Kontakt
Donald Trump har lovet trossamfunnene at de skal få lov til å samle inn så penger de vil for å påvirke politikk. En ekstra bonus for giverne vil da bli at de kan trekke fra donasjonene på skatten. Foto: Wikimedia commons @ Michael Vadon
Så lenge de har momsfritak, kan ikke trossamfunn i USA drive valgkamp. Loven har stått i over 60 år. Nå kan det bli en slutt på det.
Even Gran
Publisert: 01.02.2017 kl 15:12
Sist oppdatert: 01.02.2017 kl 15:48
– Uten dette forbudet kan kirkesamfunn gå over til å bli pengeinnsamlere («super PACs») som kanaliserer anonyme, skattefradragsberettigede donasjoner til politiske kandidater, advarer generalsekretær i American Humanist Association (AHA), Roy Speckhardt, i en pressemelding.
Det er den såkalte «Johnson Amendment» fra 1954 som nå er under press.
Bestemmelsen hindrer organisasjoner med momsfritak fra å støtte politiske kandidater i valg. Gjør de det, kan de miste momsfritaket. I tillegg er donasjoner til de fleste av disse organisasjonene fradragsberettigede. Det er denne dobbelteffekten Speckhardt advarer mot når han frykter at trossamfunn, hvis Johnson Amendment blir opphevet, kan gå over til å bli rene politiske pengeinnsamlerorganisasjoner.
Samme poeng fremmes i denne kommentaren i The Atlantic.
I valgkampen gikk Donald Trump ut og lovte at han ville fjerne Johnson Amendment hvis han ble valgt. Lovnaden var viktig for å sikre Trump støtte fra landets kristenkonservative.
I tillegg til det sekulære prinsippet om at religiøse organisasjoner ikke bør blande seg i offentlige valg, er Speckhardt bekymret for hvilke politiske utslag forslaget om å fjerne Johanson Amendment vil gi.
– Hvis religiøse gis anledning til å samle inn penger til valgkamp, vil det i praksis være en støtte til politikk som diskriminerer homofile og lesbiske, begrenser retten til selvbestemt abort og motarbeider borgerrettighetene til humanister, ateister og andre ikke-religiøse amerikanere, sier Speckhardt.
Han mener at jo mer kirker og andre religiøse grupper blander seg inn i politikk, jo lenger vil USA gå i retning av å bli et teokrati – et land styrt av religiøse.
I går, den 31. januar, arrangerte AHA en høring i Kongressen der de orienterte politikerne om Johnson Amendment og hvor viktig denne bestemmelsen er som en del av det konstitusjonelle skillet mellom stat og kirke i USA.
De som mener det er riktig å avvikle Johnson Amendment, mener det er et angrep på religiøse lederes ytringsfrihet hvis de ikke skal kunne si hvilken kandidat de støtter under et valg, uten å miste økonomiske fordeler.
American Humanist Association er selv en organisasjon med momsfritak og der donasjonene er fradragsberettiget for giveren. Det er derfor begrenset hvor tydelig de kan ta stilling til politiske kandidater i valg.
Dette har de løst ved å skille ut sin politiske virksomhet i en egen organisasjon; Center for Freethought Equality.
Til tross for dette har organisasjonen engasjert seg sterkt i de siste dagers protester mot den nye presidenten, som The Women's March, samt Trumps presidentordre om å nekte at amerikansk utenlandshjelp kan gå til organisasjoner som tilbyr abort, eller som diskuterer abort som en mulighet.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.