I natt ble det klart: Den mest populære amerikanske presidentkandidaten over det meste av verden (bare ikke i Israel, der flertallet av de som hadde gjort seg opp en mening håpet på McCain) viste seg å være den mest populære presidentkandidaten også i USA. USA gjorde valget rundt 8 av 10 nordmenn håpet at de skulle gjøre: Barack Hussein Obama blir landets 44. president.

Dersom jeg skal tippe blir det en stund til noen med mellomnavnet Hussein blir statsminister i Norge. Og jeg kan levere en annen spådom på kjøpet: det blir en stund til neste gang det norske pressekorpset nesten unisont og så tydelig slutter opp under en politiker som kaller seg selv en «hengiven kristen».

Likevel skal jeg gladelig innrømme at Obamas valgseier også gir meg håp.

Kanskje amerikansk venstreside nå vil slutte å dyrke seg selv som et offer? Kanskje grobunnen for den ene vanvittige konspirasjonsteorien etter den andre nå kan bli dårligere? Kanskje kan den selvdestruktive paranoiaen som herjer blant mange amerikanske radikalere endelig svinne hen, og kanskje vil den også fordunste fra norske radikale miljøer?

Joda, jeg vet at det finnes haugevis av konspirasjonsteorier også om Obama. Den som surfer nettet på jakt etter gode historier kan oppdage at han er både radikal islamist og ekstrem marxist. Det går hardnakkede rykter om at han ikke har amerikansk statsborgerskap. Noen påstår til og med at Obama er Antikrist, som - sier de - kommer med løfter om håp og verdensfred, men i stedet skal frembringe ødeleggelse, død og undergang. Selveste Undergangen, faktisk.

Noen av disse teoriene har funnet seg varme hjem hos amerikanske bloggere med sympatier for det republikanske partiet. Det gjelder særlig marxist-ryktet, men det har tross alt blitt hjulpet både av Obamas virkelige forbindelser til forskjellige venstreradikalere og ikke minst av pussigheter som at noen pro-Obama-plakater åpenbart er inspirert av sovjetisk plakatkunst. Frykten for Obamas «sosialisme» eksisterer langt inn i mainstream av det republikanske partiet.

De fleste av Obama-teoriene kommer imidlertid fra «the usual suspects», den samme gjengen som har forsynt verden med konspirasjonsteorier i tiår etter tiår: gærne rasister på den ekstreme høyresiden. De samme folka som ser sorte FN-helikoptre bak hver ås, skumle jøder i Washington og kommunister overalt.

Disse folka har vært sentrale også i å dyrke frem vår tids mest suksessrike konspirasjonsteori: forestillingen om at Bush, Cheney og kompiser selv stod bak terrorangrepene i USA 11. september 2001. Men den teorien har etter hvert slått grundig rot på venstresiden, både i USA og her i Norge. Flere norske aviser og tidskrifter har gitt konspirasjonsteoretikerne spalteplass (som de har takket for ved å sutre over at media ikke slipper dem til). Oslo dokumentarkino fant det for godt å vise konspirasjonsfilmene «Zero» og «Loose Change» på årsdagen for terrorangrepene. Berit Ås - SVs første leder - er blant dem som forfekter tøvet, og hun har faktisk valgt den mest tøvete varianten av dem alle: hun har antydet at tvillingtårnene kanskje aldri ble truffet av fly i det hele.

I denne orgien av anti-amerikanisme karikert til det idiotiske har den ekstreme venstresiden og den ekstreme høyresiden, rabiate amerikanske rasister og selvgode europeisk naivister funnet hverandre. Og i såjorden etter 911-teoriene har andre teorier vokst frem. Hvis man for alvor tror at amerikanske myndigheter er onde og geniale nok til å drepe tusenvis av sine egne borgere for å få et påskudd til å gå til krig, er det ikke vanskelig å forestille seg at de også har andre triks i ermet. Og det er her Obamas valgsseier kommer inn og gir meg håp.

For hvor ble det av unntakstilstanden Bush skulle innføre for å gi seg selv uinnskrenket makt i årevis fremover? Hvor ble det av «falsk flagg»-operasjonen som skulle sikre John McCain-seieren? Hvor ble det av det massive valgfusket? Ikke noe av det skjedde. I stedet fikk vi en finanskrise som - etter manges mening - ga valgseieren til Obama. Det burde gi konspirasjonsteoretikernes maredrømmer en solid ripe i lakken. De har presentert et verdensbilde der det er bortkastet å stemme, siden «noen» uansett vil sørge for at «deres kandidat» vinner. Og så gikk det amerikanske folket hen og stemte på mannen som ikke skulle vinne.

Jeg grøsser ved tanken på hva slags irrasjonelt tøv som hadde blitt servert oss om han hadde tapt valget.

Obamas seier vil vise seg å bli et nederlag for konspirasjonsteoretikerne. Teoriene deres vil gå av moten. Det kommer ikke lenger til å være så enkelt å mistenke amerikanske myndigheter for altomfattende ondskap, og ikke lenger like behagelig. Selv den vanlige og stuerene anti-amerikanismen er nå blitt litt mindre stueren. De som virkelig vil, vil nok ikke ha problemer med å klamre seg til det anti-amerikanske forestillingsuniverset, men budskapet deres ble et hakk mindre salgbart da amerikanerne tirsdag valgte sin første president med afrikanske aner.

Slik sett - i det minste - var tirsdagens valgseier en seier for fornuften.

Øyvind Strømmen bor i en liten vestlandskommune. Han er skribent og selvstendig næringsdrivende. Ifølge ham selv har han brukt altfor mye tid på å lese bøker om religion og politikk.

Diskuter kommentaren på bloggen "Den tvilsomme humanist"

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook