Denne uken ble det kjent at regjeringen har sendt ut høringsforslag til endringer i straffeloven som innebærer nasjonalt forbud mot organisert tigging og/eller generell tigging.

Forstår ikke hastverket

De foreslåtte endringene følger endringene i politiloven i fjor, der kommunene fikk mulighet til å innføre et lokalt regelverk. Svært få kommuner har til nå innført tiggerforbud. Høringsforslaget som ble lagt ut 22. januar har fått uvanlig kort høringsfrist, med begrunnelse i de tidligere endringene i politiloven.

– Det er spesielt at regjeringen har gitt veldig kort høringsfrist. Jeg skjønner ikke hvorfor denne saken haster så mye at man avviker vanlig tre måneders høringsfrist. Dette er tydeligvis en sak regjeringen er veldig oppsatt på å få gjennom, sier generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund.

Mile har bakgrunn som jurist. Hun reagerer ikke bare på prosedyrene rundt selve forslaget. Det virkelig problematiske mener hun ligger i selve innholdet om å forby tigging.

– Jeg synes det er fryktelig inhumant å forby tigging fordi tigging er et rop om hjelp. Det å be om hjelp er noe alle må ha rett til.

Uklar definisjon av organisert tigging?

I tillegg til selve tiggerforbudet stiller hun seg uforstående til høringsforslagets skille mellom organisert og alminnelig tigging.

– Det er veldig uklart hva som menes med organisert tigging. Jeg synes også det er uklart hvilket grunnlag departementet har for å hevde at det foregår organisert tigging. Det er også merkelig at en skal forby samarbeid. Organisert tigging er noe annet enn organisert kriminalitet, og det synes jeg de pakker inn slik at en kan få inntrykk av at dette er noe virkelige ille.

– Vi har straffebestemmelser som rammer de som stjeler, raner eller driver med organisert kriminalitet. Men da har man en tydeliggjøring av hva man mener med organisert kriminalitet, og det er noe annet å slå seg sammen for å tigge.

Hun mener det derfor er nærliggende å tro at begrunnelsen for forslaget ikke ligger i at noen ber om hjelp, men snarer hvem som ber om hjelp, eller altså tigger.

– Det sier noe om et menneskesyn og et syn på samfunnet jeg ikke deler. Jeg tenker at sånn kan ikke samfunnet vårt være. Vi kan ikke peke ut grupper som vi mener er uønskede og så sette en stopper for det de gjør eller ytrer. Tigging er også en ytring. Det er å si «jeg trenger hjelp», og det burde det være full anledning til å si.

Ikke humanistisk menneskesyn

I høringsforslaget begrunnes fengselsstraff på inntil ett år med tiggeres antatt «dårlige betalingsevne slik at det kan være uhensiktsmessig å straffe de med bøter». Mile kaller formuleringen hårreisende.

– Man har lagt til grunn hvem man vil ramme. Man ser for seg en svak gruppe som er fattige. Og så sier man at det er dem vi vil ramme, og da må vi ha andre straffereaksjoner enn det vi kanskje ellers ville hatt.

– Hva slag menneskesyn legger man til grunn når det er fattige som rammes?

– Det er i hvert fall ikke et humanistisk menneskesyn. Det er helt klart. Jeg synes det er et ganske skremmende menneskesyn.

Hun viser også til en annen utfordring ved forslaget slik det er utformet nå. Det vil kunne bli selektiv straffeforfølgelse, ettersom hun anser det er lite trolig at det er ment å ramme dem som mister lommeboka, eller siste bussen hjem eller av andre årsaker må be fremmede om hjelp på gaten.

Uklart om medvirkningsansvar

Forslaget inneholder også et omfattende forbud om medvirkning til tigging. Dette kan forstås som at det ikke lenger skal være lov å hjelpe tiggere på annet vis enn gjennom veldedige organisasjoner eller offentlige virksomheter.

– Det er vanskelig å være glad for unntakene så lenge forslaget er som det er. Men det er bra at sosialtiltak i regi av myndigheter eller veldedige organisasjoner ikke skal rammes av dette.

– Slik forslaget er begrunnet er det absolutt grunn til å undre over hvor langt medvirkningsansvaret strekker seg. Jeg synes det ville være ganske uhyrlig om vi ikke skal kunne hjelpe noen som har det vanskelig. Om det rammes av et medvirkningsansvar så får vi et kaldt og kynisk samfunn.

Krevende å definere organisert tigging

Statssekretær Vidar Brein-Karlsen forklarer på epost at årsaken til at medvirkning er tatt med i høringsforslaget handler om å kunne gi en effektiv hjemmel for å ta bakmenn.

– Å hjelpe fattige mennesker på gata med et teppe, en kopp kakao eller liknende faller langt utenfor det som er ment å rammes av medvirkningsansvaret. Regjeringen ønsker å gi politiet en effektiv mulighet til å stoppe de som aktivt legger til rette og gjør det mulig å tigge. At noen tjener penger på at andre tigger, vil være sentralt i denne vurderingen.

– Det kan være krevende å definere organisert tigging på en måte som gjør det mulig for politiet å håndheve forbudet. Tigging er nå langt mer organisert enn det man så for 10 år siden. Vi ser større grupper som kommer til Norge der noen tigger, mens andre står for transport, organiserer overnatting, dirigerer tiggerne og annen tilrettelegging.

Sier nei til tiggerforbud

Human-Etisk Forbund er ikke blant organisasjonene som er invitert til å svare på høringsforslaget. Ifølge Mile er det mange det ville være naturlig å tenke seg at hadde en formening som er utelatt fra listen.

Forbundet vil likevel sende inn et svar innen fristen går ut 15. februar, som det også gjorde da Oslo kommune hadde forslaget om tiggerforbud ute på høring i 2013. Kommunen valgte den gang ikke å innføre noe forbud.

I juni i fjor vedtok landsstyret i Human-Etisk Forbund følgende uttalelse «Landsstyret i Human-Etisk Forbund oppfordrer kommunene til å ikke forby fattige mennesker å be om økonomisk hjelp». Forbundet sier også nei til et nasjonalt tiggerforbud.