Kontakt
Er skeptisisme et livssyn? Og har det i det hele tatt noe med religion å gjøre? Der er deltakerne på skepsistreffet ikke helt enige. V-h: Cynthia Smith, Marit Simonsen og Alvin Brattli.
Jevnlig møtes norske skeptikere til sosialt samvær og ideologisk prat på Café Sara i Oslo. Fritanke.no ble med en tur.
Helene Lindqvist
Publisert: 21.09.2009 kl 10:16
Sist oppdatert: 21.09.2009 kl 11:16
- Det er åtte år siden to fly krasjet inn i tvillingtårnene i New York. På Café Sara i Oslo har en gruppe skeptikere tilknyttet nettstedet skepsis.no samlet seg over ølglassene. Men tross i alle konspirasjonsteoriene som finnes om hendelsene 11. september, er det ikke så mye snakk om dem denne kvelden.
- Vi er vel gått litt lei, sier Alvin Brattli.
- Drittlei, samtykker Cynthia Smith.
- Skepsis høres kanskje litt surt ut, men vi er ingen negativ gjeng. Det positive er at vi liker vitenskap, sier Anne Vedø. Det er hun som har tatt initiativ til de månedlige kafétreffene, et uhøytidelig sosialt supplement til nettstedet. Idéen fant hun på nettet.
- Jeg oppdaget at lignende foreninger i USA og England har reglemessige pubtreff, og tenkte at det kunne ha vært fint å arrangere noe slikt her også, forteller hun. Treffene annonseres blant annet gjennom Facebook-gruppen Norske skeptikere, og alle som har lyst er velkomne. Midt på bordet har Anne plassert et lite skilt med påskriften "skeptiker-treff". Ingen skal være i tvil om hvilket bord skeptikerne sitter på, om de er innom for første gang.
Til daglig jobber Anne som statistiker i Statistisk Sentralbyrå. Skeptisismen er en hobby, men hun trekker gjerne paralleller mellom sin faglige bakgrunn og de vitenskaplige standardene hun stiller til omgivelsene.
- Det er viktig at noen tar seg tid til å stille de kritiske spørsmålene, sier hun engasjert. Selv er hun interessert i vitenskapelig metode og kritisk tenkning, og er skeptisk til alt som ikke er godt dokumentert.
- For eksempel alternativ medisin, der kan det gå veldig galt om de tar feil, poengterer hun. Men arrogant vil ikke Anne kalle seg:
- Vi kan jo more oss litt, men vi respekterer andre mennesker. Om noen jeg kjenner forteller om noe uforklarlig de har opplevd, er jeg ikke uhøflig.
Ifølge nettstedet skepsis.no er Skepsis en uavhengig sammenslutning av engasjerte mennesker som har som formål å fremme og publisere resultater av kritiske undersøkelser av fenomener som moderne sagn, mirakelberetninger, astrologi, parapsykologi og UFOer. Skepsis skal dessuten være et kritisk korrektiv til fantastiske og dårlig begrunnede påstander i norsk offentlighet.
- Er norsk offentlighet overtroisk?
- Det er mye tullprat i media. Mye rart som burde vært imøtegått og kritisert mer, mener Anne. Som eksempler på norsk overtro nevner hun både Snåsamannen, Märthas engleskole, astrologi og rynkekremer.
- Ja, rynkekremer er vel ikke overtro. Men de fleste kremer lover litt mer enn de kan holde. Dermed er de gode eksempler på hvor lett det er å lure folk til å betale mye for produkter der den påståtte effekten er overdrevet og dårlig dokumentert.
Det er viktig å ta seg tid til å grave og finne ut hva ting går ut på, synes Ketil Froyn. Han er et av de nyeste tilskuddene i skeptikergjengen, og er innom på kafétreff for andre gang.
- Det er morsomt å møte menneskene her, og bra å få vasket meningene mine gjennom filtre. For man skal også være skeptisk til seg selv. Det er lett å ha en egen agenda uten å være klar over det, reflekterer han. Som Anne og Alvin har også Ketil realfaglig bakgrunn. Og aller mest skeptisk er han til alternativ medisin.
- Jeg er skeptisk til alt, men mest til kvakksalvere. Alternativ behandling er en milliardindustri, påpeker han. Alvin og Anne nikker entusiastisk. Ivrig utveksles historier om venner og kolleger som har blitt snytt for penger. Anekdoter om kiropraktikk, homøopati og naturmedisiner. Men hva om de selv ble alvorlig syke?
