KIEV: Forrige uke besøkte den franske filosofen og forfatteren Bernard-Henri Levy Ukrainas hovedstad Kiev. I et foredrag sammenlignet han Russlands president Vladimir Putin med hovedpersonen i Bertolt Brechts antinazistiske stykke «Arturo Ui, og pekte på de mange likhetene mellom Putin, Mussolini og Hitler.

Levy, som er av algerisk-jødisk opprinnelse, har de de siste tiårene vært en sterk kritiker av en rekke autoritære regimer og statsledere, inkludert Serbias Milosevic, Libyas Gaddafi og Syrias Assad. Han har gått inn for en hardere linje overfor disse statene, inkludert støtte til vestlig intervensjon. Levy viser til erfaringene fra Hitlers folkemord som argument for at man ikke kan tillate overgrep fra diktatorer.

I foredraget sitt, som fant sted ved Universitetet i Kiev, snakket Levy om Putins voksende stjernestatus blant høyreekstremister over hele Europa, og beskrev ham som en gangster som må stoppes.
Fritanke.no møtte filosofen på Hotel Intercontinental etter foredraget. I vår samtale beskrev Levy Putins «eskalerende mål», som etter hans mening ikke bare er å destabilisere Ukraina, men hele Europa.

– Ut fra foredraget ditt virker det som om du anser situasjonen i Ukraina ikke bare som en skjebnetime for Ukraina, men for hele Europa?

– Jeg mener de to er tett forbundet med hverandre. Putins mål er ikke bare å ødelegge Ukraina, men å svekke EU. Alt sammen er et stort spill, en serie av mål der det første målet er å ta over eller destabilisere Ukraina, det neste de baltiske statene, det tredje målet Polen og det fjerde Europa som helhet. Og det vil bli en katastrofe om han klarer å nå disse målene, sier Levy.

– Putin forklarte nøyaktig hva det er han vil for flere år siden, da han kalte Sovjetunionens oppløsning «den største katastrofen i det 20. århundre». For å forstå hva han vil, trenger du bare å snu formelen. Dersom oppløsningen av Sovjetunionen var den største katastrofen, er det høyeste målet å gjenreise den under en ny maske. Ideologisk vil denne masken være en blanding av Stalin-nostalgi, litt nostalgi i forhold til tsartiden, da særlig Nikolai I, noen elementer av teoriene til den høyreekstreme tenkeren Alexander Dugin og litt nasjonalbolsjevisme.

Levy mener at i tillegg til å gjenopprette Sovjetunionen ønsker Putin hevn over alle dem som bidro til å ødelegge Sovjetimperiet.

– I hans hjerne skyldes «katastrofen» tre personer eller krefter. Den første er USAs president Ronald Reagan som tvang Sovjetunionen i kne, den andre daværende pave Johannes Paul II som støttet motstandsbevegelsen i Polen. Den tredje er Europa som helhet, for den støtten de gav til Andrei Sakharov og andre dissidenter. USA skal få betale for Reagan, Polen for pave Johannes Paul II. Og Europa som helhet, spesielt Frankrike, skal betale for støtten til dissidentene. Frankrike skal få betale spesielt for den tilflukten de gav til flere av dem, mange fler enn for eksempel Tyskland. Dette er Putins plan, forklarer Levy.

Et eurasisk imperium som mål

Mange forsøker for tiden å forstå Putins planer som et utslag av eurasianisme, ideen om at Russland representerer en unik sivilisasjon som ligger mellom Europa og Asia med trekk fra begge og bestemt til å være sentrum for en politisk og kulturell blokk som vil danne bro mellom Europa og Asia. I følge eurasianister er denne blokken preget av tradisjonelle, konservative og åndelige verdier, i kontrast til «den atlantiske blokken» i USA og Vest-Europa som er preget av sekularisme, egalitarisme og demokrati.

Ideen om Eurasia har særlig blitt fremmed av den russiske tenkeren og tradisjonalisten Alexander Dugin, som for tiden ofte omtales som Putins ideolog og som også har blitt omfavnet av antimoderne og antiamerikanske høyreekstremister i Vesteuropa. Levy mener dette langt på vei er bakgrunnen for Putins ønske om å kontrollere Ukraina.

– Eurasianisme er utenkelig uten Ukraina. Det er umulig å bygge et nytt imperium eller blokk uten det. Leser du bøkene til Aleksandr Dugin – som jeg har lest nøye – og ser på uforsiktige uttalelser fra Putins rådgivere, forstår du at de ikke vil være fornøyde med å bare kontrollere Kazakhstan, Uzbekhistan eller Hviterussland. Ukraina er en sentral del av prosjektet. To av Dugins bøker har blitt oversatt til fransk, og det er interessant å se på at den ene er en samtale eller dialog mellom Dugin og den mest kjente representanten for fascistisk intelligensia, Alain de Benoist, mens den andre har forord av nynazisten Alain Soral.

