at den økte vekten av to personer utløser pigger som kommer opp gjennom madrassen. Sengen selges «for det beskjedne beløp av 18 750 kroner».

I artikkelen «Bestill et kyskhet dress til din sønn eller sønnesønn fra Smyrna Menighet!» reklamerer menigheten for et kors som du kan binde poden fast til for å unngå onani. Med andre ord: Dette må være humor. Det må være satire. Ganske morsomt er det også. Det er vanskelig å unngå å le av overskrifter som «Er landskapsbilder av regnbuer egentlig skjult propaganda for den homofile og lesbiske mafia?»

Her lå det mer enn jeg trodde

En fugl kvitret meg imidlertid i øret her om dagen at det også finnes en annen nettside ved navn «Smyrna Oslo» – en menighet som ser ut til å mene 100% alvor. Hva tenker innehaveren av denne sida, Jan Kåre Christensen, om den andre Smyrna-menigheten i Oslo som driver gjøn med konservativ kristendom under samme navn. Kunne det ligge en sak her?

Da jeg fikk Christensen i tale, skjønte jeg fort at her var det en diger bakgrunnshistorie som hadde gått meg hus forbi.

I januar 2016 ble nemlig Jan Kåre Christensen dømt for sjikane over lengre tid mot en annen kristenkonservativ pastor, Jan-Aage Torp. Christensen har anklaget og hengt ut Torp for å leve i «hor» fordi han er skilt og gift på nytt. Ett av Christensens hovedanliggender som kristenpredikant er tydeligvis å henge ut kristenledere som bryter mot Bibelens forbud mot gjengifte. Skiller man seg og gifter seg igjen, er man ganske enkelt en «horkarl».

Når det gjelder «satirenettstedet» vi har ringt for å spørre om, sier Christensen at dette er et nettsted som Torp og to andre bruker for å slenge anonym dritt om han.

Jasså, så «Smyrna menighet i Oslo» er ikke bare skrevet av noen spøkefugler som vil drive gjøn med kristendommen? Nei, det er visst ikke det. For når jeg søker opp navnet «Jan Kåre Christensen» på bloggen får jeg mange treff, og her er tonen en ganske annen enn i tulleartiklene om homofile orgier på Sørlandet eller at kvinner i bukser fører til en «epidemi av lesbiskhet».

Artikkelen om Christensen, publisert i august i år, er ikke ment å være morsom. Den inneholder sterke og til dels injurierende beskyldninger. Hensikten er å oppsummere «10 år med Christensens terror og sjikane». Artikkelen er, i likhet med de nyere og morsommere satireartiklene, signert av pseudonymet «Arne Ulf Breen for Smyrna Menighet».

Ingen vil vedstå seg bloggen

Søker vi lenger tilbake i arkivet finner vi mange artikler om Christensen. Helt siden april 2015 har det tydeligvis vært et høyt konfliktnivå mellom Christensen og artikkelforfatteren, som hele tiden oppgis å være pseudonymet «Arne Ulf Breen for Smyrna Menighet».

«Breen» beskylder blant annet Christensen for ID-tyveri, løgnaktighet og prinsippløshet. Latterliggjøring brukes en god del, for eksempel i ironiske «takksigelser» til Christensen og kona.

Hvem kan denne mystiske «Arne Ulf Breen» være. Hvem står bak «Smyrna menighet Oslo»?

Christensen selv er ikke i tvil. Overfor Fritanke.no navngir han tre personer: Torodd Fuglesteg, Ansgar Braut og ikke minst hans motpart i rettssaken han tapte i januar 2016, Jan-Aage Torp. Christensen sier at han har politianmeldt bloggen flere ganger, men at politiet ikke gjør noe.

Jeg tar en telefon til pastor Jan-Aage Torp. Han avviser å ha noe med bloggen å gjøre. Torp sier at han har blitt tipset om bloggen og lest litt i den. Også under rettssaken ble han spurt om han hadde noe med den å gjøre, noe han avviste.

Torp skjønner godt at Christensen reagerer på en del av det som står der, og sier at han selv hadde reagert meget sterkt om noen hadde skrevet en anonym blogg som hengte ut ham selv på samme måte. Torp registrerer at han selv kommer ganske godt ut av det på bloggen, men ønsker ikke å spekulere i hvem som kan stå bak den. Han synes det er injurierende at Christensen beskylder ham for å skrive bloggen, men kommer ikke til å forfølge saken.

Vi har også vært i kontakt med Torodd Fuglesteg som nevnes av Christensen. Han ønsker ikke å kommentere saken. Den tredje personen Christensen mener står bak bloggen, Ansgar Braut, er det usikkert om er en virkelig person eller et pseudonym. En profil med det navnet kommenterte tidligere i kommentarfeltet på Fritanke.no. Vi har prøvd å få kontakt, men har ikke fått noe svar.

OPPDATERT 5.11: «Ansgar Braut», som også er et pseudonym, avviser i en epost til Fritanke.no å ha noe med bloggen å gjøre.

Ikke noe å rope hurra for

Og der står saken. Bloggen som i forrige uke høstet mange flir for treffende og morsom kristensatire, og som til og med klarte å lure minst en stor avis, er også… ja, skal vi gå så langt som å si… en mobbeblogg?

Ja, det tror jeg faktisk man kan si. Latterliggjøringen, humoren, ironien og sarkasmen som brukes for å ramme Christensen og kona i enkelte av artiklene er infam. Det må vel også bemerkes at Christensen, i sin monomane fordømmelse av ting som i hans hode ikke er «bibelsk», er et enkelt offer.

Lærdommen får være at hvis man vil henge ut noen på nettet, bør man ikke, som Christensen, gå ut under fullt navn, henge ut navngitte personer og kalle dem «horebukker», «gamle griser» og slikt. Da blir du enkel å ta og kan fort ende opp med en dom i retten.

Da er det mye bedre å beskytte seg bak et subtilt tolkningsrom av smart humor, satire, sarkasme og ironi. Det er jo noe alle effektive mobbere vet. Ikke bank opp folk i skolegården. Skjær heller en stygg grimase som offeret ikke kan ta feil av, og si at du «ikke skjønner noenting» om du blir konfrontert. Kom heller med små jevnlige stikk som er vanskelige å konfrontere, men som likevel rammer nådeløst. Og hvis du bruker nettet kan du nyte godt av anonymitetens usårbarhet.

«Smyrna menighet Oslo» og «Arne Ulf Breen» holder med andre ord jevnt over et mobbefaglig høyere nivå enn Christensen. Men jeg synes definitivt ikke det fortjener noe mer enn en sånn passe sarkastisk gratulasjon fra min side.

Er man så smart at man kan skrive så morsom og treffende satire som en del av det vi finner på «Smyrna Menighet Oslo», så bør man også være så smart at man lar være å trakassere folk.

OPPDATERT kl. 20:40 samme dag

Det hjelper visst å kritisere, for nå, et par timer etter at denne artikkelen ble publisert, innrømmer «Arne Ulf Breen» at bloggpostene om Jan Kåre Christensen var for drøye.

Kritikken i denne kommentaren beskrives som berettiget, og «Breen» varlser at han vil redigere nettstedet slik at den reflekterer bloggens nåværende syn.

Alle artikler som omtaler Jan Kåre Christensen er nå fjernet fra nettstedet. Søker man på navnet hans får man ikke lenger noen treff.