Publisert 26.3.2007

Vi var mange som gikk med en angst i brystet mens Arbeiderpartiets sentralstyre forberedte sitt forslag til ny ordning for Statskirken. Det kunne vel ikke være mulig at partiet ville gå "kortere" enn Gjønnes-utvalgets flertall? Det kunne vel ikke være mulig at det skulle bli Arbeiderpartiet som ville hindre innføringen av full religionsfrihet og likestilling mellom livssyn i Norge? Hadde man ikke lært noe av fadesen med KRL-faget?

Skulle virkelig Arbeiderpartiet komme til å sikre videreføringen av en nasjonalistisk preget "norskhets-tradisjon" etter påtrykk fra Senterpartiet?

Men så ille kan det altså gå, hvis ikke Arbeiderpartiets landsmøte innser at det står andre kretser rede til å overta den siste rest av partiets livssynsbevisste velgere - i Den norske kirke så vel som i andre livssynsorganisasjoner. Skuffelsen og smerten kan også bli utålelig i den radikale intelligensia som så langt lojalt har svelget en og annen kamel, men som mener at grensen går ved menneskerettighetene. De vil mene at et demokrati som nekter et trossamfunn retten til å ansette sine egne ledere ikke er noe demokrati.

Og - Trond Giske - kom ikke en gang til med påstanden om at "det kirkelige statsråd er et like demokratisk organ som kirkemøtet". Du er ikke valgt, du er utpekt - av en statsminister som selv ikke tilhører Den norske kirke. Hvis jeg hadde vært Gelius eller Stålsett ville jeg krøpet langs jorden av skam. De fleste kirkestatsråder etter annen verdenskrig har vært utpekt av ikke-kristne statsministre.

Arbeiderpartiet var i sin tid et moderne parti, båret frem av europeiske frihets- og likhetsidealer - velferdspartiet som lenge før sine konkurrenter innså at menneskelig velferd også innbefatter retten til å velge livssyn. Derfor medvirket partiet til at Borgerlig konfirmasjon og andre borgerlige seremonier ble etablert i et nært samarbeid med Human-Etisk Forbund. Dette samarbeid bidro til en suksess uten sidestykke, og tilførte begrepet velferd en ny dimensjon.

Når Human-Etisk Forbund i dag kaller sine seremonier "humanistiske", er det fordi vi ikke lenger lever i et todelt samfunn - med luheranere på den ene side og ikke-kristne på en andre.Vi har et samfunn hvor hundretusener tilhører andre livssynsorganisasjoner enn Den norske kirke. Human-Etisk Forbund er blitt en aktør blant mange og humansime et markert og anerkjent livssyn med egne kapitler i skolens lærebøker. I samsvar med humanismens grunnleggende ideer tar vi prinsipiell avstand fra tanken om å monopolisere den ikke-kristne livsynskulturen. Vi ønsker ingen "statshumanisme". Vi mener at bare en "åpen og inkluderene" stat (!) kan skape likeverd, toleranse, samvirke og frihet. Dette har nå de fleste politiske partier i Norge forstått.

Kjære Arbeiderparti, vær så snill, tenk om igjen. La trossamfunnet Den norske kirke få sin frihet.