I de tre første delene av denne artikkelserien har vi sett på Kreftforbundets promotering av svært tvilsomme og farlige alternative metoder for behandling av kreft - alle enten uten dokumentert effekt, eller dokumentert ineffektive. I denne artikkelen skal vi se på to av de mest kjente, og omdiskuterte, metodene.

Appell til autoriteter

En vanlig logisk tankefeil heter "appell til autoriteter" og handler om at man mener en påstand må være sann fordi en kjent person eller autoritet på området påstår det. Det er klart at man skal lytte til autoriteter, og at deres påstander som regel veier tyngre enn når samme påstand kommer fra en person uten spesiell faglig kompetanse på området, men dette betyr ikke at man skal svelge alt "autoriteter" sier ukritisk. Til syvende og sist er det bare kvaliteten på argumentet som betyr noe, ikke hvem som fremsetter det.

Linus Pauling er en slik autoritet. Med to nobelpriser, en for fred og en for forskning på kjemiske bindingers natur, er dette en person man gjerne lytter til. Spesielt når han av mange regnes for å være det tyvende århundres fremste kjemiker.

På slutten av sektistallet begynte Pauling å interessere seg for idéen om at regelmessig inntak av massive doser vitamin C kunne være gunstig for kroppen, blant annet for å forebygge forkjølelse. Nyere studier har vist at vitamin C sin forbyggende effekt mot forkjølelse er minimal for folk flest, og kan i beste fall forkorte sykdomsvarigheten med noen timer hos spesielt utsatte personer.

Vitamin C og kreft

På syttitallet skiftet fokus til kreftbehandling, og sammen med den britiske kreftkirurgen Ewan Cameron undersøkte han effekten av oral og intravenøs vitamin C som kreftterapi til terminale pasienter. Denne ideen har altså mange kastet seg over i ettertid, og Kreftforbundet promoterer også høye doser vitamin C som påstått effektiv behandling mot kreft. Her snakker vi om virkelig høye doser, gjerne 6 gram eller mer daglig. Og ja, Dette vil helt garantert gi en effekt, men da mest i form av diaré heller enn kreftreduksjon.

Noen undersøkelser antyder at høye doser vitamin C kan skade nyrene, andre antyder at det til og med kan stimulere veksten i kreftsvulsten, og tester på cellekulturer i laboratorier peker i retning av at det kan motvirke effekten til cellegiftbehandling. Det er altså mange usikkerheter rundt skadevirkningene av å innta megadoser av denne antioksidanten. Det man derimot vet med ganske stor sikkerhet etter at mange omfattende studier er utført, er at høye doser vitamin C ikke hjelper mot kreft.

Det finnes likevel en enkeltstudie som popper opp overalt om man søker etter vitamin C som kreftbehandling på internett. Studien ble publisert i 2007 og er den eneste referanse Kreftforbundet også gir for sin vitamin C-fetish. Det fascinerende med denne studien er at man her opererer med doser av vitamin C som er så høye at det må anses som ren cellegift, ikke kosttilskudd. For å oppnå ønsket blodkonsentrasjon må en voksen mann innta rundt 100-150 gram vitamin C daglig. Her snakker vi om så høye konsentrasjoner av vitaminet i blodet at det altså angriper kreftcellene på samme måte som konvensjonell cellegiftbehandling gjør, en behandlingsmetode som Kreftforbundet ironisk nok tar sterk avstand fra.

Selv om studien krever svært høye doser av vitamin C, anbefaler Kreftforbundet vesentlig mindre doser på rundt 6 gram daglig, noe som er fullstendig meningsløst sett i lys av den dokumentasjon de selv referer til. Den omtalte studien viste for øvrig heller ikke at kreftsvulstene ble redusert, bare at deres utvikling ble noe forsinket. Et noenlunde spennende resultat, men sett i lys av tidligere forskning på effekten av vitamin C på kreft, og det har vært mye slik forskning, så er det ingen grunn til å anse dette som noen revolusjonerende ny kreftbehandling.

Også her serverer altså Kreftforbundet bare små fragmenter av sannheten, heller enn å fortelle sine lesere hva den totale mengde av forskning så langt faktisk viser.

Laetrile

Vi har nå sett at Kreftforbundet foreslår mange alternative kurer mot kreft, men den tyngste kanonen er nok likevel laetrile, en modifisert form av stoffet amygdalin som finnes i kjernen på blant annet rå mandler og aprikosfrukt. Laetrile kalles ofte "vitamin B17", selv om det slettes ikke er noe vitamin. Laetrile-promotørene holder likevel fast på vitamin-betegnelsen, fordi da kan man hevde at kreft bare skyldes vitaminmangel, og at den enkle kuren derfor er å innta et "naturlig kosttilskudd" heller enn å gjennomgå grusom cellegift, kirurgi og strålebehandling. Enkle løsninger er alltid det mest attraktive innen alternativbransjen. Dessverre er virkeligheten som regel litt mer komplisert enn det.

Laetrile er vidunderkuren som de aller mest ytterliggående sjarlataner bråker om ved enhver anledning de har, enten det gjelder å invadere direktesendte fjernsynsdebatter eller å fylle nettsider opp og ned om dette stoffets fantastiske, men dessverre bare anekdotiske, effekt på kreft.

Problemet er at det ikke virker. Allerede for 30 år siden ble det gjort en sammenligning mellom pasienter som brukte laetrile og kreftsyke som fikk annen behandling, og studien avslørte at behandling med laetrile ikke viste et eneste tilfelle av positiv effekt. Ingen ble helbredet, og ingen laetrilebrukere fikk kreften stabilisert. Levetiden var nøyaktig like lang som man forventet fra pasienter som ikke mottok noen behandling for kreften. På toppen av det hele ble det avdekket at flere av pasientene opplevde symptomer av blåsyreforgiftning.

