Lørdag avholdt Slovakia folkeavstemning over et forslag om å forsterke lovforbudet mot blant annet likekjønnet ekteskap og adopsjon for homofile.

Avstemningen ble underkjent da det ifølge BBC kun var 21,4 prosent som stemte. 90 prosent av disse stemte imidlertid for at ekteskap kun kan inngås mellom mann og kvinne.

– Vi er ikke overrasket over dette. Vi vet at det er flere land i regionen som har ekstremt negative holdninger til seksuelle minoriteter. Sånn sett er vi veldig fornøyde med at ikke tilstrekkelig mange gikk til urnene og stemte, slik at avstemning er ugyldig, sier leder Bård Nylund i LLH.

Organisert boikott

I forkant av avstemningen hadde motstandere av lovforslaget oppfordret til boikott av folkeavstemningen, nettopp for at den ikke skulle godkjennes. Dette er en aksjonsform Nylund støtter.

– Når det først legges opp til en slik folkeavstemning der det er klart at avstemningen ikke vil gå i vår favør om mange nok møter opp, er dette den eneste strategien en kan legge seg på. En må be folk ikke delta slik at resultatet ikke blir gyldig. Jeg ser ikke noen annen mulighet når 90 prosent av de som avga sin stemme mente det de mente.

– Vi er og bekymret for at denne typen spørsmål skal avgjøres ved folkeavstemning. Det er sjelden det går i minoritetens favør når majoriteten skal avgjøre hva rettighetene for minoriteter skal være.

Europeisk paradoks

Kroatia innførte i 2013 gjennom folkeavstemning en liknende lovgiving til den som ble stemt over i Slovakia. I Russland er det forbudt med homoseksuelle uttrykk. Mens det i Ungarn, hvor det i dag er en partnerskapslov, jobber blant annet landet statsminister for å fremme såkalt tradisjonelle familieholdninger.

– Det er ikke noe tvil om at vi ser et ganske delt Europa.Vi har Vest-Europa hvor veldig mange land ligger helt i teten når det gjelder menneskerettigheter for seksuelle minoriteter, og et Øst-Europa som ligger i andre endene av skalaen. Det er et stort paradoks.

Religiøse fronter diskrimineringen

Slovakia har i likhet med Kroatia en overveiende katolsk befolkning. Nylund mener at selv om det er velkjent at religiøse aktører er høyt oppe på banen og kaller en likebehandlende lovgiving en trussel mot den såkalt rette måten å leve på, er det ikke slik at en kan slå fast at den katolske kirke er verre enn noen andre i slike spørsmål. Han viser blant annet til demonstrasjonene i Norge så kort tilbake som i 2008 da ekteskapsloven ble vedtatt.

– Det henger nok noe sammen med andre forhold enn bare de rent religiøse, selv om det er de som drar lasset. Vi kjenner til det fra andre land i Øst-Europa, hvor det handler om å markere avstand til såkalt vestlige verdier. Det er det samme som vi ser i en del afrikanske land. Det omtales som en trussel mot tradisjonelle familieverdier.

Administrerende direktør Pierre-Arnaud Perrouty i den Europiske humanist-føderasjonen mener imidlertid at både den katolske og den ortodokse kirken spiller en betydelig rolle som lobbyist i EU. Og at den har endret strategi for å fremme sitt i syn.

– Kirken argumenterer ikke lenger ut fra bibeltekster, men snakker om menneskerettighetene og retten til ikke å bli krenket for sin religiøse overbevisning. Slik snur de problemstillinger retorisk på hodet, slik at diskriminerte minoriteter ender med å fremstå som den diskriminerende part i møte med troende.

Kirken på vikende front

Dette mener han skjer ikke bare i Øst-Europa, men også i resten av EU. Han har imidlertid tro på at det man ser når det kommer til LHBT-rettigheter er kirken likevel i ferd med å tape, slik at det vi nå ser er en kirke som roper ekstra høyt fordi den mister makt.

– Det kan være jeg tar feil. Men selv i de landene hvor man nå ser bekymringsfull oppblomstring av homofobi vil trolig lovgivningen gå i den retningen vi ser i Vest-Europa i løpet av de neste 20 årene.