Før helga ble den årlig dyreetikkonferansen arrangert. Både politikere, forskere, dyrevernere, representanter fra bøndene, pelsdyrnæringa og veterinærer var på banen. Mange ulike tema ble debattert. Det var enighet om at bedre dyrehold er ønskelig og mulig.

– Husdyr er strengt tatt ikke i hus. I stedet for å snakke om «husdyr», er ikke «fabrikkdyr» i dag en mer riktig betegnelse?, ble det spurt innledningsvis.

Representanter for bøndene var imidlertid opptatt av å understreke at dyr aldri har hatt det bedre enn nå.

– Produksjonsdyr har det bedre enn noen gang i historien. Før ble dyr foret opp om sommeren og sultet om vinteren. Dødelighet og sykdom var mye mer utbredt. I dag imøtekommer vi dyrs behov i større og større grad, sa Ola Nafstad fra Animalia, et av fag- og utviklingsmiljøene for husdyrnæringa.

En av dem som var enig i at kunnskap om dyr er større enn tidligere var Randi Oppermann Moe fra Veterinærhøgskolen. Hun snakket om at det i dag er større bevissthet om at dyr i en viss grad må få leve ut det som kalles «motivert adferd». Høner har for eksempel biologiske behov for en pinne, en såkalt vagle, å sitte på når de sover og muligheten for å trekke seg tilbake i et rede. Å innrede bur slik at de får tilgang på dette er et tiltak for å bedre forholdene for høner. I dag er det i Norge lovpålagt at innredede bur skal inneholde vagle, rede og sandbad og klosliper.

– Hvor naturlig bør dyrs liv være i husdyrproduksjon?, spurte Oppermann Moe.

– Dyrs liv bør være naturlige, men ikke for naturlig, ifølge veterinæren.

Hun trekker fram at sult, aggresjon og sykdom også er naturlig, men at dette er negative faktorer som bør minimeres. Frittgående høner lever ikke nødvendigvis lykkelige liv, mener Oppermann Moe. Utedrift kan føre med seg en rekke problemer og har ført til at gamle sykdommer har blomstret opp. I mange europeiske land er det vanlig med nebbtrimming – altså å kutte av deler av nebbet slik at fuglene ikke skal hakke hverandre. Dette blir sett på som nødvendig for å muliggjøre utendørs løsdrift ettersom høner ellers hakker hverandre hvis de går mange sammen. Oppermann Moe er imidlertid kritisk til at vi må ty til denne type inngrep for å få driften skal fungere.

Men hvem skal overvåke dyrevelferden i Norge?

I dag er det Mattilsynet som har dette som en av sine mange oppgaver. Det var enighet på konferansen om at tilsynet/forvaltningen må styrkes og kanskje flyttes til en annen instans enn Mattilsynet. Et eget dyrepoliti underlagt justisdepartementet var ett av forslagene.

– Brannfolk må få opplæring i dyreredning, foreslo Torgeir Trædal, representant for Frp som deltok i paneldebatten, og som selv hadde vært brannmann. Han mente Mattilsynet ikke slår hardt nok ned på dårlig behandling av dyr og fikk ros fra blant andre Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.

På tross av motsetninger foregikk debattene i dannede former. Men så helt på tampen av konferansedagen: en kvinne i salen som representerte en dyrevernorganisasjon fikk ordet og regelrett skjelte ut paneldebattanten fra Norges pelsdyralslag. Hege Gaudernack Tønnesen som representerte Norges pelsdyralslag innrømmet på sin side at pelsdyrindustrien på noen punkter kunne bli bedre på dyrevelferd.