70 prosent av innvandrere fra muslimske land er sjelden eller aldri i moskeen. Nå tar Sara Azmeh Rasmussen initiativet til et nettverk for moderate muslimer i Norge. Shabana Rehman tror et slikt nettverk kan gi et viktig bidrag til den offentlige debatten.

Tekst: Kirsti Bergh
Publisert: 23.2.2007

Nær 70 prosent av innvandrere fra muslimske land er sjelden eller aldri er i moskeen, ifølge en TNS gallup-undersøkelse fra 2006. Det kan tyde på at denne gruppa ikke er så religiøse som man kan få inntrykk av gjennom mediene, som har en tendens til veldig ofte å plukke ut mer eller mindre konservative imamer som talspersoner for "alle innvandrere fra muslimske land".

Ifølge dagens Klassekampen starter Sara Azmeh Rasmussen og fem muslimske menn nå et nettverk for moderate muslimer. Planleggingen av nettverket er på et tidlig stadium, men Azmeh Rasmussen bekrefter overfor avisa at hun har vært i kontakt med politikeren Naser Khader som tok initiativ til det danske Moderate muslimer.

- Jeg tror vår gruppe vil være mer sekulær enn Demokratiske Muslimer, sier hun til Klassekampen.

Azmeh Rasmussen betegner seg selv som sekulær muslim og medlem av Liberalt laboratoriums arbeidsgruppe om islam og det liberale samfunn. Hun skriver også kommentarer for Fritanke.no.

Fri tanke har vært i kontakt med Azmeh Rasmussen, men i samråd med de andre medlemmene i nettverket ønsker hun ikke å gi ytterligere kommenterer om saken foreløpig.

Ønsker tiltaket velkommen
Skribenten og stand up-komikeren Shabana Rehman har lenge vært en sentral, for ikke å si den sentrale sekulære stemmen med muslimsk bakgrunn. Hun er ikke en del av nettverket, men ønsker det velkommen.

- Det er flott at dette initiativet nå også kommer i Norge, men det må ikke være en gruppe som er presset fram for å unnskylde seg, understreker hun.

Utfra den kjennskapen hun har til det danske initiativet Moderate Muslimer, tror Rehman et slikt nettverk kan gi et viktig bidrag til den offentlige debatten.

- Moderate muslimer og Naser Khader har hatt viktig innflytelse på den offentlige debatten i Danmark, noe som faktisk har bidratt til å dempe polariseringen i den danske debatten. Det har også gjort at mullaene ikke lenger blir intervjuet som om de snakker på vegne av alle og er avgjørende for hva alle muslimer mener.

Rehman mener Moderate muslimer i Danmark har motvirket båstenkningen om at muslimer er en ensartet gruppe, og at de nå gjør det lettere å se at at muslimene består av forskjellige nasjonaliteter, har mange meninger og varierende grad av religiøsitet. Hun tror et slikt nettverk kan ha potensial til å bidra på lignende måte i Norge.

Rehman mener norske medier ikke har vært så flinke med kilder.

- Hvis de skal ha en uttalelse i forbindelse med for eksempel en terrorsak, finner de ofte den kjipeste, mest konservative imamen. Derfor er det bra hvis flere stemmer kan komme fram. Jeg tror det vil gi mer spennende debatter, mer vidsyn.

- Demokratisk er det veldig bra at et sånt nettverk dukker opp, men heller ikke et slik nettverk kan representere alle, påpeker hun.

- Hva slags potensial for vekst har slikt nettverk - eller organisasjon, hvis det etableres?

- Jeg vet ikke. Jeg oppfatter at flere og flere heller ønsker at tro skal være noe privat. Men jeg tror en slik organisasjon kan være en støtte for folk som opplever at de blir forfulgt eller fordømt for sine personlige valg - eller mener det er feil å bruke religion for å forfølge og fordømme - og samtidig ønsker å fortsette å være muslim og være del av det muslimske fellesskapet. Det tror jeg også det er behov for, at man ikke lar fundamentalismen dirigere hvem som er utenfor og innenfor.

- Og en gruppe som kan være med å bidra til en åpen og fri refleksjon over spørsmål knyttet til hva religion er, hva frihet er, vil kunne ha en svært viktig funksjon. For det er svært mange spørsmål det ikke er lov å stille i moskeen, på grunn av tradisjon og tabu.

- Vil det være farlig for dem å etablere dette nettverket?

- Hvis det er farlig, er det enda viktigere at de gjør det. Jeg tror ikke det er farlig for dem, men de kan risikere å få mye kjeft. Det er en hel rekke problemstillinger de vil måtte forholde seg til - kvinnefrigjøring og hijab-bruk, retten til kjæreste, spørsmål om valg av egen karriere og sånn. De vil kunne delta ofte i debatten. Slik vil de få innflytelse og plass i mediene, noe som vil virke truende for de med et mer konservativt syn. Samtidig vil det kunne utfordre miljøene til å åpne seg mer.

Selv er Rehman mer opptatt av å være en fri, selvstendig stemme enn det å ha et slik nettverk, men ser ikke bort fra at hun vil delta hvis nettverket arrangerer debatter.

Fritanke.no forsøkte å få en kommentar fra Walid Al-Kubaisi til denne saken, men han ønsket ikke å uttale seg.