MOLDE: Netthets og ytringsfrihetens kår i nettrollenes tid, var tema da Human-Etisk Forbund i Molde og Forskningsdagene ved Høgskolen i Molde inviterte til paneldebatt. Omkring 40 stykker hadde funnet veien til Kafé Kurt på Plassen i Molde.

Panelet bestod av Sandra Borch, blogger, jurist og tidligere leder av Senterungdommen, Gunnar Tjomlid, blogger, forfatter og selvstendig næringsdrivende, Per-Kristian Bratteng, prosjektkoordinator digital utvikling i Polaris Media (for tiden på permisjon fra stillingen som nyhetsredaktør i Romsdals Budstikke) og Arne Grødahl, tidligere fylkesleder i Humanetisk Forbund i Møre og Romsdal og en ivrig nettdebattant. David Stenerud fra Vårt Land, med erfaring fra NRK Ytring, ledet samtalen og stilte panelet spørsmål.

Borch og Tjomlid er begge godt kjent med hets på nettet. Tjomlid har flere ganger blitt stemplet som pedofil av sine meningsmotstandere på bakgrunn av bloggpostinger han gjorde for mange år siden. Borch har på sin side fått gjennomgå for sin lave høyde.

– Det er ikke en sak jeg har frontet hvor noen ikke har brakt det på bane som sjikane, fortalte hun publikum.

Hvor går grensen?

Hvilken grense må en debattant krysse for å bli regnet som et nettroll, spurte Stenerud. Bratteng svarte at når man skremmer andre fra å delta, når man hetser og sjikanerer og kommer med trusler, da har man gått over grensen.

Et spørsmål Bratteng mente man må stille seg, er om de seriøse nettdebattantene holder seg unna når nettrollene ødelegger.

Hetseren er alle

Arne Grødahl, som selv er en ivrig nettdebattant, mente at karikaturen av en netthetser er en mann, med lav utdanning, men likevel med godt utviklet og frodig språk. Han er bitter og hatefull, uten at man aner hvorfor. Virkeligheten forholder seg derimot annerledes.

– Hetseren kan like gjerne være en suksessrik forretningskvinne med egen blogg og mange følgere, eller være en person som er en pilar i lokalsamfunnet, sa han.

– Fellesnevneren er at de gjerne tilhører en marginalisert gruppe som plutselig møter motstand på det de mener og tror på.

Grødahl påpekte at enkelte gjerne har saker som kunne vært interessante å diskutere, men når de ikke får gehør for ville konspirasjonsteorier, tyr de til mobbing og hets i stedet.

Min fiendes fiende

Både Tjomlid og Grødahl påpekte det rare at mange av gruppene de som hetser tilhører finner sammen mot den felles fienden.

– Dette er ofte grupper som overhode ikke har noe til felles, annet enn personen som skal tas, sa Grødahl.

Tjomlid fortalte hvordan han har opplevd at rasister, vaksinemotstandere og andre konspiratoriske personer som egentlig er svært uenige seg mellom, finner sammen og sprer løgner og usannheter om ham på nettet.

– De tar bruddstykker fra bloggen min, publiserer det og vrir og vender på det jeg har skrevet. Når det blir for ille må jeg bruke tid og krefter på å skrive bloggposter hvor jeg imøtegår alle påstandene. Det er i lengden slitsomt.

Bør folk som stikker seg fram tåle mer, ville Stenerud vite. Bratteng mente at det må de, men ikke på en slik måte at de som utsettes for det trekker seg fra politikken og andre verv. Han fortalte at det var tøft å høre Sandra snakke om at besteforeldrene satt hjemme og gråt på grunn av all hetsen hun ble utsatt for.

Media har tatt ansvar

Han mente også at media selv hadde tatt mye ansvar for å få bukt med den verste sjikanen.

– På Rbnett (Romsdals Budstikkes nettavis) hadde vi problemer med spesielt to personer som ødela enhver debatt. Etter at vi begynte å bruke Facebook som innlogging i debatten har disse forsvunnet. På den annen side er det langt færre som kommenterer i dag enn før.

