Arrangørene omtalte arrangementet lørdag 24. mars som ”den største ateistmarkeringen i verdenshistorien”, på typisk amerikansk vis. The Reason Rally gikk av stabelen på The Mall i Washington, D.C. Tyve ulike ateistorganisasjoner gikk sammen om arrangementet.

Komikeren Paul Provanza, i den lettere paranoide tonen som preger enkelte amerikanske ateister, spøkte med at dersom det ble regn kunne vi være sikre på at motdemonstrantene ville ta det som et tegn fra Gud.

– Men når det er tørke i Texas, har det selvsagt ingenting med Gud å gjøre, bemerket Provanza.

Og en drøy time etter start bøttet det ned, men knapt nok noen gikk hjem og det var over 10.000 til stede, kanskje så mange som 20.000.

Sjefskoordinator David Silverman, leder for American Atheist, erklærte på en pressekonferanse i forkant av arrangementet at demonstrasjonen uansett ville være en suksess. For det første ville det uansett komme flere enn forrige gang noe lignende ble forsøkt, i 2003, mente Silverman. Men viktigere var det at de ulike organisasjonene har maktet å trekke sammen på en helt annen måte en før. Dermed er den sekulære bevegelsen langt mer slagkraftig enn før.

Toleranse, aksept, religionskritikk

Det lå tydelig mellom linjene under pressekonferansen at dette ikke var noen rent liten prestasjon, og Silverman la ikke skjul på at det var ulike meninger om strategi. Noen er mer ”militante”, i den forstand at de vil kjøre frem religionskritikk, kritikk av den kristne høyresiden og fokusere på den diskrimineringen – gjennom lovverk, på arbeidsplasser og på andre måter, som de mener ateister er utsatt for.

Men Reason Rally hadde ifølge Silverman et ”mykere” og mindre ambisiøst formål: Å vise at det finnes mange ateister i USA, at de ikke er alene, og at amerikanere flest kjenner ateister, ofte uten å vite det.

– Og de elsker oss allerede, sa Silverman – som venner, slektninger og bekjente, ikke som ateister.

Samfunnsforskningen tyder på at manglende tro ikke er så hemmelig som Silverman antar. De aller fleste amerikanerne har klare oppfatninger om sine bekjentes religiøse ståsted, og i 2011 var det for første gang et flertall med minst én nær venn som ikke var religiøs.

Jeg spurte Silverman om Reason Rally først og fremst dreier seg om å bli tolerert:

– Akseptert er det begrepet jeg ville bruke. Vi vil bli behandlet likt med andre.
På arrangementet inntok han en mer offensiv tone:

– Vi har et budskap til Amerika: Vi er her, og vi vil aldri bli tause igjen.

Og kanskje ble han litt revet med, for han oppfordret også til nulltoleranse overfor dem som fornærmer ateister.

De smarte og de dumme

– Reason Rally skal ikke være en anti-religiøs happening, sa Silverman, men en feiring av den sekulære eksplosjonen i Amerika. Vi skal ha det moro!

Og moro hadde folk det, riktignok delvis på de troendes bekostning. Provanza oppsummerte godt:

– Vi er ikke her for å gjøre narr av de troende… men skjer det, så skjer det.

Nyateistenes superstjerne Richard Dawkins, som talte senere på dagen, gikk lenger og oppfordret tilhørerne til å gjøre narr av, og uttrykke forakt for, de religiøses sakramenter og doktriner. Komikeren Penn Jillette, i videooverføring fra Las Vegas, lo godt av mormoner generelt og deres ”magiske undertøy” og presidentkandidat Mitt Romney spesielt.

Den kanskje vanligste beskyldningen amerikanske ateister utsettes for er at de er uten moral. De svarer med sin egen fordom – at troende er dumme. En av arrangørene var organisasjonen kaller seg Brights – de smarte. Dawkins er inspirasjonen.

Mer enn et dusin kristne organisasjoner hadde varslet motdemonstrasjoner. De var der – en håndfull som diskuterte livlig, men uten vold, og stort sett på et eget område satt av til formålet.

Jeg fikk ikke med meg hvordan de reagerte på nummeret til artisten Tim Minchin, som stort sett gikk ut på å gjenta ordet motherfucker et hundretalls ganger. Poenget var alvorlig nok – et angrep på den katolske kirkes unnfallenhet i de omfattende pedofiliskandalene, som har rammet kirken i USA og andre land de senere år. Men den jevne amerikaner blir kanskje ikke godvenner med dem som bruker slike virkemidler?

Fritenkere på offensiven

De ikke-troende i USA er på offensiven. Silverman viste til at de er den raskest voksende av alle ”religiøse grupper” i samtlige av USAs 50 stater.
En rekke undersøkelser viser at andelen som ikke vedkjenner seg noen religiøs tilnytning øker, særlig blant de unge. Men fremdeles er bare 19 prosent i den ikke-troende gruppen ifølge en omfattende panelundersøkelse, som professor Robert Putnam bygger på i sin viktige bok om religion i USA – American Grace. Gruppen omtales nedenfor som None. Boken er fra 2010, men paperbackutgaven har et nytt etterord med data fra sommeren 2011, og viser betydelig vekst i forhold til hovedundersøkelsen fra 2006.

