I Ryfylke venter en elev svar på ankebehandling av søknad om fritak for undervisning om homofili og surrogati. I Skien, og flere andre steder, pågår det saker der det søkes om kjønnsdelt svømmeundervisning og gymnastikk. I Vennesla ble det i vinter søkt og avslått fritak for undervisning i IKT. Alle disse sakene har til felles at fritak søkes med religiøs begrunnelse.

I opplæringsloven heter det:

«Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande.»

Ingen oversikt

Etter loven er det ikke mulig å søke fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen. Det finnes imidlertid i dag ingen oversikt over hvordan reglene for fritak praktiseres rundt på de ulike skolene, hverken når det kommer til innvilgelse av fritakssøknader, saksgang eller omfang.

– Det at en ikke har evaluert denne ordningen siden 2000 gjør at vi har veldig lite systematisk kunnskap om dette. Vi har ikke noen oversikt over hvilken type saker dette dreier seg om, eller hvordan saksgangen har vært ved den enkelte skole eller for den enkelte elev, forteller førsteamanuensis i religionsvitenskap Marie von der Lippe ved Universitet i Bergen.

Lokale enkeltstudier av praktiseringen av religionsfaget finnes det ifølge von der Lippe noen av i dag. Disse er imidlertid ikke omfattende eller mange nok, til å si noe generelt om fritakspraksisen rundt i landet, verken når det kommer til RLE-faget eller de øvrige fagene. Hun viser også til at mens lærere ofte er kjent med at det er fritaksmuligheter i religionsundervisningen, tyder mye på at muligheten for å søke fritak fra andre fag ikke er like godt kjent.

– Jeg vil ikke kritisere skolene, men når religionsfaget gikk ut av den obligatoriske utdanningen for lærere har jo lærere fått mindre kunnskap om religion i samfunnet, og hva religion kan bety for den enkelte. De har ikke grunnleggende kunnskap om religion.

Teoretisk svømming

Hun mener videre at reglene slik de er utformet i seg er problematiske. De gir rom for gråsoner der det ikke er tydelig hvor skillet går for hva som er kunnskapsinnhold og hva som er utøvelse av religion eller livssyn i fagene.

– Fritaksreglene forsøker å skille mellom kunnskap og aktivitet. I pedagogisk og faglig praksis vil kunnskap og aktivitet være i bevegelse, og hvor skal ferdigheter plassere inn i et slikt hierarki? Det ser helt greit ut på papiret, som en juridisk bestemmelse. Men det er i praksis problemer vil oppstå.

– Ifølge læreplanen skal du kunne utøve både svømming og dans. Da er faktisk kunnskapen en ferdighet. Da handler det om du faktisk skal kunne svømme, ikke om at du vet hva svømming er.

Ingen ny evaluering

Det er lite som tyder på at omfang eller praksis for fritaksordningen vil bli undersøkt med det første, i hvert fall fra Kunnskapsdepartementets side

- Regelen ble sist endret i 2008, det samme gjelder læreplanen i faget. Både i forbindelse med lovendringene i 2005 og 2008 ble det gjort en vurdering av fritaksretten. Den europeiske menneskerettighetsdomstol hadde også en vurdering av fritaksretten i sin dom fra 2007. Blant annet på bakgrunn av dette har ikke departementet sett det som nødvendig å få gjennomført en evaluering av ordningen ennå. Departementet har heller ingen konkrete planer for en evaluering av ordningen, skriver avdelingsdirektør Erik Saglie i Kunnskapsdepartementet i en epost til Fritanke.no

Utdanningsdirektoratet viser på sin side også til generelle vendinger og veiledere på spørsmålene: Hvordan praktiseres skillet mellom fritak og tilpasset undervisning? Kan skolen i praksis nekte å tilpasse undervisning dersom foreldre opplever denne som støtende?

– Tilpasset opplæring skal sikre at opplæringen er tilpasset elevenes evner og forutsetninger, mens fritak fra aktiviteter skal sikre at elevene ikke deltar i opplæring som foreldrene/eleven opplever som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn, eller som støtende eller krenkende. Ulike former for tilpasning av opplæringen kan føre til at det er mindre behov for enkelte foreldre/elever til å melde om fritak fra aktiviteter, svarer avdelingsdirektør Cathrine Børnes ved juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet

– Ser dere muligheten for at paragrafen kan tolkes til at en kan be seg fritatt fra det en ikke liker – og i det et mulig rom for misbruk, om det kan kalles det?

– Vi mener at det avgjørende er at fritaksretten ikke praktiseres slik at elevene ikke får ta del i det samme kunnskapsstoffet, altså kompetansemålene i de ulike læreplanene for fag. Vi legger til grunn at foreldrene og/eller eleven og skolen har en god dialog om gjennomføringen av opplæringen.