Det er spesielt i synet på homofili det er i ferd med å skje noe, forteller Ingrid Vik.

– Ja, her mener jeg bestemt at det er bevegelse, også i konservative kristne miljø. De unge tar ikke over foreldrenes avvisende og fordømmende holdninger, og har et blikk for mangfold og evne til å se at de selv bare er en del av dette mangfoldet. De evner i større grad å se seg selv utenfra, hvilket selvsagt er positivt, sier forfatteren.

Pinsebevegelsen er et godt eksempel på dette, mener hun.

– Jeg har blant annet snakket med flere fra Fildadelfia-menigheten i Oslo. Her er det mange unge folk, og det skjer viktige endringer i liberal retning, spesielt i homosaken, sier hun.

Vil forstå hvordan de jobber

I disse dager kommer Ingrid Vik ut med boka «Guds lobby» på Manifest forlag. Her har hun intervjuet en rekke konservative kristne i Norge.

Vik har prøvd å finne ut hvordan konservative kristne jobber for å påvirke samfunnet – hvordan de lobber for å få forståelse og gjennomslag for at Gud og kristendom fortsatt er viktig og relevant, samt en rasjonell og legitim måte å forstå verden på.

Ingrid Vik er religionshistoriker, og har jobbet i fire år på Oslosenteret for fred og menneskerettigheter – senteret Kjell Magne Bondevik opprettet da han gikk av som statsminister. Hun sitter også i et ekspertpanel i OSSE, som tar for seg skjæringspunktet mellom religion og politikk. Hun er i tillegg engasjert i et prosjekt om ekstremisme for STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

– Men boka Guds lobby er mitt private prosjekt, altså. Jeg har skrevet den for at jeg selv skulle forstå mer av dette, og så ville jeg dele innsikten jeg har fått med andre. I tillegg inngår den i et internasjonalt arbeid om hvordan aktører tilpasser seg den politiske diskursen i FN for å argumentere for sin sak, sier hun.

Sekulær konservativ kristendom

I boka har Vik intervjuet folk som har engasjert seg i ulike typer konservativt kristent påvirkningsarbeid.

– Jeg har snakket med de som arrangerer Oslo symposium, kristen presse som for eksempel avisa Dagen, aktivister i kristne organisasjoner, tankesmier, lobbyister og representanter for kristne skoler. Boka er delt inn etter aktørperspektiv; aktivisten, israelvennen og så videre, forteller hun.

Hun synes Tankesmien Skaperkraft er spesielt interessant. De har en tydelig målsetning om å spre kristne verdier, men har samtidig tilpasset seg et sekulært og åpent språk. De viderefører de det sterke sosiale engasjementet som alltid har preget kristne organisasjoner. Men som politisk tankesmie har de byttet ut forkynnelsen med politisk påvirkning.

– De har forstått at de ikke lenger kan argumentere med bibelvers, men må bruke argumenter som kan forstås av alle. Skaperkraft er veldig pragmatiske. De prøver å finne ut hva som fungerer for å spre konservative kristne ideer i en sekulær verden. Det er selvsagt en utfordring, og det gjør dem interessante, sier Vik.

– Var det noe som overrasket deg i arbeidet?

– Ja, det var kanskje at de fleste jeg snakket med var veldig ettertenksomme og åpne for diskusjon. Det var lite fordømmelse. Ikke minst var redaktør i avisa Dagen, Vebjørn Selbekk, en fin person å snakke med. Jeg tror han har lært mye av striden rundt Muhammedkarikaturene, sier hun.

Bondevik ikke konservativ

Boka «Guds lobby» er delvis et resultat av at Vik jobbet med å kartlegge konservative kristne lobbygrupper i FN-systemet. Der ble hun etterhvert kjent med hvilke strategier de brukte.

– Så oppdaget jeg at konservative i Norge brukte mange av de samme strategiene. Dette var spesielt tydelig i debatten om felles ekteskapslov, som raste på den tiden. Da jeg jobbet i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter hadde jeg mest kontakt med mer liberale kristne grupper. Vi hørte ikke så mye fra de konservative. Jeg ville bli kjent med dem også, forteller hun.

