Dr. Anders Sandberg er forsker ved Universitetet i Oxford og har fokus på transhumanisme. Grunntanken i transhumanismen er ideen om at mennesker kan, og bør, bruke teknologisk utvikling til forbedre seg selv. En ser for seg at en rekke utfordringer for mennesker i dag, som for eksempel alderdom, vil kunne løses i fremtiden ved hjelp av teknologi.

- Fremtiden vil kunne bli radikalt annerledes enn det den er i dag, sa Sandberg.

Hvorfor stoppe med pacemakeren?

Allerede i dag ser vi flere eksempler på at mennesker modifiserer kroppen sin. Sandberg trekker blant annet frem pacemakers og bedøvelse som "unaturlige" hjelpemidler kroppen kan anvende. Andre eksempler er robotproteser som gir mennesker uten viktige kroppsdeler muligheten til å bruke dem igjen, eller kunstige øyner som kan gi blinde synet tilbake (om enn ganske begrenset inntil videre).

Transhumanister ønsker å gå enda lengre. Hvorfor ikke forbedre intelligensen vår? Hvorfor ikke gjøre mennesket fysisk og psykisk sterkere?

Vi la seg fryse ned

Innleder Ole Martin Moen, filosof ved Universitetet i Oslo, ser store muligheter i transhumanismen. Naturen er, ifølge Moen, en krigsarena med utrulig mye lidelse. For Moen er det et mål å utrydde lidelse, først menneskelig, og på sikt hos dyr.

– Hvis man er enig om hva den ideelle verden er, og man mener man kan bruke teknologi for å komme dit, er transhumanisme løsningen, mente Moen.

Andre muligheter vil være å kunne stanse aldring, mente han. Bare tenk på hvor langt vi har kommet med dagens teknologi. Hvor langt vil vi ikke komme med morgendagens teknologi?

Moen håper selv å kunne unngå en "naturlig" død ved å la seg fryse ned kort tid etter døden. Tanken er at en gang i fremtiden vil det være mulig å bli vekket til live igjen, samt at det vil være mulig å helbrede det som forårsaket dødsfallet.

- Å stanse aldring er veldig vanskelig, men det er bare et teknisk problem, mente han.

Vil dette bli tilgjengelig for alle?

De fleste ungdommene på seminaret var generelt positive til flere av ideene som kom frem, selv om mange ikke kommer til å la seg fryse ned med det første. Men selv om transhumanismen virker som å ha endeløse muligheter, bringer den også med seg utfordringer.

Mens innlederne i hovedsak snakket om de positive sidene ved transhumanisme, var det også mange som var opptatt av de negative konsekvensene.

En av utfordringene ved transhumanisme flere var opptatt av, er hvorvidt denne teknologien vil være tilgjengelige for alle mennesker, eller bare for de rike? Vil dette komme hele menneskeheten til gode?

Etiske utfordringer

Et interessant innslag i denne diskusjonen er filmen Elysium, som viser en verden der mye av denne teknologien faktisk finnes. Men teknologien er bare tilgjengelig for de aller rikeste menneskene som lever i en kunstig oase på en romstasjon. Resten av menneskeheten lider på en forurenset og overbefolket jordklode. Vil menneskene virkelig kunne dele en slik teknologi? var det flere som lurte på.

En annen viktig utfordring er at transhumanisme grunnleggende vil endre det det vil si å være et menneske. Vil dyr med kunstig forbedret intelligens ha krav på menneskerettigheter? Vil en datamaskin med de samme egenskapene som et menneske ville ha krav på det samme?

Og ikke minst får man jo et praktisk problem hvis alle mennesker på jorda bare kan stoppe aldring og leve så lenge de vil. Hvis vi da ikke slutter med noe så dypt menneskelig som å formere oss, vil jo befolkningstallet eksplodere. Hvor skal alle bo? Hvordan skal vi greie å skaffe mat til alle? Og hva vil skje med miljøet?

Det ble pekt på at transhumanisme er en tematikk man bør ta på alvor som ung humanist. Teknologien vil gå videre, uansett om man ser på seg selv som «transhumanist» eller ikke. Problemstillinger som følger med teknologisk utvikling blir relevante for oss alle før eller senere, uansett.

Se flere bilder fra HU-seminaret