Atle Ottesen Søvik, førsteamanuensis i systematisk teologi på Det Teologiske Menighetsfakultet, og Anders Solli Sal, master i filosofi fra UiO møttes i Arne Næss’ auditorium i Georg Morgenstiernes hus til det som var annonsert som en heftig diskusjon om problemstillingen: Finnes det en Gud?

Debattantene fikk drøye ti minutter hver til å legge frem sine respektive synspunkt. Deretter var det kortere motinnlegg, før det ble åpnet for spørsmål fra den temmelig fullsatte salen.

Universets tilblivelse

Det ble tydelig allerede i Søviks åpningsinnlegg at den som hadde forventet en klassisk religionsdebatt skulle få noe ganske annet. Her handlet det om universets tilblivelse, og sannsynlighetsberegninger av et skapende opphav. I tillegg ble det argumentert vitenskapsteoretisk rundt et koherent verdensbilde med Gud som et personlig allmektig opphav til alt som finnes. Etter Søviks syn; en gud som handler i tiden.

Da Sal tok over talte han i liknelser, og brukte analogien om en usynlig drage for å begrunne hvorfor det ikke finnes noen logiske grunner til å tro på noe som ikke gjør en forskjell, så lenge verden vitenskapelig sett er slik vi kunne forvente om gud ikke finnes. Han vektla også mangelen på objektive sanserfaringer og spor etter en slik tilstedeværende skaper som Søvik postulerte.

Savner flere argumenter

– Til nå har det handlet om de kosmiske spørsmålene. Vi savner både flere argumenter og perspektiver som ikke slår fast noen endelig konklusjon. Når det gjelder det retoriske er han ene klart dyktigere enn han andre, men innholdsmessig stiller de nokså likt. De gir bare hvert sitt svar, mente tilhørerne Jonas Vårøm Olafsen og Celina Wien i pausen.

Olafsen var så en av dem som forsøkte å bidra til en nærmere utdypning i spørsmålsrunden som fulgte etter det som mer liknet en parallell-forelesning enn en intens meningsutveksling.

Flertallet av spørsmålene ble stilt til Søvik. Han måtte blant annet forklare seg om hvorfor det syntes som det var en maskulin guddom han forfektet, hvordan han trakk konklusjonen fra skaper til åpenbaringer og hvorfor han mente vitenskapsteoretisk å begrunne at ingenting ikke har potensiale til å bli noe annet. Sal fikk bryne seg på hvordan han empirisk sett kunne mene at verden ville vært den samme både med og uten en skaperkraft.

Best egnet i bokform

Det ble knapp tid til fyldige forklaringer utover gjentakelser av tidligere argumentasjonsrekker fra noen av dem. Det klareste svaret kom på spørsmålet om hva som ville få dem til å endre syn. Der var de relativt enige om at hvis det kom positive vitenskapelige bevis på det motsatte ville de vurdere sitt ståsted. Sal var imidlertid tydeligst på at om han skulle få en personlig åpenbaring som kun var subjektivt gyldig for ham, da ville han anse seg selv som gal.

Etter debatten var meningene blant publikum ikke udelt positive til om temaet i det hele tatt egnet seg for det knappe to timers debattformatet.

– Det ble mye mer filosofisk enn andre debatter, hvor temaet omtales veldig overfladisk. Her prøvde de å dra temaet ned til de filosofiske argumentene, og det er jo veldig interessant. Men det er et tema som ikke funker veldig godt i debatt, men som gjør seg bedre i bokform, mente Dan-Raoul Husebø Miranda.

Han fikk støtte av Torbjørn Vik Lunde som også understreket at han ikke ble overbevist om enn argumentene hadde tyngde. Begge var også enige med en annen tilhører; Mori Diakate, i at det var flere saker som var savnet i en debatt som de ellers omtaler som samlet sett rasjonell og grei.

– Problemet var at begge hadde en rekke premisser som de ikke begrunnet hvorfor var sanne. For eksempel når Solli Sal sa at det eneste vi kan slutte til at er sant er det vi har sanserfaring fra for å bekrefte. Filosofisk sett er det ikke en slutning det er konsensus om. På samme måte trekker Søvik inn både den filosofiske og åpenbarende gud. Da har han allerede antatt at gudsbildet i kristendommen er riktig uten å argumentere for hvorfor en skal akseptere dette foran andre, mente Diakate.

Promo for tidsskriftet

Bak debatten sto studenttidsskriftet Filosofisk supplement.

– Vi ville prøve noe nytt, og knytte det til neste nummer som handler om apologetikk. Et emne som er meget hett for tiden. Vi er meget fornøyd. Det som likevel er litt kritikkverdig er at vi ikke klarte å definere helt hvilke tema hver debattant skulle ta opp. Det førte til at det ble mye informasjon for publikum å ta inn, og litt mindre samtale frem og tilbake. Men noe nøyaktighet ofrer man når trekkplasteret er så stort, sa redaksjonsmedlem og sjef for debattgruppa, Dag August Schmedling Dramer, til Fritanke.no etter debatten.

Les også:

Gule hardt ut mot inkonsistent trosforsvar