Stoisk i møte med regn: Vi unngår å bli sinte og indignerte når regnet plasker ned hvis vi forventer at det regner en gang i blant. Foto: NTB-Scanpix/Shutterstock

Kunsten å tenke negativt

ETIKKSPALTEN: En stoiker spør seg ikke om glasset er halvfullt eller halvtomt, men er glad for at det i det hele tatt finnes glass.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.10.2017 kl 16:58

Tenk deg at du akkurat har kommet hjem fra en telttur. Du sov dårlig på det tynne liggeunderlaget, du ble bitt av mygg og fikk maur i soveposen. Dobesøk bak en busk. Da er det godt å komme hjem igjen! Det første du gjør er kanskje å ta en varm dusj. Når du skrur på vannet i kranen jubler du innvendig over at varmt vann faktisk strømmer ut av kranen. Og når du skal legge deg for natten nyter du de rene lakenene og den komfortable madrassen med intens glede. Det korte fraværet av de daglige godene gjør at du nå setter skikkelig pris på dem.

Å forestille seg tap

Når det vi er omgitt av til daglig blir en selvfølge, er det fort gjort å glemme å verdsette det. Men er det virkelig slik at vi må frarøves for det vi har, for å lære å sette pris på det? Vi har vel alle hørt vitnemål fra mennesker som har mistet helsen/partneren/jobben, og som først da det var for sent skjønte hvor verdifullt det var. Men vi må ikke miste det vi har, for å sette pris på det, ifølge den filosofiske retningen stoisismen.

Å forestille seg det har samme effekten.

Stoikere foreskriver flere øvelser som handler om å reflektere over tap eller negative utfall, nettopp fordi de mener dette bidrar til at vi opplever økt glede, får bedre liv, og ikke minst blir bedre mennesker.

Øvelsen «premeditatio malorum», eller «å forutse negative hendelser» er en slags negativ visualisering – man skal tenke seg hvordan ting kunne vært verre. Ved å spørre seg selv «hva er det verste som kan skje?» oppnås minst to fordeler: For det første kan du bli mer takknemlig for det du faktisk har og alt som går bra. For det andre blir du til en viss grad bedre forberedt når noe negativt skjer. For negative ting kommer til å skje. De fleste risikerer å oppleve tap og nederlag, sykdom og ulykker. Negativ visualisering gjør at vi blir mer forberedt, og det hjelper oss til å reagere bedre og mer hensiktsmessig, ifølge stoisismen.

Stoisk morgenritual

Massimo Pigliucci, filosofiprofessor og ateist, er forfatter av én av flere nye bøker om stoisisme. I sin bok, How to Be a Stoic: Ancient Wisdom for Modern Living, skriver han om å leve som en stoiker – vel og merke med sin egen moderne fortolkning av stoisismen. Hver morgen, i rundt ti minutter, gjennomfører han flere øvelser som en del av sitt prosjekt om å leve i tråd med stoisismen. Han starter med å se for seg hvilke utfordringer han kan stå overfor denne dagen, og hvilke dygder (gode karakteregenskaper) han vil måtte trenge for å mestre de utfordringer som kan tenkes dukke opp.

Han forbereder seg på potensielle problemer som dagen kan bringe.

I den siste delen av morgenritualet velger han seg et stoisk sitat – gjerne et sitat som fokuserer på det negative, som at vi skal dø. Eksempelvis:

«Hvis du tenker over din forgjengelighet hver eneste dag, vil du uten tvil sette mer pris på livet.»

Selvutvikling

Påminnelser om at livet er flyktig og forgjengelig er en typisk stoisk øvelse, også kjent fra andre tradisjoner. Memento Mori er en latinsk frase som kan oversettes med «Husk at du skal dø», og skal minne oss om vår egen dødelighet.

Resten av dagen minner Pigliucci seg på at så å si alle avgjørelser han tar har en moralsk dimensjon, og at beslutningene han tar derfor krever omtanke. Om kvelden foretar han en slags omvendt meditasjon. Nå går han gjennom dagen og oppsummerer hva han mestret bra – og berømmer seg selv for det. Og ikke minst går han gjennom hva kunne han ha gjort bedre. Han tilgir seg for dette, men minner seg på at han ikke skal gjøre dette flere ganger. Slik driver han selvutvikling og forbedrer hvordan han responderer på hendelser – og mener han på dette viset blir et bedre menneske.

Dygdsetikk

Stoismen, som kan ses som en gren av dygdsetikken, vektlegger nettopp betydningen av en god personlighet og viktigheten av å utvikle riktige holdninger, eller gode karakteregenskaper. Det viktigste er å bevare moralsk integritet. Det er snakk om kontinuerlig å strebe etter å utvikle gode egenskaper, såkalte dygder, som rettskaffenhet, mot, sannferdighet, godhet, vennlighet og tålmodighet – karaktertrekk som kjennetegner en god person. Det å være et godt menneske er en forutsetning for å leve et godt liv, ifølge denne tankegangen.

Det var den greske filosofen Zenon som grunnla stoisisme som en filosofisk retning i Athen i tiden rundt år 300 f.v.t. Stoisismen hadde sin storhetstid både i Athen og i Romerriket i de kommende 500 årene. (To kjente stoikere er Seneca og Marcus Aurelius.) Kanskje ble den gresk-romersk filosofiske retningen så populær fordi den hadde en praktisk tilnærming til det gode liv. Budskapet var ikke bare at «livet er vanskelig», men det handlet også om hvordan man lever et godt liv. I dag kjenner vi igjen mye av tankegangen fra flere andre retninger som buddhisme, human-etikk, kristendom og moderne mindfullness-tenkning.

Øve på følelseskontroll

Stoismen oppfordrer ikke til å undertrykke følelser, men snarere til at vi må øve oss, slik at vi har mer kontroll over hvordan vi faktisk reagerer og føler.

Å kunne regulere sterke følelser har på flere vis en etisk dimensjon: Mye urett skyldes handlinger utført av personer som ikke kontrollerer følelsene sine; de fleste av oss har opplevd at vi sier og gjør ting vi angrer på når vi er preget av sterke følelser. Vold og drap er handlinger som ofte utføres i affekt. Sinne er en vond følelse, som kan få oss til å gjøre ukloke handlinger. For vår egen og andres skyld bør sinne derfor unngås, mener stoikerne. Når vi blir sinte er det gjerne fordi det skjer noe negativt som ikke var forventet – da har det oppstått en diskrepans mellom det vi håpet på og det som er realitetene.

Men hvis vi forbereder og realitetsorienterer oss, slik at vi forventer det som skjer, er det mindre sannsynlig at vi reagerer med sinne. Vi må regne med at vi blir skadet, får sykdommer, blir utsatt for tyveri, bedrag og uhell, mener stoikerne.

Hver dag møter oss med situasjoner vi kan være bedre forberedt på. Ved å tenke stoisk – være forberedt på det verste – blir vi bedre rustet til å møte «livets omskiftelighet» med større ro og verdighet.

Tips for videre lesning:

Massimo Pigliucci: How to Be a Stoic: Ancient Wisdom for Modern Living (2017) (Pigliucci er også å høre i podcasten til New York City Skeptics: Rationally Speaking)

Ryan Holiday:
The Daily Stoic: 366 Meditations on Wisdom, Perseverance, and the Art of Living (2016)

Donald Robertson:
Stoicism and the Art of Happiness (2013)

Også publisert i Fri tanke nr 2-2017.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...