Med fascister som støttespillere

Ved siden av Alain de Benoist, som er en av grunnleggerne av bevegelsen «Le Nouvelle Droite», Det Nye Høyre, og som har gjort seg bemerket som en talsmann for «etnopluralisme» der hver kultur skal leve og utvikle seg adskilt fra hverandre og for en nypaganisme der Europa må vende tilbake til sine førkristne røtter for å finne seg selv, inkluderer Putins støttespillere i dagens Europa partier og politikere som Front National og Bloc Identitaire i Frankrike og det høyreekstreme partiet Jobbik. Flere av disse er partier som gikk kraftig frem ved søndagens valg til Europaparlamentet.

Les også: Putins høyreekstreme beundrere i Europa

Som en kuriositet kan det legges til at en som har uttalt seg rosende om Putin som mulig redningsmann for Europa her i landet er Vigrid-leder Tore Tvedt.

Levy mener disse støttespillerne på ytre høyre er langt viktigere enn de få representantene for venstresiden som har støttet Russland ut fra en anti-amerikansk refleks.

– Det finnes en pavloviansk antiamerikanisme, som støtter alle som svekker fienden, som er Amerika. De finnes, og jeg unnskylder dem ikke, men de virkelige vennene hans, de mest entusiastiske, både i Frankrike, Tyskland, Ungarn og andre steder, er ekstremistene. Disse folkene er rett og slett gangstere. Jean-Marie Le Pen var en gangster, og det samme er datteren hans. De finnes over hele Europa, og de er de virkelige støttespillerne for Putin i Europa nå.

Gangsteren Putin

Levy beskriver Putins høyreekstreme støttespillere som en slags «sjette internasjonale» av «bad-doers» eller Arturo Ui’er som han kaller dem. Navnet er hentet fra den tyske dramatikeren Bertolt Brechts skuespill, som beskriver en gangster i Chicago og hans vei til makten med tydelige paralleller til Hitler. For å virkelig understreke parallellene var tittelen på Levys foredrag i Kyiv «Arturo Putins unngåelige vei til makten».

– Du anser Putin for å være en gangster?

– Han oppfører seg som en gangster. Se på hva som skjer i Øst-Ukraina, der bøller krysser grensen ulovlig, med ansiktsmasker, uten identifikasjonspapirer og utstyrt med dødelige våpen for å skape kaos og terror. Se på hvordan folk blir tatt som gisler, inkludert kjente ukrainske artister, dette er oppførsel du forbinder med jihadister i Syria, ikke med en respektabel europeisk statsmann. Dette er oppførselen til en banditt, en bølle! Se på hvordan han tiltaler motspillerne sine, frekkheten, den skrytende måten, og den konstante bruken av løgner – han gjør det ene kuppet etter det andre, og påstår deretter at han er en fredelig mann. Alt dette er gangstermetoder «the Hitlerian way»!, fastslå Levy.

– Jeg vil selvsagt ikke sammenligne Putin og Hitler – ingen ting kan sammenlignes med Hitlers holocaust – men historien har et visst antall mønstre, og når du ser på den rekken av hendelser som startet i 2008 i Ossetia i Georgia, fortsatte på Krim og den såkalte folkeavstemningen der – som var en parodi på en folkeavstemning – og nå fortsetter i Øst-Ukraina, så ser du en likhet som hopper rett i øynene dine. Parallellene er klare til Hitlers remilitarisering av Rhinland, Anschluss i Østerrike, og innlemmingen av den tysktalende minoriteten i Tsjekkoslovakia etter Münchenavtalen. Det er akkurat samme prosess, og de samme argumentene som blir brukt – vi har en minoritet her, den minoriteten er truet, og jeg er her for å beskytte den. Det var selvsagt ingen slik trussel hverken i Østerrike eller i Sudetenland, men Hitlers propaganda hevdet at det var det.

– Hva med den høyreorienterte – enkelte vil si høyreekstreme – ideologien du finner hos enkelte på ukrainsk side, blant annet i bevegelsen Pravi Sektor (Høyresektor) som daglig kan sees på Maidan, og som inkluderer antisemittisme og et tilnærmet fascistisk samfunnssyn?

– Antisemittismen er ikke er død, heller ikke i Ukraina. Jeg har absolutt ingen ting til overs for Pravi Sektor, og ville ha slåss mot dem om jeg hadde vært på Maidan. Men samtidig er jeg overbevist om at den beste måten å bekjempe dette på er gjennom demokrati, og ved å vende seg mot Europa, ikke gjennom eurasianisme eller putinisme som deler nøyaktig samme verdier som Pravi Sektor. Pravi Sektor ligger an til å få maksimalt 4-5 prosent av stemmene ved valget på søndag, antagelig enda mindre. I Russland utgjør de derimot en stor andel av dem som støtter Putin. Og ærlig talt, om det bare hadde vært 4 prosent som hadde støttet Front National i Frankrike, ville jeg vært overlykkelig.

