For noen år siden ble Daniel Dennett hjerteoperert. Han holdt nesten på å dø. Da han overlevde, var det noen som fortalte ham at de hadde bedt for ham. "Det var jo hyggelig", svarte Dennett; "ofret du en geit også?"

Sammen med Richard Dawkins, Christopher Hitchens og Sam Harris, regnes Dennett som en av "de fire store" i den såkalte nyateistbevegelsen. I helga besøkte han Norge, og holdt foredrag både i Oslo og i Bergen.

- Foredraget mitt handler om hvordan vår unike evne til samhandling i kultur og samfunn har forandret oss mennesker helt fundamentalt, og blant annet satt oss i stand til å stille dette ene spørsmålet som ingen dyr er i stand til å spørre; hvorfor? sier Dennett til Fritanke.no.

Vil ikke ha hijab-forbud

Det er ikke bare som "nyateist" at Daniel Dennett er kjent. Han har i lang tid vært en av USAs mest anerkjente filosofer, og jobber i dag som professor ved Tufts University i nærheten av Boston.

Det er først og fremst gjennom boka "Breaking the Spell: Religion as a Natural Phenomenon" at Dennett har blitt knyttet til nyateistbevegelsen. Hovedanliggendet hans i denne boka er ikke primært å argumentere mot de religiøse trosdogmene, slik Richard Dawkins gjør i The God delusion, men snarere å gi en naturalistisk, dennesidig forklaring på hvorfor religion eksisterer i det hele tatt.

I boka peker han også på en rekke negative effekter av religion. Til tross for dette, synes han at alle må få utøve sin religion så fritt som mulig.

- Det finnes selvsagt noen grenser for religiøs frihet, men jeg synes disse grensene skal være så vide som mulig. Jeg er for eksempel ingen tilhenger av denne franske "forbud mot hijab"-linja, og jeg synes barn skal lære så mye om religion som mulig på skolen. Men samtidig mener jeg at alle religioner bør utsettes for så mye "solskinn" som mulig. Det må med andre ord være lov til å kritisere uten å bli beskyldt for å ville "forby religion", sier han.

Dennett understreker at det kan være vanskelig å trekke grenser for når religionsfriheten bør vike for andre hensyn, men trekker fram ett eksempel der han mener religionsfriheten blir dratt for langt.

- Jeg synes ikke religionsfriheten bør kunne brukes til å holde barn uvitende om grunnleggende fakta om verden. I USA er det mange kristne foreldre som velger å gi barna sine hjemmeundervisning. De kan ikke dekke seg bak religionsfriheten, lære barna opp i kreasjonisme og holde dem unna kunnskap om evolusjon. Det er et overgrep, sier Dennett.

Han tror det er en voksende aksept for ateisme, både i USA og i resten av verden.

- Vi er inne i en veldig positiv utvikling. Stadig flere forstår at det er mulig å leve gode og moralske liv uten noen gudstro. Stadig flere er komfortable med å stå fram som ateister. Det var et gjennombrudd for oss at president Obama nevnte de ikke-troende i tiltredelsestalen sin. Det viser at vi er på rett vei, sier Dennett.

- Når får USA sin første ateist-president?

- Jeg tror vi har hatt mange ateist-presidenter i USA allerede, blant annet flere av våre "founding fathers". Tiden har bare ikke vært moden for at en president kan stå fram som ateist ennå. Men vi er på rett vei. Vi har én åpen ikke-troende kongressmann (Pete Stark) og en som står åpent fram som homofil (Barny Frank). Det er en bra start, og jeg tror vi får se stadig mer av dette, sier Dennett.

Ikke sansen for skrivebordslogikk

Det er spesielt tre typer argumenter som brukes av religiøse når de utfordres til å forsvare gudstro rasjonelt; det ontologiske argumentet, design-argumentet og det kosmologiske argumentet. Daniel Dennett har ikke spesielt sansen for noen av dem.

- De gjør ikke spesielt inntrykk på meg, nei. Jeg synes vel design-argumentet var det sterkeste inntil Darwin kom og forklarte hvordan dette henger sammen, sier han.

- Hva synes du om det kosmologiske argumentet der Gud framholdes som en nødvendig forklaring på hvorfor det finnes noe i det hele tatt, snarere enn ingenting?

- Det er i hvert fall bedre enn det ontologiske argumentet. Men jeg mener det kosmologiske argumentet hviler på en falsk forutsetning om at vår og universets eksistens trenger en forklaring. Hvis noen spør meg "hvorfor finnes det noe snarere enn ingenting", vil jeg heller svare som Robert Nozik, "hvorfor ikke?" Det er ikke gitt at det ene er et noe mer naturlig utgangspunkt enn det andre.

- Religiøse argumenterer for at universet må ha hatt en begynnelse i tid, siden det er logisk umulig å komme fram til dagen i dag hvis fortiden er uendelig og dermed uten en tidsbestemt begynnelse. Hva tenker du om det?