Blant dem under 30 år regner nå en av tre – 33 prosent - seg som None, opp fra 25 prosent så sent som i 2006. Andelen som går regelmessig i kirken har falt betydelig blant de unge i de senere år.

Gjennomsnittsalderen på Reason Rally var da også ganske lav. 16-årige Jessica Ahlquist, en helt i bevegelsen etter at hun gjennom rettssystemet fikk fjernet et bønnebanner fra sin skole, ba alle som var studenter rekke opp hånden - og de var mange. Ahlquist ble for øvrig kalt ”an evil little thing” av en lokal politiker. Hennes støttespillere så på amerikansk vis muligheten, og laget t-skjorter med denne påskriften. Overskuddet - ikke mindre enn USD 60 000 - fikk Alhquist overrakt på en kjempesjekk, som bidrag til sin utdannelse.

”Ateist” skremmer folk

Robert Putnam, nylig kalt verdens mest innflytelsesrike akademiker av Sunday Times, peker imidlertid på at veldig få amerikanere - bare 0,2 prosent i 2006, noe flere nå - kaller seg ateister eller agnostikere. Silverman holder fast på at ”ateist” er den riktige betegnelsen, selv om han innrømmet at arrangørene hadde ulike vurderinger av dette.

– Det betyr rett og slett at man ikke har noen gudstro. Dette er dermed det brede begrepet man kan bruke for å fange opp hele bevegelsen, ifølge Silverman. Argumentene er de samme som Dawkins bruker i The God Delusion.

– Det er viktig å bruke ateist-begrepet for å avmystifisere og avdemonisere det.

Men markedsføringsmessig kan det være problematisk.

– Det er ingen tvil om at begrepet ateist er uheldig i Amerika, sier Putman.

– Det skaper negative assosiasjoner for de fleste amerikanere. Begrepet oppfattes ikke bare som at man er imot Gud, men som at man er aggressiv, fiendtlig, mot andre menneskers tro. Det er ikke min rolle å tilby PR-råd til arrangørene av denne demonstrasjonen, men det er langt flere amerikanere som sier de ”ikke er veldig religiøse” enn at de ”ikke tror på gud”.

Heller muslimer enn ateister

Silverman viste under arrangementet til en undersøkelse fra University of Minnesota, der det fremkommer at amerikanere flest mener at ateister i mindre grad enn andre minoritetsgrupper - som muslimer og homofile - deler samme visjon av det amerikanske samfunnet. Halvparten ville mislike at deres barn giftet seg med en ateist, mens en tredjedel svarte det samme når det gjelder muslimer.

Men det er altså forskjell på ikke-troende og ateist. Putnam har også undersøkt hvordan de troende ser på de ikke-troende. De er betydelig bedre ansett enn mormoner, buddhister og muslimer, og ikke særlig dårligere enn evangeliske protestanter – de vi i Norge gjerne kaller kristenkonservative.

Hele 87 prosent mener at man kan være en ”god amerikaner” uten å ha en religiøs tro. President George Bush den eldre uttalte en gang det motsatte – at ekte amerikanere måtte tro på Gud. Silverman fikk ikke de 87 prosentene til å stemme med det han opplever – ”men jeg skulle ønske det var sant”, sukket han.

Ateister har imidlertid et langt dårligere image enn ikke-troende, og dårligere enn mormoner og muslimer. Det kan være en trøst at Putnams data viser at toleransen overfor alle typer ”utgrupper”, enten det er homser, kommunister eller ateister har vært jevnt økende i USA over flere tiår. Unntaket er rasister, som er minst tolerert og der kurven er ganske flat. Omtrent tre av fire amerikanere forsvarer ateisters rett til å undervise i skolen, omtrent samme andel svarer det samme når det gjelder religiøse fundamentalister.

Marked for ateisme

Putnam heller mer kaldt vann i blodet på Silvermans optimisme. Det er nemlig ikke slik at gruppen None nødvendigvis er ikke-troende. De tror bare ikke på ”organisert religion”. Nesten halvparten av denne gruppen sier for eksempel at de tror at det finnes en gud, men altså ikke den guden som de eksisterende trosretningene preker. Mange av dem tror dessuten på et liv etter døden. Mange av dem går også ut og inn av ulike religiøse samfunn.

Den voksende gruppen uten tilknytning er ikke nødvendigvis tapt for religion, påpeker Putnam.

– Det er faktisk et marked for både religiøse entreprenører og for ateister her. Jeg kan ikke så lett forutse hvem som vil vinne frem. Disse unge har ikke satt seg ned og nøye studert argumentene for eksistensen av Gud, men de har blitt avskrekket av kombinasjonen av religion og politikk i USA, avslutter professoren.