– Henvend deg til hele nasjonen!

Denne søndagen var det valg i Ukraina, der forretningsmannen og den tidligere utenriksministeren Petro Porosjenko ble valgt til permanent president i stedet for den overgangsregjeringen som har sittet siden revolusjonen i mars. Levy har tro på Porosjenko, og mener det viktigtigste den nye presidenten bør gjøre er å tale til alle ukrainerne.

– Det første han bør gjøre er å henvende seg høytidelig til den ukrainske nasjonen som helhet. Hele nasjonen, både ungarsktalende, russisktalende og ukrainsktalende, øst og vest, bønder og arbeidere. Det må være en høytidelig og inkluderende tale som kan overbevise dem som har mistet tilliten til sentralregjeringen i Kiev om at det er bedre for dem å forbli i Ukraina enn å gi seg inn under diktaturet til en mann som tilbringer hver dag under et portrett av Nikolai I, den mest tyranniske av alle tsarene og Putins virkelige helt, sier Levy.

– Det andre han bør gjøre er å innlede samtaler med Europa. Mange sier at det første han bør gjøre er å innlede samtaler med Russland, men jeg er uenig i dette. Det første skrittet bør være å innlede samtaler med de virkelige vennene sine, de som deler de samme verdiene som ham. Og dette er lederne i Frankrike, Tyskland og Polen, ikke Putin.

Sanksjoner, ikke intervensjon

Levy har flere ganger kritisert vestlig unnfallenhet, og har tidligere støttet militær intervensjon i Bosnia og Libya. Mens han er tilhenger av intervensjon også i forhold til Russland og Ukraina, mener han at det beste alternativet her er økonomiske sanksjoner, da særlig sanksjoner som er direkte rettet mot presidenten og folk rundt ham som for eksempel bruk av svartelister.

– Jeg mener det er mye mer effektiv med sanksjoner i dette tilfellet, og det gjør mye mindre skade. Poenget må være å isolere Putin. Denne strategien fungerer i Iran i dag, regimet er på knærne nå, de ber om hjelp fra vesten og er klare til å forhandle om atomvåpen. Samme strategi kan virke mot Putin, som er mer avhengig av våre penger og kreditter og av vår teknologi enn vi er av hans gass og olje.

Levy er kritisk til at Putin fortsatt er invitert til 70-års markeringen av invasjonen i Normandie 6. juni.

– Jeg mener det var en politisk og moralsk feiltagelse å invitere ham. Han er ikke en virkelig arvtager etter dem som beseiret Hitler i 1945, selv om han har kapret og privatisert minnene. Den beste måten vi kan gjøre dette godt igjen på, er å også invitere den ukrainske presidenten. Det er to grunner til dette. Den ene er å gjøre godt igjen invitasjonen av Putin, og det andre er å si sannheten. Russland var ikke den eneste som var ansvarlig for den røde armeens seier. Mange ukrainske avdelinger deltok også, inkludert den som befridde Auschwitz. Det sovjetiske folkets lidelser ble delt likt mellom de mange folkeslagene i unionen, kanskje mer av ukrainere enn av mange andre. Så å invitere den nye presidenten ville være en måte å gi det ukrainske folket anerkjennelse for dette på. På den ene siden skal vi selvsagt minne ukrainerne om at Ukraina var åsted for mange forferdelige ting under krigen. Men vi skal også minne dem om at de betalte svært hard for motstanden mot nazisme og frigjøringen av Europa. Skal man ta opp historien må det gjøres skikkelig, og å invitere presidenten vil være en måte å gi tilbake til ukrainerne både en lyse og den mørke delen av sin egen historie.

Norges rolle

– Til slutt, Norge har i dag et forholdsvis nært bilateralt forhold til Russland med samarbeid både på det økonomiske, politiske og kulturelle området. Hva kan vi bidra med i denne situasjonen?

– Først og fremst kan dere bruke disse gode relasjonene – som det er fint at dere har, Russland er ikke Putin, men et land, en kultur og en historie som ikke minst inkluderer det fantastiske i at de klarte å befri seg selv fra Sovjetsystemet. Denne kreditten blant russere kan dere bruke til å presse regimet. 20-30 prosent av russerne er fortsatt 20-30 imot Putin, selv om de var flere før annekteringen av Krim og enda flere for to år siden. Men popularitet er skjørt i den dagens verden, som politisk leder kan støtten din falle fra 80 til 25 prosent på kort tid. Putin er ikke noe unntak fra denne regelen, og i løpet av kort tid kan det endre seg igjen. Vennligsinnede folk, som nordmenn, kan vise det russiske folket at de ikke er alene, og at oligarkene som eventuelt blir svartelistet faktisk er de samme som har ranet dem. For det er det oligarker er. Dette er en svært viktig gest, og ikke så vanskelig å gjennomføre.