– Jeg reagerer sterkt på at kjøp av en vare – man får faktisk et produkt til rimeligst mulig pris – blir kalt for sniksubsidiering, sier forlagsredaktør Bente Pihlstrøm. Foto: Arnfinn Pettersen

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagsredaktør Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på økonomisjef Harald Massts framstilling av forlagets økonomi, historie og forholdet til majoritets- og minoritetseierne.

– At økonomien er så bra stemmer ikke

– Forlaget har per i dag 1,8 millioner kroner i banken. Summen vil være høyere ved årets slutt, men slett ikke tre millioner. For 2017 er det budsjettert med 3,3 millioner kroner i inntekter, og dette er et ambisiøst budsjett.

– Men Masst påpeker at forlaget har gått med overskudd i åtte av de ti siste årene – stemmer det ikke at forlaget har god økonomi?

– De siste årene har vi bygget opp en viss egenkapital, men denne er ikke større enn det vi trenger for å drive sunt og fornuftig. Ingen seriøse selskap vil legge opp til drift som tærer på egenkapitalen. I en slik sammenheng er tre millioner langt mindre enn det kan se ut som. Et nedleggingstruet forlag er ikke en attraktiv samarbeidsparter. Innsparinger vil bety færre nye prosjekter. Det vil ikke gå lang tid før det utgis færre titler enn i dag, noe som igjen vil føre til at inntektsgrunnlaget blir ytterligere svekket. I tillegg består ikke forlagets egenkapital bare av penger i banken, men også alle bøkene vi har på lager, som ligger der med en viss verdi.

Hun presiserer at forlaget har gått såpass bra de siste årene som følge av flere faktorer, først og fremst raus støtte fra Fritt Ord til enkelte prosjekter, godt salg av et fåtall titler, samt flere innkjøp av Kulturrådet.

– Vi har et ambisiøst budsjett i år, som kommer til å ligge cirka 1,5 millioner kroner under fjorårets driftsinntekter. Med ambisiøst mener jeg at vi må jobbe knallhardt for å nå det, og litt flaks med pressedekning og siste kulturrådspåmelding, men vi legger aldri budsjetter det ikke er mulig å nå. Det er poengløst.

En villet bærebjelke

Pihlstrøm påpeker at den første konfirmasjonsboka bestilt av Human-Etisk Forbund kom i 1994 – før forlaget ble etablert – og er blitt solgt av forlaget siden grunnleggelsen i 1995.

– Boka har vært en villet bærebjelke i forlagets økonomi.

Hun skulle gjerne ønske at det var slik at Humanist forlag skulle ha bedre forutsetninger enn de fleste i forlagsbransjen for å komme seg gjennom endringene som hele bokbransjen står overfor, slik Masst mener.

– Men det er direkte feil. Humanist forlag gir ut smale titler i en smal nisje, og samlet salg i bokhandel de senere år viser at dette ikke er noe å leve av. Det er Kulturrådets innkjøpsordning og støtte fra Fritt ord til enkelte utgivelser som har reddet oss de siste årene.

Det stemmer at Humanist Forlag har tjent penger på konfirmasjonsboka.

– Ifølge aksjeloven er vi forpliktet til å ta markedspris for boken. Det vil si at et konkurrerende forlag ville hatt fortjeneste i lik størrelsesorden. Hadde vi ikke hatt fortjeneste på boka, ville det med andre ord betydd at vi tok en pris som lå langt under markedspris. Dette er ikke lovlig.

Børs og katedral

– Selvstendige bedrifter, og især forlagsvirksomhet, driver gjerne en form for kombinert børs og katedral, der bøker som selger godt og har en god fortjeneste, betaler utgivelser som er ulønnsomme. Humanist Forlags «Pro et contra»-bøker – som er en ønsket utgivelse fra Human-Etisk Forbunds side – er et tydelig eksempel på det siste.

Pihlstrøm reagerer på at økonomisjefen gir inntrykk av at det tas ut fortjeneste fra Humanist forlag.

– Det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Siden beløpene har vært så små, har det ikke vært aktuelt for verken hovedeier eller medeiere. Da er det vanskelig å forstå at dette er noe argument i det hele tatt. Det er ingen som går og kjøper seg is for det overskuddet som måtte komme i forlaget – dette er blitt og blir fortsatt brukt på andre og mindre lønnsomme utgivelser, blant annet ønsket av vår hovedeier. Skal det tas ut utbytte er dette noe som først og fremst styres av hovedeier, og det er det full anledning til, understreker hun.

– Økonomien de første fem årene i forlaget var katastrofal, til tross for salg av konfirmasjonsbok. Vi overlevde bare på milde gaver fra både store og små aksjonærer, blant annet den dugnadsinnsatsen som aksjonærene Mater A/S og Frederik Hansen har lagt ned i forlagets til sammen 22 år. Om de hadde fakturert det enorme arbeidet de har gjort, ville dette langt overskredet egenkapitalen.

Trenger konkret vedtak

Pihlsrøm slår fast at om den villete bærebjelken i Humanist Forlags eksistens bortfaller, kan ikke forlaget basere driften sin på at det er rimelig å anta at eierne vil bidra.

– Dette er ikke et premiss det går an å drive etter, så dette bør i så fall slås fast i et konkret vedtak.

At Human-Etisk Forbunds kjøp av konfirmasjonsbok fra Humanist Forlag kalles for «sniksubsidiering» reagerer hun på.

– Dette har aldri vært noen hemmelighet, og jeg reagerer sterkt på at kjøp av en vare – man får faktisk et produkt til rimeligst mulig pris – blir kalt for sniksubsidiering, poengterer hun.

– Det er for øvrig overraskende at økonomisjefen i Human-Etisk Forbund ser ut til å mene at han kan mer om norsk bokbransje enn Humanist forlag selv. Vi har ingen annen agenda enn å holde oss flytende ved å utgi bøker som er viktige både for våre eiere og de samfunnsengasjerte leserne vi har der ute. For slik å bidra til en bedre og mer informert samfunnsdebatt, der kritisk tenkning, rasjonalitet og vitenskapelige argumenter er tydelig formidlet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...