En naken John Cleese ligger i en stor seng, oppå sin kone. Sengen er strategisk plassert på podiet foran en skoleklasse med kostskolegutter. "And so I'll start by entering, or mounting my good lady wife in the standard way".

Det er Monty Pythons film Meningen med livet som ruller over skjermen på Humanistisk Ungdoms sommerleir. De omtrent 80 ungdommene i auditoriet får se et kjapt og (u)effektivt eksempel på svært demonstrerende seksualundervisning. Sexsketsjen er innledingen til programposten "Filosofisk cafédialog om moral og grenser".

Det er snart en uke siden en toetasjes buss, fylt opp med ungdommer, reiste fra
Humanismens Hus i Oslo, med Rollag i Buskerud som mål. Humanistisk Ungdoms (HUs) sommerleir nærmer seg slutten, etter en uke med foredrag, diskusjon, aktiviteter, lek og moro. Den fjerde sommerleiren i HUs historie har gått av stabelen fra 31.juli til 5. august. I år som i fjor er arrangementet lagt til Numedal folkehøgskole.

"Okey folkens", smiler Hans Christian Nes, rådgiver i HEF, etter at John Cleese har fullført sin akt og latteren har stilnet i salen. "Hva har dette med moral og grenser å gjøre?" Tydeligvis har noen problemer med å fokusere på riktig oppgave, "Ugh, jeg må få bort bildet av min egen lærer i den sengen først", kommer det fra bakerste benk. Flere hender rekkes etter hvert opp, "Han krenker jo seg selv og privatlivet sitt", sier én. Fra sidemannen kommer det kjapt et tillegg "Og konas også".

Flere variasjoner over samme svar blir slengt ut, "Det er jo galt å utsette barn for noe sånt. Han viser liten respekt for elevene." Ingen klarer imidlertid å svare på det repeterende oppfølgingsspørsmålet fra Hans Christian, "Hvorfor er det galt?"

Angrer ikke på HU-leir

"Det å gå til sengs med kona foran en skoleklasse er nok for mange å gå over streken. Men jeg syntes bare det var morsomt," ler 18 år gamle Magnus Christiansen fra Arendal. Han er på leir med Humanistisk Ungdom (HU) for første gang.

Det var da Magnus fant ut at han hadde blitt "snikkristnet" inn i Den norske kirke, at han bestemte seg for å melde seg inn i Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom.

- Før sommeren stod valget mellom HU-leir og en Tae Kwon Do-leir. Nå er jeg hundre prosent sikker på at jeg valgte riktig, sier han til Fritanke.no, i det leiren nærmer seg slutten.

Også 14 år gamle Reidun Jenssen fra Tromsø er her for første gang. Hun konfirmerte seg humanistisk i våres, og fikk gjennom konfirmasjonskurset vite om Humanistisk Ungdom og sommerleiren.

- De aller fleste i gruppa mi sa at de ikke gadd å være med på noe sånt, men jeg fikk litt lyst. Det angrer jeg helt klart ikke på, forteller Reidun, og smilet hennes ser ut til å bekrefte påstanden.

Har du vondt av det du ikke vet?

For at alt skal gå riktig for seg, har Hans Christian satt opp noen regler for hvordan en filosofisk cafédialog skal foregå. Et filosofisk spørsmål settes i sentrum, og man diskuterer dette med fokus på det allmenne og ved hjelp av enkelte eksempler. Noe av det viktigste er å lytte, og ikke bare være opptatt av å tenke på det man selv skal si. Så hva er et filosofisk spørsmål? "Et svevende spørsmål" ble det konkludert med i salen. Deltakerne får selv formulere de filosofiske spørsmålene som skal danne utgangspunkt for diskusjonen.

"Burde vi handle ut fra fornuft eller følelser?", "Når begynner et liv?", "Hva avgjør om en handling er god eller ond?", "Er fullstendig frihet det ultimate for vårt felles beste?". Det kommer inn nok temaer til at diskusjonen kunne ha vart i flere dager. Gjennom demokratisk avstemning blir det vedtatt at spørsmålet "Har man vondt av det man ikke vet?" skal være dialogens midtpunkt. Et konkret eksempel på det litt svevende spørsmålet dukker raskt opp.

"Hvis kjæresten din er utro, og forteller det til deg, så får du vondt av det. Da er det like greit å leve i uvitenhet," mener en av deltagerne. Det er tydelig at utroskap er et eksempel som fenger, og som mange mener noe om. "Det er bedre å få vite det. Da kan man finne en løsning på problemet, i stedet for å bli bedratt og ført bak lyset," er en annen gjengs oppfatning.

Det viser seg at begrensningen til ett spørsmål ikke nødvendigvis fører til at det er nok tid - for denne gjengen er glad i å diskutere og lufte meninger.

- På skolen er det ofte sånn at det er ingen som sier noe hvis vi skal diskutere. Her blir det diskusjoner rundt hvert eneste tema, og det er noe jeg er glad for, forteller Reidun til Fritanke.no.

Selv var hun litt tilbakeholden under selve dialogen,

- Jeg synes det er veldig interessant å høre på hva andre har å si, og lærer masse ved å lytte til diskusjonene. Faktisk så har jeg lært noe nytt uansett hva vi har gjort her.

Hun trekker spesielt fram sex-håndbokforfatter Ida Jacksons programpost som interessant og lærerikt. At jomfruhinnen kun er en myte kom nok som en nyhet for mange under foredraget hennes "Om jomfruhinner".

Fysisk kontakt er viktig for å bli trygg

Det tettpakkede programmet har vært skreddersydd for at ungdommene skal lære mest mulig og ha det gøy rundt temaene kjønn, identitet, seksualitet, likestilling og grensesetting. De første dagene ble i hovedsak brukt som "oppvarming". Gjennom aktiviteter og leker ble deltakerne bedre kjent med hverandre. "Det er mange morsomme leker.

Blant annet en stollek der man må sitte på fanget til hverandre. Det ble mye fysisk kontakt", sier Magnus og smiler. "Jeg tror det er viktig, for da blir vi trygge på hverandre, og er komfortable med hverandre." Han tar deretter et godt tak rundt Reidun for å vise hva han mener.

Gjennom trygghetsaktiviteter og identitetsverksteder var målet at deltagerne skulle bli tryggere på seg selv og hverandre. Det kunne komme godt med når programpostene blant annet bestod av diskusjoner om humanisme og homofili (med Rolf Solheim), de overnevnte mytiske jomfruhinnene, og problemstillinger rundt sex (med Skeiv Ungdom).

- Det virker som det er mange personer her som er trygge på seg selv. Gjennom trygghetsaktivitetene vi har hatt, har også flere blitt det. Det har oppmuntret folk som ikke nødvendigvis ville gjort det av seg selv, til å vise seg fram i gruppa, forteller Magnus ivrig.

Reidun rister litt på hodet.

- Jeg tror at trygghets- og identitetsverkstedet hjalp litt. Men det er nok for det meste gruppa i seg selv som gjør at folk føler seg trygge. Alle er så koselige og åpne her," mener hun.

- Den typen foredrag og diskusjoner vi har hatt, har inspirert meg til å stille spørsmål ved flere ting på egenhånd, svarer Magnus på spørsmålet om hva han sitter igjen med nå når sommerleiren snart er ferdig.

Lærerikt

Det er tydelig at arrangementet har satt spor i deltagerne, og at foreleserne har nådd gjennom med budskapene sine.

- Jeg lærte særlig mye ved Hans Christians innleding om humanisme. Der fikk jeg mange nye tanker om forskjellene mellom mennesker og dyr. Er vi genstyrte roboter, eller er vi dømt til frihet? spør Magnus retorisk og referer til Richard Dawkins og Jean-Paul Sartre.

Det blir mange referanser å hente for de unge humanistene.

- Det er utfordrende å få med seg alt, men da blir jeg tvunget til å konsentrere meg. Og så sitter jeg igjen med mange spennende ting jeg kan sjekke ut etter sommerleiren, legger han til.

- Jeg tror nok det er flere likheter enn ulikheter," sier Dan-Raoul Husebø Miranda, leder i Humanistisk Ungdom, når han blir spurt om forskjellene mellom kristne ungdomsleire og HUs sommerleir.

- De fleste slike leire har mye fokus på det sosiale, men vi har nok et bredere faglig program.

Magnus og Reidun trekker også fram det sosiale som fellestrekk for ulike type leire. "Men jeg har hørt at de er glade i å synge," sier Magnus og ler litt. "Også har de vel et større fokus på Jesus og Gud enn det vi har. Vi bruker sikkert mange av de samme lekene og aktivitetene. Inkludering, dans og moro er nok like viktig for kristne ungdommer."

Dan-Raoul forteller at sommerleiren er det mest essensielle som skjer for Humanistisk Ungdom i løpet av hele året.

- Dette er det som engasjerer folk mest, og som vi vil prioritere høyest av alle arrangementene våre for å få til. Han trekker fram lengden på arrangementet som en av de viktigste faktorene for at leiren er så viktig for rekrutteringen.

- Det blir mer program i forhold til antall timer med reising. Det betyr mer tid til å bli kjent med folk og skape gode nettverk. Da kommer de gjerne tilbake, sier han.

Både Magnus og Reidun forteller at de er svært fornøyde med uka.

- Jeg hadde noen forventinger om en koselig og lærerik uke, men dette overgår alt jeg trodde det skulle være, sier Reidun ivrig og med et stort smil. Hun forteller at hun har fått gode minner og venner for livet.

Magnus synes det er litt for tidlig å planlegge neste års sommer, men har "superlyst" til å komme tilbake.

- Og jeg skal prøve å få med meg mange andre folk. De må se hvor koselig det er her, legger Reidun bestemt til.

De to ungdommene forter seg så tilbake til resten av gruppa. De siste timene med gjengen skal brukes godt og det ryktes at natten blir lang og søvnløs.