For Den norske kirke spiller det ingen rolle om du er døpt eller ikke, så lenge du er under 18 år og en av foreldrene dine er medlem av statskirken. Da regnes du som "tilhørig" til Kirken. - Vi lot være å døpe barna våre. Da er det provoserende at de fortsatt regnes som "kirkemedlemmer", sier Tone Kvenild.

Av Even Gran
Publisert 1.12.2006

Barn som ikke er døpt blir automatisk registrert som "tilhørig" i Den norske kirke, såfremt en av foreldrene er medlem av statskirken. Registreringen skjer helt av seg selv ved fødselen. Foreldrene må selv ta kontakt med kirken for å forhindre dette. Og ved utmelding holder det ikke bare at én av foreldrene ønsker det. Da må foreldrene "i fellesskap" være enige for å få barnet ut av kirkeregisteret, står det i loven.

Hvis barnet ikke blir døpt, skal den «tilhørige» strykes fra kirkens medlemsregister når vedkommende blir 18 år. Hvorvidt dette kommer til å skje, vet vi ikke ennå. Ingen av de "tilhørige" dette gjelder er ennå fylt 18 år. Ordningen ble innført i 1998, samtidig som Kirkens medlemsregister ble opprettet.

I desember 2005 skrev Human-Etisk Forbund (HEF) et brev til Kirke- og kulturdepartementet og klaget på denne praksisen. Brevet peker på det urimelige i at foreldre som velger å ikke døpe barnet sitt, likevel får barnet "innmeldt" i kirken.

- Dersom foreldre ikke bærer sitt barn til dåpen, må dette være det klareste uttrykk for at de ikke ønsker noen tilhørighet til Den norske kirke for dette barnet, slås det fast i brevet. Det pekes også på at dette er en krenkelse av den enkeltes religions- og organisasjonsfrihet. HEF stiller videre en rekke spørsmål for å klarlegge hvilken status disse "tilhørige" har i forhold til de som er fullverdige medlemmer.

I sommer svarte Kirke- og kulturdepartementet på dette brevet. Departementet ser ikke noe problematisk med ordningen. Departementet viser til boka "Livssynsfrihet og menneskerettigheter" av Hans Eide Aarre, der det står at ordningen med tilhørighet ikke er noe problem i forhold til menneskerettighetene siden foreldrene har full rett til å melde barnet ut av Kirkens register.

Departementet kommenterer ellers ikke de mange prinsipielle innvendingene mot ordningen HEF tar opp, som for eksempel at det bare kreves én forelder for å melde barnet inn, noe som i tillegg skjer automatisk, mens det kreves en aktiv handling og enighet fra begge foreldrene for å melde barnet ut.

Overraskende og sjokkerende
Tone Kvenild fra Trondheim har to barn født i 2004 og 2006. Hun og samboeren valgte å ikke døpe barna sine i Kirken fordi de syntes barna selv bør får bestemme eget livssyn når de er gamle nok til det. Kvenild er utmeldt av statskirken mens samboeren hennes (barnefaren) er medlem. Hun visste ingenting om at barna hennes er "tilhørige" i Kirken, og reagerer med vantro når Fritanke.no forteller hvordan dette fungerer.

- Hva?! Dette var svært overraskende. Jeg er nærmest sjokkert, bryter hun ut.

Kvenild liker dårlig at valget om la være å døpe barna ikke blir respektert av staten.

- Her har staten tvangsinnmeldt barna våre i Kirken, mot vår vilje. Det er høyst betenkelig at noe slikt kan skje i et moderne samfunn som Norge, slår hun fast.

Kvenild lurer på om det er hun som har gjort en feil her. Burde hun ha orientert seg bedre om hvilke regler som gjelder? Etter å ha tenkt seg om, synes hun likevel det er urimelig at hun skal lastes for det som har skjedd.

- Vi har jo aldri fått noen orientering om dette. Det er virkelig ikke vår feil. Jeg føler meg ført bak lyset når det i praksis holdes tilbake opplysninger for oss som gjør at barna våre blir tvangsinnmeldt i Kirken, sier hun.

Kvenild reagerer også på urettferdigheten som ligger i den automatiske innmeldingen.

- Dette fører til at Kirken får flere medlemmer enn den ellers ville ha hatt, sier hun, og legger til at Kirken burde oppføre seg som alle andre organisasjoner og ha aktiv innmelding.

Kvenild reagerer også på urettferdigheten i at det bare trengs bare én forelder for å få et barn innmeldt i Kirken, mens begge må være enig hvis barnet skal meldes ut.

- Dette er nok en systematisk urettferdighet. Denne skjevheten i kombinasjon med den passive, automatiske innmeldingen sikrer at Kirken får mange flere medlemmer enn hvis folk hadde vært nødt til å melde seg inn aktivt, sier hun.

En rent praktisk ordning

Da Fri tanke snakket med seksjonssjef Gisle Nødtvedt i Kirkens medlemsregister i mars i år, fortalte han at det ikke er noen teologiske grunner til at man registrerer "tilhørige". Årsakene er rent praktiske.

- De aller fleste av de som registreres som "tilhørige" skal jo døpes likevel, konstaterte han.

Nødtvedt bekreftet ellers at de "tilhørige" regnes inn som en del av kirkens medlemsgrunnlag. Dermed svarer han på ett av de spørsmålene HEF stiller i brevet. Han tror imidlertid ikke eksistensen av disse ikke-døpte «tilhørige» bidrar i noen særlig grad til å blåse opp medlemstallet i kirken, slik HEF antyder. Dette dreier seg om svært få, tror han.

Nødtvedt sammenligner ellers ordningen med "tilhørige" med den praksisen HEF har med å regne medlemmers barn inn i medlemsgrunnlaget. Dermed har også HEF en slags ordning med "tilhørighet" for mindreårige, mente han.

Seksjonssjefen innrømte imidlertid at det er en viktig prinsipiell forskjell på å bli automatisk meldt inn i et trossamfunn uten å få vite noe om det, og det å aktivt melde seg inn i en organisasjon og deretter frivillig oppgi hvor mange barn man har, slik HEF praktiserer det. I HEF får alle tilknyttede barn et brev når de blir 15 år, med tilbud om å melde seg inn i forbundet. Hvis de ikke svarer blir de automatisk utmeldt.