Sammen med sin familie drev Lavanam verdens første og største ateistsenter - i Vijayawada i Andra Pradesh, India. Senteret ble etablert av hans far Gora, og har siden 40-årene drevet hjelpe- og opplysningsarbeid i flere hundre landsbyer, særlig knyttet til kulturell og religiøs undertrykkelse.

Det er etablert skoler, yrkesutdannelse, hospitaler og bofellesskap for utstøtte. Og det er avholdt kampanjer og aksjoner mot overtro, misbruk av kvinner, undertrykkelse av kaster osv.

Jeg ble kjent med Lavanam og hans hustru Hemalata under humanistenes verdenskongress i Hannover i 1982. Det disse to fortalte oss om sitt virke i India, førte til at den påfølgende verdenskongress i Oslo, fire år senere, tildelte Ateistsenteret i Vijaywada den internasjonale humanistprisen.

Som generalsekretær i Human-Etisk Forbund dro jeg til India i vinteren 1989/90 for å lære mer om det arbeid som ble drevet av disse prisvinnere, og fikk i løpet av noen uker et totalt nytt perspektiv på humanismens globale rolle og utfordringer.

Ateistsenteret hadde på dette tidspunkt opprettet organisasjonen Samskar, som rehabiliterte tempelprostituerte i fjerne landsbyer, gav dem boliger, yrkesutdannelse, helsehjelp og annen omsorg. Jeg fikk bli med på mange timers bussreiser til områder som aldri hadde sett en hvit mann, og dro hjem til Human-Etisk Forbund og samlet inn penger til Ateistsenterets første bil. Det ble starten på HAMU - Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i U-land.

Lavanam begynte sitt virke i Ateistsenteret som 14-årig assistent for sin aktive far, og fikk ingen utdannelse. Hans eldre søsken og øvrige familie ble leger, helsearbeidere, lærere og administratorer. Broren Samaram var i flere år leder for den indiske legeforening. Men alle gav sine liv til tjeneste for humanismen, bodde i enkle boliger, spiste i fellesskap og kledde seg i bomull.

Den nyere generasjon innretter seg mer pragmatisk i forhold til samfunnsutviklingen, men jeg er takknemlig for de mange år jeg fikk gå ved Lavanams side til stråhyttene i Varni og andre landsbyer hvor tidligere prostituerte (kalt joginer) nå er fornøyde bestemødre. Religiøs innvielse av jenter til prostitusjon er nå forbudt i India. Delstatens siste landsby for den såkalte kriminalkasten, Stuartpuram, er nå også rehabilitert av indiske og norske humanister.

Flere medlemmer av Human-Etisk Forbund har på frivillig basis nedlagt en betydelig innsats i samarbeidet med Ateistsenteret. Vi står nå samlet i vemodet etter tapet av Lavanam og hans hustru Hemalata, som døde for en tid tilbake etter å ha mottatt stor anerkjennelse også av indiske myndigheter. Lavanams bortgang omtales i disse dager i indiske media, og en rekke minnemarkeringer finner sted.

Les også:

India lærte Fragell hva humanisme går ut på

Skurken over alle skurker