- Dere skulle ha gitt prisen til noen som har slitt litt mer. Jeg har bare hatt det gøy og er veldig takknemlig for at jeg har fått lov til å gjøre akkurat det jeg har hatt lyst til i livet.

Dette var Bernt Hagtvet første ord da han gikk opp på talerstolen og takket for Humanistprisen, som hovedstyreleder i HEF, Roar Johnsen, høytidelig overrakte Hagtvet på Britannia Hotell i Trondheim, lørdag.

Det professoren i statsvitenskap fikk prisen for - eller det professoren har hatt det gøy med å gjøre - er sin klare markering av en humanistisk posisjon i spørsmål som gjelder demokrati, menneskerettigheter, ånds- og ytringsfrihet og likeverd for mennesker av ulik tro og kulturbakgrunn.

- Bernt Hagtvet er en aktiv samfunnsdebattant som ikke er redd for å være direkte. Han kritiserte AKP-erne i en frisk debatt for noen år siden. Tidligere i år kritiserte han Human-Etisk Forbund for å ha et ny-autoritært sekulariseringsdriv, sa styreleder Roar Johnsen.

Han overrakte prisen på 50 000 kroner til stor applaus fra Hagtvets familie og venner, nåværende og tidligere generalsekretærer, tidligere prisvinnere, Trondheims varaordfører og inviterte humanister fra Trondheim og Oslo. Med korsang, fløyte- og klaverspill i den barokke speilsalen på Britannia Hotell, hadde Sør-Trøndelag fylkeslag laget en verdig ramme rundt prisoverrekkelsen.

HEF formet livet mitt

Hagtvet fortalte at da han som 15-åring tok toget fra Kongsberg til Oslo for å delta på borgerlig konfirmasjon, forstod han ikke alt Kristian Horn snakket om. Men såpass forstod han at det hele var veldig, veldig viktig. Og da Monna Tandberg sang på selve konfirmasjonsdagen våren 1961, gråt han. Han følte seg løftet opp.

- Det begynte der. Dere har formet mitt liv, sa Hagtvet fra talerstolen henvendt til representanter for Human-Etisk Forbund; Kristin Mile, Lars Gule og Levi Fragell. Deretter fikk alle de ca 60 gjestene (100 med koret) oppleve en engasjert statsviter som gjerne skulle ha snakket i to ganger 45 minutter istedenfor sine tilmålte 20. Hagtvet rakk likevel å si utrolig mye - om den nye verden, om det som truer, om humanismens nødvendighet og om visjoner for framtida.

En ny verden

- Vi befinner oss i et samtidig nærvær til verdens hendelser - til terror, fattigdom, krig og naturkatastrofer. Vi ser det, leser om det og vet hva som skjer - men vi kan ikke gjøre noe med det. Vi står overfor en ny type gjensidig avhengighetsforhold. Når folk fra fattige land vil inn i Europa, ser vi og vet hva som foregår. Vi kan ikke lenger unnskylde oss med at vi ikke vet, for vi er informert, sa Hagtvet, som med punktnedslag i historien og vår samtid, geleidet forsamlingen til å se for seg verden anno 2006.

- Og vi som trodde at verden gikk mot bedre tider. At vi hadde lagt bak oss religiøs fundamentalisme og var på vei til å bli mer sekulære. Slik er det ikke. Vi er mer islamistiske enn før, og vi er mer «kristianistiske» enn før. Det er mer irrasjonalitet, hat og oppisking av religiøse motsetninger nå enn noen sinne. Religionen har kommet tilbake med sitt dyriske ansikt på en måte vi ikke kunne forutse. Det er en helt ny verden, sa Hagtvet og ble mer dystopisk:

- Hva vil skje med våre demokratier? Den politiske sivilisasjon er truet ikke bare i totalitære regimer som Kina og Russland, men også i demokratier som vårt. Populisme blir mer og mer rådende. De demokratiske prinsippene står i fare for å utgjøre bare et skall.

Humanistiske visjoner
Som så mange andre har gjort før ham, kommenterte Hagtvet den endringen som har skjedd etter 9/11, da plutselig menneskerettighetene måtte vike. Ikke bare i USA, men også i Europa.

- Dette er en stor utfordring for en humanistisk tenkemåte. Den har aldri vært mer relevant enn nå, sa Hagtvet etter å ha oppsummert verdens status. Han avsluttet så hele mini-foredraget med å komme med visjoner for Human-Etisk Forbund.

Hagtvet pekte først på det som også Lars Gule har holdt fram som et viktig prinsipp; at hvert enkelt individ har samme rettigheter og likeverd, og at vi humanister derfor må respektere rettighetene til de vi ikke liker.

I tillegg påpekte Hagtvet at HEF må bevare religionskritikken uten å bli golde. At HEF ikke må bli autoritære i sin sekularitet, og at HEF ikke må se ned på religionen, men finne forbundsfeller i religionen fordi det er store overlappinger mellom et religiøst og et humanistisk livssyn.

Til slutt sa Hagtvet at humanister heller ikke må glemme å glede seg over det i religionen som kan gi noe, som for eksempel poesien. Til slutt forsikret prisvinneren de tilstedeværende at han kommer til å kritisere Human-Etisk Forbund også i årene som kommer.