– Så du anser ikke senterets grunnlegger Kjell Magne Bondevik som konservativ?

– Nei, i denne forstanden er ikke Bondevik konservativ. Han har mer liberale holdninger enn de fleste jeg snakket med i boka.

Venstresiden forstår ikke verdispråket

Hun forteller at «Guds lobby» også delvis er inspirert av en frustrasjon over at liberale kristne og venstresida ikke forstår de verdibaserte innvendingene til de konservative, og bommer på målskiva når de skal forholde seg til dem.

– Da Krf og ulike kristne grupper gikk ut mot felles ekteskapslov og for legers reservasjonsrett i abortspørsmål, ble dette jevnt over møtt av snakk om rettigheter fra venstresida. Det ble skivebom. Det ble av mange oppfattet som kald statsfeminisme i møte med «varme familieverdier», sier Vik.

Hun synes ikke venstresiden klarte å formidle hvilke verdier de baserte seg på, og heller henviste til lovparagrafer og rettigheter. Dermed mistet sympati, mener hun.

– Inga Marte Thorkildsen fra SV for eksempel, som var Barne-, likestillings- og inkluderingsminister den gangen, fikk mye kritikk for å uttale at det å være hjemme med barn «ikke er like verdifullt» som å være ute og jobbe. Det hun selvsagt mente var at det ikke var like mye verdt i økonomisk forstand, men det var ikke inntrykket som festet seg. Krf og de kristenkonservative lyktes å stemple det hele som en verdimessig nedvurdering av hjemmeværende kvinner, og Thorkildsen hadde ikke en sjanse, sier Vik.

Et annet eksempel er ulike spørsmål knyttet til bioteknologi, eggdonasjon og kunstig befruktning. Her er Krf veldig raske til å gjøre alt om til verdispørsmål – en vending Ap ikke alltid greier å svare på.

– Krf spiller på frykten for det fremmede og snakker om verdier. Da blir Ap alltid veldig tekniske. Men dette handler jo ikke om teknikk. Det handler om verdivalg, så her har Ap og andre en utfordring i hvordan de skal formidle sitt standpunkt på en måte som treffer de som er opptatt av verdier, sier Vik.

Hun forteller at ett av målene med boka er å gjøre venstresiden mer bevisst på hvordan de skal svare på slike verdibaserte utspill.

– Ap vil flørte med Krf, men de snakker ikke verdipolitikk. De tror heller de skal greie å få Krf på laget ved å gjøre innrømmelser på kontantstøtten eller frede KRLE-faget. Men det framstår bare som at man gir seg på viktige politikkområder, og framstår prinsippløst. Venstresiden burde heller lære seg verdispråket, sier hun.

Vik understreker at Krf har en svært viktig rolle gjennom sin plassering i sentrum i det politiske landskapet, og at konservativt kristne – det såkalte grunnfjellet – har betydelig innflytelse i partiet.

– Krf er ikke bare et liberalt kristent parti. De står i en spagat mellom liberale og konservative krefter, og de konservative har innflytelse. Samtidig er partiet ofte på vippen og får derfor stor makt. Krf er en viktig vei til reell politisk makt for de kristenkonservative, sier Vik.

Ikke farlige, men interessante

Vik har blitt kritisert for at hun framstiller de kristenkonservative i Norge som farlig og truende, mens hun heller burde konsentrert seg om islam.

– Jeg mener slett ikke at det konservativt kristne lobbymiljøet verken er spesielt stort, farlig eller voksende. Men det er interessant. Jeg hadde lyst til å finne ut hvordan de tenker og jobber. Islam hadde det jo også vært spennende å se på, sier hun.

– Boka kommer ut på Manifest forlag – et forlag med tydelig tilhørighet på den radikale venstresida. Er boka et politisk prosjekt for deg?

– Jeg er sosialdemokrat, feminist og tilhører venstresiden. Men det viktigste har vært å finne ut hva det kristenkonservative miljøet i Norge er og hvordan de oppfatter seg selv, sier hun.