- Jeg har hørt det eksempelet før. De bruker å si at det er umulig for en rekke med dominobrikker å falle gjennom en uendelighet for å komme fram til der vi står i dag. Jeg synes vi skal være forsiktige med logiske argument av den typen, sier Dennett.

Han mener generelt at man bør være forsiktig med å tolke ens egen manglende evne til å forestille seg ting, som en innsikt i en nødvendig virkelighet.

- Det er mange vitenskapsfolk og filosofer som har gjort denne feilen. De innbiller seg at noe er "umulig", men så viser det seg bare at de ikke har prøvd hardt nok. Det eneste man i mange tilfeller påviser gjennom slike logiske øvelser, er ens egen manglende evne til å forstå ting. Og uansett om det skulle vise seg at det finnes en absolutt begynnelse i tid, så er jo dette et veldig dårlig argument for Gud, konstaterer Dennett.

Litt uenig med Dawkins

Menneskelig bevissthet og frie vilje er noe som ofte trekkes fram av religiøse som et argument for at det er noe "guddommelig" ved oss mennesker som ikke utelukkende kan forklares naturalistisk. Dette er spesialområdet til Daniel Dennett. Han har skrevet flere fagfilosofiske bøker om hvordan bevissthet og fri vilje lar seg forene med et rent naturalistisk verdensbilde.

- Fri vilje er slett ingen illusjon, slik enkelte religiøse påstår at "alle vi naturalister mener". Det er evolusjonen som har gitt oss evnen til å heve oss over vår biologiske basis og faktisk ha fri vilje. Men denne frie viljen eksisterer ikke i et vakuum. Den er betinget av det vi mener er viktig, noe som igjen dannes i et samspill mellom det sosiokulturelle systemet vi lever i og vår biologiske bakgrunn. sier han.

Det er et viktig poeng for Dennett at fri vilje ikke noe som ligger i oss uavhengig av kulturen vi lever i.

- Et menneske som har levd hele livet i isolasjon, vil ikke ha noen fri vilje. Den frie viljen er noe vi har et genetisk potensial for, og som utvikler seg i oss gjennom vår interaksjon med andre mennesker, sier Dennett.

Han er kristisk til en del utspill hans ateistkollega Richard Dawkins har kommet med i denne sammenhengen.

- Richard har tidligere uttalt seg i retning av at vår følelse av fri vilje er noe vi bare innbiller oss, men at det egentlig er biologien som ligger under og styrer alt hele tiden. Han har også antydet at vi derfor ikke kan holdes fullt ut ansvarlig for våre handlinger. Jeg er uenig i et slikt syn, sier Dennett, men legger samtidig til at han ikke er helt sikker på om Dawkins fortsatt mener dette.

Dennett trekker fram en scene fra komiserien Fawlty Towers (Hotell i særklasse) der hotellinnehaveren Basil Fawlty (John Cleese) sparker og kjefter på bilen sin for at den ikke vil starte.

- Jeg tror Richard forelsket seg litt for mye i denne scenen. Basil Fawltys handling er jo en kategorifeil. En bil ikke har jo ingen fri vilje, og dermed kan den heller ikke holdes ansvarlig eller kjeftes på.

Dennett understreker at det blir helt feil å betrakte mennesker på denne måten.

- Vi er ikke bare slaver av biologien. Vi har faktisk fri vilje og kan derfor holdes ansvarlig for det vi gjør. Men Richard har altså vært og snust på tanker om at det å straffe mennesker for enkelte handlinger blir omtrent som når Basil står og kjefter på denne bilen som ikke vil starte. Men der mener jeg altså han tar feil, sier Dennett.

Vil helst kalles "bright"
Daniel Dennett er blant de som har stilt seg i front for den såkalte "bright-bevegelsen".

- Jeg tror det er viktig å finne et nytt ord for det å være ateist - et ord som folk ikke assosierer så mye negativt med. Derfor kaller jeg meg en "bright". Vi i Brights-bevegelsen følger samme strategi som da homobevegelsen lyktes i å etablere ordet "gay", forteller Dennett.

Mange blir provosert av navnet på bevegelsen, og synes det er arrogant å gå rundt og kalle seg selv "bright" (intelligent), og dermed implisere at andre er mindre intelligente enn en selv. Daniel Dennett er ikke så bekymret for det.

- Jeg synes det er helt fint at folk blir provosert. Da får vi diskusjon og oppmerksomhet rundt det vi står for. Vi definerer "bright" som "en person som har et naturalistisk verdensbilde", men hvis folk blir provosert av at vi bruker dette ordet, så kan man jo bare lage et tilsvarende positivt ord for de som tror på det overnaturlige (supernatural). De kan jo bare kalles "supers", smiler Dennett.

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook