– Regjeringen i Romania er ikke villig til å gjøre en innsats, de bruker bare småpenger av tildelte midler fra EU og andre land til rombefolkningen. I virkeligheten skjer det ingenting, sier Ciprian Necula, menneskerettighetsaktivist, journalist og politisk analytiker, som leder organisasjonen KCMC, en av de store organisasjonene i Romania som jobber med rettigheter for rom.

– Det har vært arrangert så mange konferanser og seminarer om situasjonen for rom i Romania. Ingen gidder lenger å ta konferansene på alvor, sier han i et intervju med NTB.

Forbud opphevet

– Jeg er ikke for tigging som bare opprettholder problemene. Men et forbud mot tigging er heller ingen løsning. I Romania var tigging forbudt inntil for ett år siden, da myndighetene opphevet det. Forbudet hadde ingen effekt, ingen var blitt arrestert, og tiggerne satt der som før, forteller han.

– For å fjerne arbeidsledigheten, stigmatiseringen og mangelen på utdanning blant rom må det langsiktige investeringer til, og de må følges opp nøye. I mellomtiden vil tiggerne komme til Norge, uansett forbud, tror Mihaela Zatraenu, som er lærer og har hatt en viktig rolle med å innføre rom-språk og historie ved statlige skoler. I dag er hun leder av organisasjonen og kultursenteret Romano Kher.

Overrasket over viraken

Hun er overrasket over hvor stor oppmerksomhet romtiggerne har fått i Norge.

– Jeg ser ikke noen problemer i Norge, det er ingen invasjon av romtiggere, antallet er lite. Det virker bare som om det er et problem for den norsk regjeringen, ikke for folk flest, sier hun.

Her og nå-problemer

Begge mener at utdanning og jobb er veien ut av fattigdommen, men peker på diskriminering og inngrodde fordommer fra myndigheter og samfunnet som en stor utfordring for rom.

– Lytt til menneskene som kommer til Norge, hør hva slags behov de har her og nå. Det er en grunn til at de kommer for å tigge. Løsningen ligger i Romania, men det er langt fram, og i mellomtiden trenger disse menneskene penger, er budskapet fra de to.

De tror ikke at et tiggerforbud i Norge vil endre noe.

– Tiggere vil komme uansett forbud, men da blir de altså kriminelle. Det kan gjøre noe med dem, kanskje føre flere over i virkelig kriminalitet.

Hovedansvar i Romania

Helsingforskomiteens leder Bjørn Engesland var vert for seminaret «Behov for ny norsk rompolitikk» i Oslo denne uka. Han sier det uten tvil er myndighetene i Romania som har hovedansvaret for å løse fattigdomsutfordringene i landet.

– Men det gjøres altfor lite. De rumenske myndighetene sliter med få ressurser, det er liten planmessighet i arbeidet, og det er dessuten kjent at det er stor korrupsjon i landet, sier Engesland.

Han mener det er et riktig signal fra Norge at vi i år skal bruke ytterligere 20 millioner euro av EØS-midlene på å bekjempe fattigdom, spesielt blant rom, i Romania.

Men Engesland mener at et forbud mot tigging er vanskelig å akseptere.

– I vårt privilegerte land velger man å møte et rop om hjelp med forbud. Det å få folk ut av fattigdom tar tid, understreker han. (©NTB)