Sumeriske guder og mytologi står sentralt for zuistene, men det har egentlig bare handlet om å protestere mot den islandske livssynsavgiften og særordninger for tro og livssyn.

Slutt for tulletrossamfunnet «Zuisme» på Island

«Zuismen» vokste eksplosivt som en protest mot den islandske livssynsavgiften, men det endte i pengekrangel og avregistrering.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.03.2017 kl 11:04

Trossamfunnet «Zuistene» på Island ble stiftet i 2014 og godkjent av staten samme år. Da hadde det bare to medlemmer. Året etter, i 2015, hadde medlemstallet fordoblet seg til fire.

Religionen er basert på gamle sumeriske skrifter, inkludert gudene An og Ki, men det har aldri medlemmene vært noe særlig opptatt av. Det uttalte hovedmotivet til zuistene på Island har hele tiden vært å bli kvitt særbehandling av religiøse organisasjoner og den obligatoriske livssynsavgiften i landet. Zuistene har lovet å betale statsstøtten tilbake til medlemmene, ikke ulikt ideen til det tidligere norske trossamfunnet Alt som er.

Det var ikke mye aktivitet i trossamfunnet, og det ble ikke så mange nye medlemmer heller. Et stykke ut i 2015 bestemte de fire medlemmene, i samråd med staten, at de skulle legge seg ned.

Men så skjedde det noe. Før nedleggelsen ble formalisert, oppstod det nemlig, tidlig i 2015, en debatt på Island om den obligatoriske livssynsavgiften og særhehandling av tros- og livssynssamfunn.

Mange protesterte, og det spredte seg en oppfordring, spesielt på sosiale medier, om å melde seg inn hos Zuistene som fortsatt stod oppført som støtteberettiget trossamfunn. På Island er det veldig enkelt å bytte tros- og livssynssamfunn. Det er bare å velge fra en meny på en statlig nettside, så blir du automatisk utmeldt av det gamle og innmeldt i det nye.

Protest mot obligatorisk livssynsavgift ga over 3000 medlemmer

Protestaksjonen førte til at over 3000 meldte seg inn hos zuistene i løpet av 2015. Det er nesten én prosent av Islands befolkning. Problemet var bare at zuistene ikke hadde noe lederskap da dette skjedde. Opphavsmannen Ágúst Arnar Ágústsson hadde blitt enig med staten om å legge ned.

Seinere i 2015 meldte det seg en ny gruppe, ledet av Isaac Andri Olafsson, og sa at de var den rettmessige ledelsen for Zuistene.

Opphavsmannen Ágúst Arnar Ágústsson fattet også ny interesse nå som det plutselig var over 3000 medlemmer i organisasjonen, noe som gir rundt 2,5 millioner norske kroner i årlig statsstøtte.

Fjernet fra listen over godkjente religioner

Dette førte til en konflikt mellom de to gruppene om hvem som var de rettmessige lederne. Saken ble avgjort i retten den 15. januar i år. Domstolen konkluderte med at ingen av de to var rettmessige ledere av organisasjonen. Dermed ble zuistene stående uten lederskap.

Men domstolen bestemte også noe mye viktigere, og det er at zuisme ikke er en reell, seriøs religion, og at den derfor skal fjernes fra listen over godkjente, støtteberettigede religioner.

Dermed er det over og ut for «zuistenes» protest mot den obligatoriske livssynsavgiften og særbehandling av tro og livssyn på Island. Ingen av medlemmene har forøvrig sett en islandsk krone til statsstøtten de ble lovet da de meldte seg inn.

– Vi håper noen kommer til oss

Bjarni Jónsson, generalsekretær i Sidmennt, Human-Etisk Forbund søsterorganisasjon på Island, sier at det betyr at alle registrerte zuister på Island i dag står uten medlemskap i noe tros- og livssynssamfunn.

– Vi håper en del av dem ser lyset og finner veien til oss, sier han.

Sidmennt står på listen over godkjente, støtteberettigede tros- og livssynssamfunn.

Takk til Bjarni Jónsson for oversettelse og forklaring av islandske nyhetsartikler.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

89 prosent av deltagerne mener det er riktig å genredigere embryoer for å fjerne alvorlige sykdommer. Se hva de svarte på de andre spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Det er dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse i Norge, ifølge en ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...