Publisert 22.1.2008

4. februar går fristen for å levere høringssvar til Regjeringens forslag til endringer i KRL-faget i opplæringsloven ut. Rundt omkring i landet er knivene kvesset, og især i KrFs kjerneområder sør og vest i landet er det mobilisert til kamp - i leserinnlegg på leserinnlegg, i pressemeldinger, i kommunestyresaler, i debattmøter og i avisintervjuer. Og det er ikke en hvilken som helst kamp det er snakk om, men selve storslaget for å slå tilbake Regjeringens forsøk på "å radere ut vår tusenårige historie".

Allerede da forslaget fra regjeringen ble lagt fram i begynnelsen av desember, var KrFs nestleder Dagrun Eriksen ute og hisset massene til dåd: "Regjeringen foreslår rasering av KRL-faget slik at det skal være i tråd med Sosialistisk Venstrepartis program. Regjeringen raderer nå ut vår kristne kulturarv i skolen, skritt for skritt", meldte hun i en pressemelding.

Og det var øyensynlig ingen følelsemessig glipp i et overilt øyeblikket, for nettopp denne strategien har KrF stått hardt på videre. Dagfinn Høybråten har for eksempel fulgt opp med uttalelser om de "dramatiske endringer i KRL-faget som vil svekke det kristne verdigrunnlaget i skolen", partiets lokalpolitikere uttrykker høylydte bekymringer for det at det nå "ikke lenger skal tas hensyn til den kristne kulturarven" og det at "kristne verdier gis så liten plass i skolen" eller sågar at "regjeringens forslag til ny lovtekst utraderer kristendommen og referansen til vår tusenårige kristne kulturarv".

At regjeringen nå prøver å finne en måte å etterleve Den europeiske menneskerettskonvensjonens krav om at obligatorisk undervisning skal være objektiv, kritisk og pluralistisk, er farlig:

"Det er et feilspor å ville erstatte denne verdiformidlingen med en slags nøytral informasjon hvor alt er like gyldig. For, der alt er like gyldig, blir fort alt likegyldig," heter det fra KrF om både revidert formålsparagraf og KRL-endringer.

Voila! Med denne stadig gjentatte floskelen har partiet klart å stemple tilhengere av livssynsnøytral verdiformidling som verdinøytrale relativister som synes alt er greit.

Bekymrede leserinnlegg i landets lokalaviser viser at partiet har lyktes i å spre skrekken utover det ganske land, og til og med teologer uttrykker bekymring for at endringene kan innebære at religion forvises til det private rom og at kristendommen havner "i skammekroken som en arv vi helst vil fornekte."

Nylig gikk Hå kommune i Rogaland inn for så drastiske virkemidler som sivil ulydighet mot endringene i KRL-faget. Med åtte mot én stemme har formannskapet i kommunen vedtatt at kommunen skal beholde "det gamle KRL-faget" uansett. En rekke andre KrF-ordførere i Rogaland gir sin støtte til Hå kommunes tiltak.

Og ikke minst nører KrFs kamphandlinger opp under frykten som finnes i store deler av regjeringspartiet Senterpartiets lokale partiapparat.

Utfra språkbruken fra KrF skulle man tro det er planlagt omfattende endringer i KRL-faget, så la oss rekapitulere de konkrete forslagene til endringer:

Kort oppsummert la kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell i begynnelsen av desember fram forslag om at navnet på faget endres fra KRL (Kristendom, religion og livssynskunnskap) til RLE (Religion, livssyn og etikk), at formuleringene i lovbestemmelsen som peker på "grundig kjennskap til bibelen og til evangelisk-luthersk kristendomsforståing og ulike kristne kyrkjesamfunn", og den spesifikke nevninga av kristendom fjernes. Lovparagrafen blir således hørende mer livssynsnøytral ut enn den gjør nå på et formelt plan, mens tolkningen fra kristen-bekymret hold - med KrF i spissen - legger dette ut som at bibel og kristendom fjernes fra faget også reelt sett.

Solhjell signaliserte også at det vil komme endringer i læreplanen, nemlig at dagens bestemmelse om prosentfordeling av mengde mellom de ulike hovedområdene tas bort. Noe som kan høres skremmende ut i et kristent perspektiv, men det heter ganske så klart i høringsnotatet fra regjeringen at "Det vil gå fram av læreplanen at den, grunngitt med det kristendommen har hatt å seie historisk og som kulturarv, skal ha meir stoff om kristendommen enn om andre religionar og livssyn, utan at det er kvalitative skilnader."

Utover endring i prosentfordelingen er det uklart hva slags læreplanendringer som vil komme, og hvor reelle de endringene vil være.

For i høringsbrevet fra departementet understrekes det også at "framlegget i liten grad [har] økonomiske konsekvensar". Og statssekretær Lisbeth Rugtvedt har flere ganger i debatter uttalt at "vi får i hovedsak det samme faget som før. Det vi gjør i denne omgangen, er å bringe faget i tråd med det domstolen i Strasbourg krever. Vi gjør ingen omfattende ting på læreplanen nå. Vi gjør det som er strengt juridisk nødvendig." Det skal ikke engang være nødvendig med nye læremidler.

Disse små grepene - som det kan diskuteres om virkelig er å etterleve dommen fra Strasbourg - innebærer altså ifølge KrF en total rasering av kristendom og vår kulturarv (= kristendom).

Med sin skremselspropaganda driver KrF en giftig verdikamp, hvor partiets lansedragere stempler en kristendomsfiendtlig agenda på sine motstandere. KrF klarer å innbille folk at både HEF og kunnskapsministeren - enten som følge av antikristelige holdninger eller misforstått toleranse for innvandrere - vil renske kristendommen ut av skolen slik at den oppvoksende generasjon skal slippe å høre om kristendommens innhold og betydning i Norge.

Fra et sekulært ståsted er det å håpe at endringene i KRL-faget vil gi et mer objektivt, kritisk og pluralistisk religionsfag - som tar hensyn til at kristendommen ikke er sannhet for alle barn og foreldre - med mye og god kunnskap om kristendommens opprinnelse, utvikling og betydning for norsk og europeisk historie og samtid, både som tro, verdisyn, kultur og maktfaktor. Og som også går inn på andre religioner og livssyn utfra tilsvarende premisser, men selvsagt ikke i like stor grad, og til sammen gir norske barn forståelse og innsikt i den rolle religioner og livssyn spiller i samfunnene våre.

Selve trosopplæringen av kristne barn kan Den norske kirke ta seg av; det har kirka nå fått 150 millioner kroner årlig for å gjennomføre.

Men stortrommedundringen KrF bedriver har nok sin effekt. Mens store deler av den sekulære befolkningen rister lattermildt på hodet av partiets argumentasjon, har de større gjennomslag ute blant kristenfolk som i større grad biter på KrFs skremmebilde av de kulturarv-raserende sekularistene.