Ja, du leste riktig. Aprikoskjerner inneholder nemlig hydrogencyanic, også kjent som blåsyre, og inntar man for høye doser av dette kan det skade organer og være direkte dødelig.

Gode og dårlige studier

Men Kreftforbundet har vel dokumentasjon på at laetrile virker ettersom de kjører så hardt på at dette er en vidunderkur mot kreft? Tja, Kreftforbundet viser riktignok til noen få konkrete referanser, men disse er dessverre ikke mye å skryte av. Her snakker vi om en YouTube-video publisert av Fritt Helsevalg, en artikkel om laetrile også publisert av Fritt Helsevalg, og henvisning til en enkelt vitenskapelig studie. Så la oss se litt på denne studien.

Studien "Antitumor activity of benzaldehyde" av Kochi et al ble publisert i 1980 og viste at av rundt seksti døende pasienter med kreft som ble behandlet med benzaldehyde, et stoff som dannes når laetrile brytes ned, ble om lag halvparten friskere. En annen tilsvarende studie (som Kreftforbundet ikke henviser til) viste noenlunde de samme resultater.

Det høres ganske imponerende ut. Problemet med disse studiene er at de ikke sa noe om hvor lenge effekten varte. Og enda mer påfallende: De fleste av pasientene i studien hadde nylig mottatt cellegift eller strålebehandling, eller mottok det fortsatt mens studien pågikk! Dette unnlater selvsagt Kreftforbundet å nevne. Det er derfor umulig å vite om laetrile har noen positiv effekt basert på disse studiene alene.

I motsetning til hva Fritt Helsevalg og Kreftforbundet påstår er det utført noen rigide studier på laetrile og kreft. I 1978 henvendte det amerikanske National Cancer Institute (NCI) seg til leger og ba dem rapportere inn saker hvor de mente de hadde pasienter som var blitt friskere ved bruk av laetrile. Nittitre saker ble rapportert inn, og 67 av disse var mulige å vurdere. Et ekspertpanel konkluderte med at to av disse 67 pasientene viste god effekt, og fire andre viste delvis effekt ved bruk av laetrile. På grunnlag av disse seks positive tilfellene gikk NCI med på å utføre fase I og fase II kliniske studier.

En fase I-studie er ment for å avdekke hvor trygt et legemiddel er i ulike doser, og i tilfellet laetrile viste det seg å være ganske trygt når det ble inntatt intravenøst eller oralt i ren form hos de seks pasientene som ble studert. To pasienter som åt rå mandler samtidig som de fikk laetrile oralt viste tegn på blåsyreforgiftning.

Fase II-studien ble designet for å avdekke hvilke krefttyper som kunne ha nytte av laetrile-behandling. I studien hadde de fleste bryst-, tykktarm- eller lungekreft, og alle var i god allmenntilstand (ikke terminale). Ingen av pasientene hadde fått annen konvensjonell kreftbehandling den siste måneden før studien. De fikk deretter laetrile oralt i 21 dager, i tillegg til vitaminer, enzymer og en spesialdiett som unngikk koffein, sukker, kjøtt, melkeprodukter, egg og alkohol - helt i tråd med anbefalingene fra Kreftforbundet og Fritt Helsevalg.

Og resultatet? Av 175 pasienter var det bare én enkelt pasient som viste noen form for effekt av behandlingen. De aller fleste pasientene ble målbart dårligere i løpet av behandlingsperioden, og 7 måneder etterpå hadde alle pasientene progresjon av kreften. Noen få pasienter mente de fungerte litt bedre eller følte seg bedre i løpet av behandlingen, men disse effektene vedvarte ikke, og er forventet gjennom placeboeffekt alene.

I motsetning til hva Kreftforbundet hevder er det altså ikke noe vitenskapelig grunnlag for å anta at inntak av laetrile har noen positiv effekt på kreftsvulster, og med tanke på de potensielt farlige bivirkninger blåsyreforgiftning kan gi, er det uansvarlig å anbefale dette som behandlingsmetode.

Ingenting å hente

Enda to alternative behandlingsmetoder mot kreft som dessverre viser seg å være meningsløse. Etter at vi nå har gjennomgått alle de påståtte effektive behandlingsmetodene og livsstilsendringene fra Kreftforbundets nettsider, har vi altså sett at ingen av dem har noen dokumentert effekt, at de fleste er basert på misforstått forskning, og at det ikke finnes et eneste dokumentert tilfelle hvor en kreftsyk pasient har blitt frisk ved å gjennomgå slike kurer.

Det viktigste argumentet Kreftforbundet synes å ha for at eksempelvis laetrile skulle kunne være en god behandlingsmetode mot kreft synes å være fryden over å kunne hevde at legemiddelindustrien undertrykker denne enkle "vitaminbaserte" behandlingsmetoden av økonomiske årsaker. De store, stygge, griske legemiddelfirmaene vil selvsagt heller tjene penger på dyre medisiner enn å la kreftsyke få vite at de kan helbrede seg selv med en vitaminkur.

Konspirasjonsteorier er alltid gode å ha når man mangler solide argumenter, og dette skal vi se mer på i neste og siste artikkel i denne serien.
Følg også Gunnar R. Tjomlids blogg unfiltered perception, der han blant annet blogger om lignende og andre skeptiske tema.