I løpet av de siste par ukene har undersøkelser publisert i England og USA vist at sekularisering vinner terreng. Men det er fortsatt store forskjeller i hvor mange som ser på seg selv som ateister.

Unge mer sekulære

En tredjedel av briter under 24 år betegner seg i dag som ateister, og omtrent like mange i aldersgruppen 18-24 år tror ikke på Gud, i følge YouGovs undersøkelse. Her kom det også frem at ateistisk livssyn hos politikere enten ble regnet som positivt, eller ikke gjorde noen forskjell, for et stort flertall av de unge.

Dette til forskjell fra eldre briter, og ikke minst USA hvor antallet åpent ateistiske politikere er lik null.

Tallene fra USA viser også et langt lavere antall ateister, selv blant de stadig flere som forlater kirken. Ifølge Vårt Land dropper nå hele 43 prosent av amerikanere å besøke kirkene. Dette er en oppgang fra kun 30 prosent kirkeløse på 90-tallet.

Flere kvinner blir ateister

Undersøkelsen som er utført av Barna Group viser imidlertid at det ikke er mye sammenfall mellom å forlate kirken og det å forlate troen. Kun en fjerdel av de kirkeløse ser seg selv som ateister eller agnostikere. Det er mer mangel på interesse enn motstand som gjør at flere velger å ikke delta i kirkelivet.

– Det viser seg at gruppen av skeptikere har forandret seg vesentlig de siste tjue årene. Blant annet er skeptikerne yngre. På 90-tallet var bare 18 prosent av skeptikerne under 30 år gamle. Nå er andelen 34 prosent. Men den største forskjellen finner man blant kvinner. Tidligere definerte svært få kvinner seg som ateister eller agnostikere. Nå er andelen nesten like høy blant kvinner som blant menn, skriver Vårt Land.

Begge undersøkelsene viser imidlertid at det er en dreining mot sekularisering blant unge som ikke gjenspeiles hos de eldre respondentene.

Liknende tendenser her

Forsker Pål Ketil Botvar hos Kifo publiserte i fjor høst deler av en pågående studie om ungdom i Oslo og Akershus sitt forhold til blant annet religion. Her kom det frem at andelen som ikke tror på Gud er rundt 50 prosent. Den viste også at unge ikke er tilhengere av religiøse uttrykk i offentlige rom.

– Studien viser en tydelig skepsis til synlige religiøse uttrykk. Dette har en sammenheng med religiøs tro. Jo mindre troende en er, jo mer skeptisk er man. Det er en ganske tydelig tendens, sier Botvar.

Han vil ikke si at en kan trekke konklusjoner fra hans studie og så sammenlikne direkte med ovennevnte, men han vedgår at man kan se samme tendenser her som i England, og til dels USA. Han understreker imidlertid at dette ikke gjelder for Norge som helhet, men for Oslo-regionen.

– Det er ikke noen tvil om at Oslo-ungdom er mindre troende enn ungdom andre steder i landet. Mye forskning peker i retning av at urbanitet og modernisering peker i retning av sekularisme.

– En tese er at jo mer moderne, urbane og mobile man er, jo mindre religiøse er man. Samtidig er Oslo flerkulturell, med religiøse minoriteter som trekker i en annen retning. Rundt ti prosent oppga slik tilhørighet i studien.

Fritanke.no ble etter publisering av denne artikkelen gjort oppmerksom på bloggeren Doremus' innvendinger mot Botvars konklusjoner (kronikk i Aftenposten i oktober). Oppsummert mener Doremus at Botvar trekker for vidtgående konklusjoner om ungdoms negative holdning til religiøse uttrykk i det offentlige rom:

– Når Botvar gjentatte ganger slår fast at de undersøkte ungdommene «er skeptiske til religiøse uttrykk i det offentlige rom», så må jeg spørre om hva han egentlig mener med «skepsis». Mener han «skepsis» i betydningen «motvilje» eller «fiendtlighet»? I så fall går han – som tidligere begrunnet – langt utover det som undersøkelsens resultater gir grunnlag for. Eller definerer han «skepsis» som «fravær av ubetinget tillit»? I så fall har han forsåvidt sine ord i behold, gitt at mange av ungdommene gir uttrykk for at de ser at religiøse uttrykk kan anta former som det er nødvendig at samfunnet kan reagere overfor – men er ikke dette nettopp et uttrykk for den «sunne kritiske sans» som det snakkes så mye om at skolen må hjelpe elevene til å utvikle?, skriver Doremus.