Vebjørn Selbekk synes det virker som om muslimer mener at Muhammeds ære skal forsvares uansett, og at både vold og paragrafer er legitime virkemidler. Det som har skjedd etter at Selbekk og den lille kristne avisa Magazinet havnet i verdens søkelys etter å ha trykket de omstridte Muhammed-karikaturene, har skremt redaktøren.

- I dag brukes paragrafen av muslimer for å hindre en legitim religionskritikk. Da er det på tide å fjerne den, mener Selbekk.

Paragrafen ble videreført i 2004
Så sent som i 2004 stemte Stortinget ned et forslag om å fjerne blasfemiparagrafen. Regjeringspartiene Venstre, KrF og Høyre ønsket den gangen, sammen med Sp og FrP, å beholde paragrafen som en slags sovende beskjed om at det "skal være grenser for hva vi bør finne oss i av gudsbespottelse". De som stemte for å beholde paragrafen var også redd for den signaleffekten det ville gi, om man bestemte seg for å fjerne den.

I 2004 støttet Vebjørn Selbekk denne linja på lederplass i Magazinet. Nå, to år og en karikaturstrid senere, har han ombestemt seg.

Skremt av aggresivt islam

- Det er et paradoks at det skal være lov til å gjøre omtrent hva som helst mot kristendommen, mens man ikke tåler noe som helst når det gjelder islam, sier Selbekk.

Han peker på at blasfemiparagrafen ikke har vært i bruk siden 1933. Den er altså en sovende paragraf. I praksis er det derfor fritt fram for nærmest hva som helst av nedsettende ytringer om religion i Norge, sier Selbekk.

Han legger til at vestens møte med islam utgjør den viktigste kulturdebatten i vår tid. Noe slikt bør man ikke bruke lovgiving for å legge lokk på, poengterer Selbekk.

Selbekk tror resultatet etter hvert vil bli at blasfemiparagrafen fjernes.

- Da jeg argumenterte for å beholde den 2004 var det fordi jeg fryktet signaleffekten av å oppheve den. Men karikaturstriden har fått meg til å endre mening. Det raseriet som muhammedkarikaturene utløste har skremt meg, medgir Magazinet-redaktøren.