Kontakt
Bildene fra deportasjonene, der armenske menn i stridsdyktig alder, ble sortert vekk, ligner skremmende på andre historiske bilder vi kjenner fra et par-tre tiår etter.
Tyskland benyttet 100-årsmarkeringen av massedrapene på 1,5 millioner armenere til å ta i bruk ordet folkemord om tragedien. I Jerevan sørget internasjonale ledere sammen med armenerne.
NTB-nyheter/Stian Johnsen
Publisert: 24.04.2015 kl 15:42
– Det som skjedde i Det osmanske riket under første verdenskrig, foran verdens øyne, var et folkemord, sa presidenten i den tyske nasjonalforsamlingen, Norbert Lammert, i Berlin fredag. Han la til at det dessverre ikke var det siste i det 20-århundret. Også Tysklands president Joachim Gauck brukte ordet folkemord da han deltok i en minnegudstjeneste i Berling torsdag.
Beslutningen ble ansett som overraskende, all den tid den kan skape diplomatiske problemer mellom Tyskland og Tyrkia. 100 år etter massedrapene er stemningen mellom tyrkerne og armenerne like uforsonlig når det gjelder.
Les også artikkelen "Folkemordet på armenerne": Anslagsvis én million kristne armenere ble i årene 1915 og 1916 myrdet etter ordre fra tyrkisk-osmanske myndigheter. Armenerne ble ofre for et dødelig oppkok av nasjonalisme i et desperat forsøk på å redde et anakronistisk imperium.
I Jerevan var ledere fra viktige land til stede under minnemarkeringen, blant dem Russlands president Vladimir Putin og Frankrikes François Holland.
Massedrapene begynte med deporteringen av 200 kristne armenere 24. april 1915 og pågikk til 1923.
– Det er ingen, og kan aldri bli noen, rettferdiggjøring av massedrap. I dag sørger vi sammen med det armenske folk. Det internasjonale samfunnet må gjøre alt for å hindre at slike tragiske hendelsene gjentar seg, sa Putin.
I Jerevan la Armenias president Serzj Sarksjan ned blomster på minnesmerket utenfor hovedstaden.
– Jeg er takknemlig for alle som er her for nok en gang å bekrefte sitt engasjement for menneskelige verdier, for å si at ingenting er glemt, og at vi fortsatt husker etter 100 år, sa Sarksjan til stående ovasjoner fra publikum.
Armenia krever at Tyrkia erkjenner at landets forløper, Det osmanske riket, forsøkte å utrydde det armenske folk. I tyrkiske historiebøker, og på Militærmuseet i Istanbul, omtales hendelsen som vold fra begge sider.
Frankrikes president François Hollande sa han forventer at Tyrkia bruker «andre ord» om massedrapene i framtiden.
– Jeg bøyer meg for å hedre ofrene, og jeg er kommet for å fortelle mine armenske venner at vi aldri vil glemme tragediene deres folk har opplevd. Viktige ord er allerede blitt sagt i Tyrkia, men andre er fortsatt forventet slik at delt sorg kan bli delt skjebne, sa han.
Den tyrkiske regjeringen mener det ikke finnes bevis for folkemord. De hevder at tallet på døde var mellom 300.000 og 500.000.
Likevel deltok Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan i en annen minnemarkering og kondolerte til armenerne fredag. Det er første gang en tyrkisk minister gjør det.
Frankrike og Russland er blant drøyt 20 land som omtaler drapene på armenerne som folkemord. Norge og flere andre land holder seg til massedrap.
I Oslo var det fredag kveld planlagt fakkeltog og markering av 100-årsdagen for drapene. Også i en rekke andre europeiske byer ble det holdt markeringer.
Ulike steder i Armenia gikk titusener av mennesker ut i gatene for å hedre de mange som ble drept.
100 år gamle Shamiram Sevak forteller til nyhetsbyrået AFP at osmanske soldater hengte faren hennes, Ruben Sevak, da hun selv bare var noen måneder gammel.
– De drepte ham på grunn av hans altfor liberale holdninger og fordi han var armensk. Og de begynte med de intellektuelle, slik at ingen kunne vitne om folkemordet, forteller hun gråtende.
Sevak, som fyller 101 år i juli, har bare ett ønske:
– Jeg vil være med når det her har fått en slutt. Når tyrkerne innrømmer hva de har gjort. Det har gått hundre år, og de hevder fortsatt at det ikke er sant, sier hun. (©NTB)
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
