Kontakt
Gaular kommune ligger midt i Sogn og Fjordane. De er en av seks kommuner i fylket som tillater kirkekonfirmasjonsundervisning i skoletida, til tross for at loven sier at dette helst ikke skal skje. Innfelt: Sande kyrkje.
Mens Den norske kirke får drive konfirmasjonsundervisning i skoletida, og elevene er på fire kirkebesøk i året, slipper ikke Human-Etisk Forbund til med informasjon engang.
Even Gran
Publisert: 26.06.2012 kl 14:40
Sist oppdatert: 26.06.2012 kl 14:56
Ved Sande barne- og ungdomsskole i Gaular kommune får kirken lov til å holde konfirmasjonsundervisning i skoletida. Ifølge Kirkelovens §36 skal ikke dette skje, med mindre særlige grunner taler for det, som for eksempel tilrettelegging for funksjonshemmede eller store avstander som skaper praktiske problemer.
I tillegg har skolen et utstrakt samarbeid med kirken, mens Human-Etisk Forbund og andre får konsekvent avslag når de ønsker å informere.
– Jeg kan ikke se at det er noen «særlige grunner» i Gaular kommune som skulle tilsi at konfirmasjonsundervisningen må være i skoletida. Ingen av elevene bor mer enn 20 minutters kjøring unna skolen. Fotballtreninger og alt mulig annet går jo greit, og da er det rart at det skal være så vanskelig med konfirmasjonsundervisningen, sier Jarl Tyssekvam som er far på skolen.
Han beskylder skolen for å slippe til kirken når som helst, mens Human-Etisk Forbund og andre får nei. I tillegg er det ingen akseptabel alternativ undervisning mens kirkekonfirmantene har undervisning, mener han.
Tyssekvam forteller at det nå skal fremmes en sak til kommunestyret som tar sikte på å få slutt på kirkekonfirmasjonsundervisning i skoletiden. Subsidiært kreves det i forslaget at de elevene som ikke skal konfirmere seg i kirken får et godt skoletilbud mens de andre er borte.
Tyssekvam sitter selv i kommunestyret som representant for Høyre, men har ingen tro på at han kan få med sine egne partifeller på et slikt vedtak.
– Høyres formålsparagraf brukes som et argument for å beholde det slik det er, sier han.
Han tror imidlertid det kan være mulig å få en ganske jevn avstemning.
– Vi får se. Det er mange som er på gli her, så det spørs hvor godt vi greier å argumentere. Vi har mange innvandrere fra Øst-Europa i kommunen, og mange av dem er katolikker. Jeg tror stadig flere ser at vi må likestille livssynene når man får et større mangfold, sier han.
Rektor ved Sande ungdomskole, Rune Kvammen, sier til Fritanke.no at han bare følger opp vedtak i kommunestyret.
– Det er ikke jeg som bestemmer dette. Det er kommunestyret som har bestemt at vi skal ha kirkekonfirmasjonsundervisning i skoletida, og det kan jeg ikke sette meg opp mot, sier han.
– Hvorfor får ikke Human-Etisk Forbund slippe til med informasjon om Humanistisk konfirmasjon?
– Det er ingen som får slippe til med informasjon om konfirmasjon i skoletida, heller ikke kirken. Human-Etisk Forbund er hjertelig velkommen til å bruke våre lokaler for å informere, men det må bli på kveldstid, sier Kvammen.
Skole og kultursjef i Gaular kommune, Jetvard Kalland, forteller at vedtaket ble fattet i 2006. Da bestemte kommunepolitikerne at dagens praksis (konfirmasjonsundervisning i skoletida) skulle fortsette fram til spørsmålet om statskirke var avklart.
Nå i 2012 er statskirkespørsmålet avklart, og kommunen har i tillegg fått et brev fra Human-Etisk Forbund som argumenterer for å oppheve ordningen. Derfor skal politikerne vurdere saken på nytt, til høsten, forteller han.
Kalland forsikrer om at de elevene som ikke skal konfirmere seg i kirken har krav på tilfredsstillende undervisning mens kirkekonfirmantene er borte.
– Det er beklagelig hvis undervisningen for de andre ikke er god nok. Skolen er forpliktet til å gi elevene som ikke har konfirmasjonsundervisning et tilfredsstillende tilbud. Det skal primært være undervisning i det faget som står på timeplanen mens de andre er borte på konfirmasjonsundervisning, sier han.
– Føres det fravær for de elevene som er borte?
– Nei, det gjør det ikke. Når det er fattet et kommunestyrevedtak som gir dem rett til fri, så fører vi ikke fravær.
Jarl Tyssekvam rister på hodet over forsikringene til skolesjefen.
– Det er fint at han sier hvordan det bør være, men den entydige tilbakemeldingen fra elevene er at tilbudet ikke er tilfredsstillende. De som ikke deltar i konfirmasjonsundervisning blir bare gående og ikke gjøre noen ting, sier han.
– Rektor Rune Kvammen sier at ingen slipper til med informasjon om konfirmasjon, verken Human-Etisk Forbund eller kirken. Hva sier du til det?
– Det er en veldig firkantet måte å se det på. Det er nok riktig at presten ikke kommer i ens ærend for å informere akkurat om konfirmasjon, men elevene på skolen her er jo i kirka fire ganger i året, fra 4. klasse av. I starten får alle utdelt hver sin bibel. Under disse besøkene kan presten fortelle dem akkurat hva han vil. Da trenger han selvsagt ikke komme i ens ærend for å fortelle om konfirmasjon. Budskapet er innbakt i systemet, sier Tyssekvam.
Det er som en motvekt til alle disse kirkebesøkene han mener at Human-Etisk Forbund bør få komme i skoletida og fortelle om Humanistisk konfirmasjon. Men da møter de altså en stengt dør.
– Det er klart at det er en forskjellsbehandling her. En grov forskjellsbehandling, sier Jarl Tyssekvam.
Human-Etisk Forbunds fylkeslag i Sogn og Fjordane har sendt et brev til alle de seks kommunene i fylket som tillater konfirmasjonsundervisning i skoletida. Dette er Askvoll, Fjaler, Flora, Gaular, Gloppen og Jølster.
Her skriver fylkeslaget at Human-Etisk Forbund på det sterkeste vil be skoleeierne om å godta at religionsutøving ikke hører hjemme i skoleverket, og flytte konfirmasjonsundervisningen til etter skoletid.
Les hele brevet her.
Fritanke.no skrev om denne saken også i februar 2007
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.