- Jeg tror ikke jeg ville prøvd alternativ behandling om jeg ble syk. Man må akseptere at ikke alt kan fikses. Men det er jo et dilemma, og jeg er egentlig litt usikker på hva jeg ville gjort om jeg var dødssyk, svarer Ketil.
- Er man syk og desperat nok gjør man det kanskje selv om man er skeptiker, medgir Alvin.
Sjelden heftige debatter
En kunne kanskje tenke seg at en gruppe som kalte seg Skepsis trakk til seg mange kverulanter, og at kafétreff ville føre til høylydte diskusjoner og uoverenskomster. Men det er ikke mye tilløp til konflikter i kveld. Stemningen blant de ti-tolv som har møtt opp er tvert imot svært avslappet. Øl, vin og mat glir ned, og det ser ut til at alle har det trivelig. Fra utsiden framstår skeptikerbordet nok som en helt vanlig gjeng studenter og unge akademikere.
- Det blir mye nikking når dere samles?
- Ja, det er ofte stor enighet blant oss. Det er nesten litt overraskende, men vi har sjelden heftige debatter, og ikke mange sta folk, forteller Anne.
- Til tider kan det nok gå hardere for seg på bloggen på skepsis.no, tilføyer hun.
Ikke et livssyn Men er skeptisisme et livssyn? Og har det i det hele tatt noe med religion å gjøre? Der er deltakerne på skepsistreffet ikke helt enige. Alvin vil først ikke snakke om livssyn.
- Jeg regner meg som ateist, men jeg ser ikke på det som relevant i denne sammenheng, svarer han kontant.
- Skeptisisme er en sinnstilstand. Skeptikere må reflektere og ikke sluke alt rått, det er det viktigste, synes Alvin. Dermed mener han det er fullt mulig å være kristen og skeptisk samtidig. Det gjør Anne også.
- Men selv er jeg ateist, det er det som passer best for meg. Gud og Jesus er ikke godt dokumentert, sier hun. Livssynsmessig vil hun kalle seg humanist, ettersom hun ikke anser verken ateisme eller skeptisisme som noe fullverdig livssyn. Ketil derimot, betegner skeptisisme som sitt livssyn.
- Det handler om grunnleggende verdier og forståelsen av verden. Men jeg har ikke tenkt så mye over det, innrømmer han.
Ingen av de tre later til å være spesielt skeptiske til religion. Skeptikere er ikke nødvendigvis det, forklarer Anne.
- Skeptisk blir jeg først og fremst når religionen trer inn på vitenskapens område. Som når kreasjonistene vil inn i naturfagpensumet i amerikansk skole. Det er ille, sier hun.
Når Ketil forlater de andre for å se Jesus Christ Superstar på teater glir samtalen raskt via hovedrolleinnehaver Hank von Helvete og over til rusomsorg og scientologi.
- De er helt gærne de scientologene. Helt sprøtt, sier Anne.
- Sist jeg så dem sto de på Grønland torg og holdt på med tullet sitt, følger Alvin opp.
Samtalen rundt bordet glir lett. Det snakkes om nyateister og andre ateister, om foredrag på podcast, om KrF og homofile ekteskap. Alvin har hørt om en ny type malaria.
- Ingen tema får være i fred for vår skeptisisme, bekrefter Anne. Når skepsisgjengen er samlet kan de snakke om fenomener så varierte som Bigfoot, UFOer, parapsykologi, synske, helbredere, predikantbransjen, alternativ medisin, kiropraktikk og konspirasjonsteorier.
- Det blir litt dobbeltmoralistisk når konspirasjonsteoretikerne nekter å se motpartens argumenter, kommenterer Alvin.
- Akkurat som deg når du kritiserer naturmedisin?
- Det blir noe annet. Jeg er villig til å tro på at visse typer alternativ behandling fungerer, om jeg får presentert troverdige beviser på det. Anekdoter av typen "jeg føler at det fungerer for meg, så da må det fungere for alle andre også" har overhodet ingen verdi som bevismateriale.
Anne presiserer:
- Vi er ikke mot alt. Vi er for saklig argumentasjon.
FORENINGEN SKEPSIS:
Kilde: skepsis.no
HTML .fb_share_link { PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px }
Del på Facebook
Tid for motvekst?