Bratteng mente også at det at både VG og Rbnett gjorde det mulig for folk å kommentere via Twitter, SMS og andre tekniske løsninger, hadde hjulpet. Da sitter det en moderator som bestemmer hvilke kommentarer som blir publisert, enten det er under fotballkamper eller kommunestyremøter. Og moderatoren kan da svare nettrollene direkte dersom de har sendt ufine meldinger.

Borch skrøt også av pressens vilje til å forsøke å rydde opp i dette.

– Da jeg ble hengt ut i et radioprogram for ungdom i Bodø om at jeg ikke burde reprodusere meg, ble dette klaget inn for PFU av Senterpartiet. Alle medier skrev om saken, og det ble tatt flere grep av medier for å få bukt med slike kommentarer.

Den som er med på leken …

Tjomlid la til at han er en som selv kritiserer andre mennesker i sine bloggpostinger, og at han da må tåle å bli angrepet tilbake. Grødahl fortalte da om hvordan han hadde en gang konfrontert en kvinne som spredte pedofilirykter om Tjomlid, selv om hun innrømmet at hun visste ryktene ikke stemte.

– Men hun var bare ute etter hevn, siden Tjomlid hadde angrepet henne og hennes trosfeller. Dette var en ellers oppegående dame.

Tjomlid fikk spørsmål fra salen om han hadde vurdert å gå til sak på grunn av æreskrenkelser.

– Det er mange som spør om det, svarte Tjomlid.

– Men jeg er så stor tilhenger av absolutt ytringsfrihet – selv om jeg er en markert antirasist mener jeg for eksempel at rasismeparagrafen må fjernes – at det ville være hyklersk av meg.

Det kom også spørsmål fra salen om hva panelet mente om Robert Aschbergs program på svensk tv, hvor de sporer opp nettrollene, og stiller dem til veggs.

Bratteng hadde ikke sett programmet, men mente det var bra at folk ble stilt til ansvar. Tjomlid på sin side sa at det fascinerte ham at enkelte av hetserne totalt manglet forståelse for at de måtte stå til ansvar for ting de ytret i full offentlighet.

Trussel mot ytringsfriheten?

Er hetsen på nettet en trussel mot ytringsfriheten, ville Stenerud vite. Panelet var enige om at det er den. Både Tjomlid og Borch påpekte at spesielt kvinner blir utsatt for hets.

– Jeg får mye hets, men da går det ikke på trusler om voldtekt og på utseende. Kvinner hetses på en helt annen og truende måte.

Borch var enig:

– Er man kvinne, og i tillegg har et handikap slik som jeg, er man et mye lettere mål.

Optimister for framtida

Hvor er man om fem år, spurte Stenerud. Bratteng mente at mye ville avhenge av teknologien, men han var optimist. Grødahl delte optimismen.

– Det verste som kan skje er at vi slutter å diskutere fordi vi er redde for å bli hetset. Vi må oppfordre alle til å ta til motmæle når folk deler tullete ting på Facebook. Og dersom de fortsatt deler slikt, på tross av motargumenter, fjerner du dem som venn.

Borch mente at trollene alltid har vært der, men at de nå har en helt annen og større arena å boltre seg på.

– Enkelte av mine saker har jo vært publisert i utenlandske medier, og den hetsen jeg har fått i innboksen min i dag får hetsen fra norske troll til å blekne til tider.

Hvem vinner?

Tjomlid på sin side mente situasjonen ville være akkurat den samme. Men han var ikke så sikker på om det var bare negativt.

– Husk at jeg jo har brukt akkurat de samme verktøyene som nettrollene. Og jeg har fått en plattform som har gjort at jeg har fått gi ut bok og har klart å få en blogg på Nettavisen, som blir leste av tusenvis av personer. Da må jeg bare godta at det finnes en haug idioter som vil fortsette å lage kvalm. De har full rett til å ytre seg de også.

Grødahl håpet at folk vil være flinkere til å diskutere sakene sine om fem år, og det var Tjomlid enig i.

– Hadde disse nettrollene vært litt smarte, ville de diskutert sak i stedet for å angripe meg. Så lenge de gjør det vinner jeg debatten!